I Danmark er Grafisk Arbejdsgiverforening i ferd med å tape kampen mot en ny reklameavgift som er ment å redusere papirforbruket. Denne nye skatteministeren er hellig overbevist om at papir er et miljøskadelig produkt. Han har tydeligvis ikke satt seg godt nok inn i materien. Det er ikke kommet signaler om en liknende avgift i Norge, men det er sikkert lurt å være på vakt. Det er mange papirmotstandere, og enda flere som bygger sine konklusjoner på antakelser – ikke på kunnskap.
Den grafiske bransjen var tidligere blant miljøverstingene. Men fra 90-tallet og til nå er det neppe noen bransje som har angrepet miljøproblematikken mer offensivt, både i Norge og internasjonalt. Det er lagt ned store ressurser i utvikling av systemer for gjenvinning og resirkulering. Trykkeriene har innført strenge interne regimer mht energibruk, avfallshåndtering, papiranbefalinger og fjerning av kjemikalier i produksjonen. Maskinindustrien har utviklet miljøvennlige trykkfarger og blekk. Bare for å nevne noe. Den grafiske bransjen har all grunn til å være fornøyd med seg selv og sin miljøsatsing. Dette arbeidet fortsetter selvsagt.
Slaget i Danmark står om to forskjellige virkelighetsforståelser. Det er utrolig enkelt og logisk å argumentere for at papir er miljøskadelig. Vi har jo PCer og digitale løsninger som ikke bruker noe som helst. Har du hørt Gaute Hartberg i NHO Grafisk Miljøutvalg forklare dette litt nærmere, får du et mer nyansert syn på saken. For hva legger en PC igjen av CO2 etter utvikling, produksjon, markedsføring, transport, bruk og destruksjon? Et hav. Man kan ikke sammenlikne produkters miljøpåvirkning uten å vurdere hele bildet. Det er rett og slett en litt gammeldags miljøtankegang. Papirindustrien og trykkeriene bidrar forsvinnende lite til CO2-produksjonen vi ønsker å redusere. Frakt av langreiste trykksaker er et mye større problem. Og reiser du med fly, er du nesten ikke meningsberettiget i denne sammenhengen.
Det lages et utall sammenlikninger og utredninger på dette området rundt om i verden. En undersøkelse fra Sverige i 2007 tok utgangspunkt i ulike fritidsaktiviteter og hvordan disse belastet miljøet med CO2. Jeg går ikke god for tallene fire år senere, men håper at de løfter nok øyenbryn til å forhindre at noen her til lands får den absurde ideen om å avgiftsbelegge papirbasert reklame. Spesielt den som er produsert i nærmiljøet.
Pocketbok 0,8. Leie video 2,4. Konsertbesøk 3,9. CD 4,0. Teaterbesøk 9,6. Blomsterbukett 11,9. Flyreise til Thailand 770,0.
(Fra Svensk Bokhandel, FOI-Försvarets Forskningsinstitut, Computer Sweden, Gartner, Skog & Industri)
Andre beregninger viser at et årsabonnement på en avis gir 12 kg CO2 – med andre ord det samme som en blomsterbukett.
Det er lov å sammenlikne epler og pærer. Men det er ikke smart å konkludere på grunnlag av det.
Giganten Manroland kastet inn håndkleet sist fredag. Det er blant ukas triste nyheter. Men det er hyggelige ting også. God lesning!
Lasse Andreassen
Redaktør
