For noen uker siden tok styreleder Jan Erik Pettersen i Grøset Trykk AS opp problemstillingen med offentlige innkjøp av grafiske produkter i utlandet. Det er en kjent sak at mange trykksakbestillinger blir effektuert i andre land, spesielt i Baltikum, og det er også en uttalt mistanke i deler av bransjen om at enkelte av disse oppdragene utføres av aktører som ikke har de samme krav til etikk, arbeidstakeres rettigheter osv som norske bedrifter. Dette skaper i følge kritikerne skjev konkurranse og dermed store utfordringer for den norske grafiske industrien, som er hardt presset fra før.
Pettersens behov for en avklaring om norske myndigheters holdning til utenlandsk produksjon av norske, offentlige trykksaker, fikk gehør i Høyres Stortingsgruppe, som rettet et skriftlig spørsmål til næringsminister Trond Giske i Spørretimen. Spørsmålet ble gjengitt i sin helhet her på agi.no. Næringsministerens svar foreligger nå, og Jan Erik Pettersen er ikke verken overrasket eller imponert.
Som forventet
– Giskes svar var i grunnen som forventet, sier Pettersen.
– Statsråden viser til St. Meld. 13 om Aktivt eierskap, der det ikke foreligger krav til helt eller delvis statseide bedrifter om å benytte seg av norske leverandører. Giske presiserer at ” I selskaper hvor staten er eier forventer vi at selskapene har et aktivt forhold til at underleverandører utfører sin virksomhet innenfor de lover og regler som gjelder”. Han peker også på EØS´ terskelkrav, der ett av de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser er at oppdragsgiver ikke skal diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet. Spørsmålet er om dette blir håndhevet på en skikkelig måte, sier Pettersen.
Giskes svar kan leses i sin helhet bakerst i artikkelen. Pettersen har lest det, og føler nå at han så langt har gjort sitt.
– Problemet er belyst og tatt opp på høyt plan, og noe særlig mer kan jeg ikke oppnå som privatperson. Det er vanskelig å komme videre, blant annet fordi kontrollen og dokumentasjonen Giske refererer til, ikke er lett tilgjengelig for alle partene i en anbudsprosess. Nå overtar NHO Grafisk denne saken for videre oppfølging. Det er mest naturlig å bruke bransjens eget fagorgan i saker som dette, sier styreleder Jan Erik Pettersen i Grøset Trykk AS.
Her kan du lese hele svaret fra Næringsminister Trond Giske:
Regjeringen la 1. april i år fram Meld. St. 13 2010-2011 Aktivt eierskap. Det går her fram at i henhold til selskapslovgivningen er det selskapenes styrer og ledelse som skal ivareta selskapets interesser, også i selskaper hvor staten er hel – eller deleier. Vi vet at en rekke norske selskaper med internasjonal virksomhet har betydelige ringvirkninger i Norge gjennom leveranser fra norske underleverandører. Det foreligger imidlertid ikke noe pålegg om at selskaper skal benytte seg av norske varer og tjenester i sin virksomhet. I selskaper hvor staten er eier forventer vi imidlertid at selskapene har et aktivt forhold til at underleverandører utfører sin virksomhet innenfor de lover og regler som gjelder. Spesielt er vi opptatt av at selskapene respekterer og fremmer et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder ivaretas og arbeidstakerne gis en lønn man kan leve av. Det er spesielt vist til ILOs åtte kjernekonvensjoner. Regjeringen forventer at selskaper som har internasjonale leverandører eller forretningspartnere, vurderer å inkludere forhold knyttet til arbeidstakerrettighetene i sine retningslinjer for samfunnsansvar. Ut fra den grunnleggende rolledelingen mellom eier og styre skal ikke staten som eier kontrollere enkeltbeslutninger i selskapene. Regjeringen legger opp til at selskapene følger det såkalte ”følg eller forklar” – prinsippet. Slik bør selskapene i sin rapportering av samfunnsansvar opplyse om i hvilken grad deres arbeid stemmer overens med de forventninger og retningslinjer som er satt. Spørsmålsstilleren har trukket frem ett eksempel; Vinmonopolets innkjøp av trykkeritjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har informert meg om at Vinmonopolet opplyser at anskaffelsen om trykkeritjenester til AS Vinmonopolet ble kunngjort i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser del III ”anskaffelser over EØS-terskelverdi”. Et av de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser er at oppdragsgiver ikke skal diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, jf. § 5, 5. ledd, bokstav a. Tildelingskriteriene ble gitt i det publiserte konkurransegrunnlaget, og tilbudene ble evaluert i forhold til disse kriteriene. Valg av tilbyder ble tilkjennegjort i brev av 15. april 2011. Vinmonopolet har opplyst at de ikke har mottatt skriftlig klage innen klagefristens utløp, kun spørsmål om hvordan evalueringen var utført, samt krav om innsyn i vinnende tilbud. Vinmonopolet har videre informert om at valgte tilbyder har bekreftet og dokumentert at virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (gjennom en HMS-erklæring). Tilbyder har akseptert de etiske krav i kontraktsvilkårene, som bl.a. omfatter menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter osv. De har også utfylt egenrapporteringsskjema rundt etisk handel, som regulerer forhold bakover i leverandørkjeden med oppfølging og kontroll ved bruk av underleverandører, alt i overensstemmelse med Vinmonopolets krav angitt i konkurransegrunnlaget. I tillegg har tilbyder signert Vinmonopolets egne etiske retningslinjer. Vinmonopolet stiller miljøkrav til tilbyder, og tilbyder viser at de både er ”svane-” og ”EU-blomst”-merket og dokumenterer et PEFC-sertifikat (som bekrefter at papiret kommer fra et bærekraftig skogbruk). Vinmonopolet understreker at alle leverandører som leverer tilbud til Vinmonopolet, blir sjekket på samme måte for tilsendt dokumentasjon og kravene gitt i konkurransegrunnlaget. Når det gjelder norsk næringsliv generelt, forutsetter regjeringen at bedrifter følger de lover og regler som gjelder i Norge. For at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig framover, må vi produsere og eksportere varer som krever høy grad av kunnskap, som er basert på vår spesielle kompetanse, og varer og tjenester som kommer til å være lønnsomme i framtiden. Vi må også klare å omstille oss og hele tiden finne de områdene og virksomhetene hvor ressursinnsatsen har høyest avkastning. Regjeringen ønsker å bidra til utvikling av innovativ, bærekraftig næringsvirksomhet. Vi er opptatt av å ha nær dialog med næringslivet om gode og forutsigbare rammebetingelser for verdiskapingen. Vi vil føre en politikk som sikrer nyinvesteringer og utviklingen av lønnsomme arbeidsplasser i norsk næringsliv.
