Det er mange nasjonaliteter på Drupa, og det er påfallende mange kinesere. Kina er i kraftig industriell vekst, og har for lengst kastet sine øyne på mer lukrative markeder i vest. De har utvilsomt også mye å fare med; billig arbeidskraft, arbeidsomme og samvittighetsfulle arbeidere, dyktige ingeniører og rimelige råmaterialer. Ikke minst er det en kjensgjerning at de er flinke til å kopiere og etterlikne andres produkter. Siden de virker habile på ren mekanisk produksjon, kan det utvilsomt bli gode produkter gjennom denne metoden. De som lager originalproduktene har jo allerede gjort alle feilene og rettet dem opp i forkant.
I bakleksa
På enkelte punkter ligger dog kineserne langt etter. De mangler innovatører – ref den omfattende kopivirksomheten. De forstår ikke vestlig kultur og er håpløse når det gjelder alt som har med markedsføring å gjøre. Og de har rett og slett ikke filla greie på design. Flere maskiner jeg har sett på de siste dagene virker godt skrudd sammen. Men kineserne lever på mange måter i den fasen vi var i da den industrielle revolusjonen startet rundt forrige århundreskifte: Virker det, så selger det. Det minner meg litt om tsjekkiske trykkemaskiner på 70-tallet – støpejern, fettglinsende smørenipler og pussegarnfiller overalt. Men de dundret og gikk ufortrødent. De fleste konstruksjonene kineserne viser fram, er blottet for deksler og unødig pynt. Kabler og væskebeholdere er stappet innunder skroget, og det hele ser både uryddig og farlig ut.
Planmessig deltakelse
Kinas massive Drupasatsing er neppe tilfeldig. Den er åpenbart satt i scene av et handelskammer eller noe i den dur. Den er planmessig og organisert, men amatørmessig og uprofesjonell sett med vestlige øyne. I mange av hallene har Kina sin egen merkede avdeling, der 8-10 utstillere viser hva de har å by på fra knøttsmå stands. Her er det så mye rart å se at jeg nesten blir rørt. Et eksempel: En stand med absolutt minstemål er betjent av det som antakelig er mann og kone. De er på plass fra et kvarter før åpningstid til en halvtime etter at dørene er stengt. Midt på gulvet står det en falsemaskin. I hjørnet sitter mor og far på en plaststol og spiser pommes frites fra en kiosk utenfor messeområdet. Der er det billigere mat, og kineserne er disiplinerte og spiser ikke lunsj andre steder. Salgsmateriellet er kopiert opp på moderat til dårlig engelsk, og veggene er rensket for budskap, bortsett fra firmanavnet utsåret i isopor. Jeg får lyst til å legge disse menneskene i en skoeske med bomull og være snill med dem.
Plater og folier dominerer
Selvsagt fins det også større kinesiske virksomheter med et sortiment og en presentasjon som er til å leve med, men også disse ville ha tjent på et kurs i vestlig tankegang. Foruten grafiske produksjonsmaskiner av alle slag, er det CTP og substrater av alle slag som kineserne virker mest oppsatt på å få et bein innenfor på det internasjonale markedet. Svært mange presenterer produkter innefor disse segmentene, uten at det fører til spesielt stor trengsel rundt deres stands.
Usikkerhet i markedet
Vil kineserne lykkes med sitt markedsframstøt? Vel, de lærer utrolig fort og kommer sannsynligvis også til å kopiere vestlig markedsføring og messeeksponering før neste Drupa i 2016. Spørsmålet er om de klarer å opparbeide den nødvendige troverdigheten i markedet. De har en jobb å gjøre. Flere bransjefolk AGI snakket med etter deres besøk på kinesiske stands uttrykte omtrent det samme: ”Produktene ser for så vidt ut til å fungere OK, og de har fristende lave priser. Men jeg er usikker på kvaliteten i det lange løp. Ikke minst er det langt til Kina. Hvordan vil det være med reservedeler og service?”
SE FLERE BILDER UNDER!
