Noe å tenke på i disse Drupa-tider: Nordmenn er ofte omtalt som de beste i verden når det gjelder engelsk som fremmedspråk. Dette er ikke lenger tilfelle, i følge en undersøkelse gjennomført av EF Corporate Language Learning Solutions. Undersøkelsen viser at det er rom for forbedringer på en rekke områder.
Gjennom norske læreplaner har engelsk vært første fremmedspråk siden 1982, så det er ikke overraskende at nordmenn har stor selvtillit når det gjelder engelskferdigheter. Læreplanene bidro til å sikre norsk ungdom en topplassering i en nylig gjennomført undersøkelse. EF Education First gjennomførte engelskkonkurransen Global English Challenge, en konkurranse hvor norske skoleelever kom på 2. plass, kun slått av Danmark.
Problemet er at engelskferdighetene ikke blir ivaretatt når ungdommene går inn i arbeidslivet. Gjennom en undersøkelse av 2500 voksne har EF Education First funnet overraskende resulater. Snittet blant nordmenn er nivå 10, hvilket samsvarer med den lavere delen av nivå B2 i the Common European Framework (CEFR). Dette er et rammeverk utviklet av EU for å beskrive studenters ferdigheter innen fremmedspråk. I følge CEFR, er nivået B2 definert som øvre middels, altså at en blant annet kan forstå hovedtrekkene i en kompleks tekst. Dersom en person skal defineres som flytende i et fremmedspråk, må de teste til nivå 13 eller høyere, Nivå C1 – Avansert i henhold til CEFR. Undersøkelsen viser at kun 5,35 prosent av alle nordmenn som kan defineres som flytende.
Resultatene er urovekkende for ansatte i et land der de fleste jobber krever høyere utdanning, og der engelsk anses som et grunnleggende krav. Nordmenns skriftlige egenskaper er gode, men i en verden hvor verbalkommunikasjon og evnen til å etablere internasjonale relasjoner øker, så er evnen til å lytte en kritisk suksessfaktor. Sviktende engelskferdigheter kan føre til tap av internasjonale kontrakter, kvalitetssvikt i produksjonen eller at nye muligheter ikke fanges opp i det hele tatt.
I følge Thomas Astrup i EF Corporate Language Learning Solutions, er nordmenns gode, grunnleggende engelskferdigheter en av årsakene til problemet.
– Nordmenn har en tendens til å tro at deres engelsk er god nok etter avsluttet skolegang, og vi er derfor ikke bevisste på å ivareta eller utvikle våre ferdigheter i arbeidslivet. Dette fører til at at gapet mellom faktisk kunnskap og antatt kunnskap er langt større enn mange tror. Næringslivet bør identifisere eventuell kunnskap i organisasjonen, for så å ta grep for å dekke gapet innen det gir negative konsekvenser.
