Selvpublisering er ikke bare for de som opplever å bli refusert av forleggerne, men benyttes av forfattere som skriver om emner som er for snevre til å ha den type allmen interesse som forlagene er ute etter. Det kan være bibliografier, diskografier, familiehistorie, egne master- og bacheloroppgaver eller spesielle temaer som har kultstatus, men som ikke er tjent med distribusjonsnettet som de etablerte bokhandlere og kjeder tilbyr.
Vanligvis forbider man selvpublisering med digitale e-bøker for nettbrett som iPad eller Samsung Galaxy Tab eller for lesebrett som Kindle og andre, men trykkerier opplever i stadig større grad å få i oppdrag å trykke papirbøker i små opplag. Mange knytter seg også opp til en print-on-demand tjeneste, hvor det ikke produseres flere bøker enn det til enhver tid er etterspørsel (ordre) etter. 40 prosent av e-bokinntektene på Amazon.com utbetales til selvpubliserte forfattere, ifølge Author Earnings Report. Amazon.com er nettstedet hvor 67% av USAs e-bøker blir tilgjengeliggjort fra.
Talsmenn innenfor forlagsbransjen i USA har i det siste kommet med uttalelser om at selvpublisering har stagner og at e-boksalget var en bølge som er på tilbaketog, men Author Earning Report for januar 2015 konkluderer med at disse uttalelsene er basert på dårlige data, for eksempel har man ikke tatt med i beregningen bøker som ikke er ISBN-katalogisert, og disse utgivelsene skal etter sigende utgjøre en andel på 30% i USA. I Norge har nettstedet Ebok.no nå 164 selvpubliserte bøker, antallet i juli i fjor var litt over 70, altså mer enn en fordobling i løpet av disse ni månedene. Cappelen Damm lanserte i slutten av 2013 nettstedet Digitalbok.no, i mai 2015 vil dette bli overført til Tanum.no.
Forfattere får også mer av kaka når de velger å egenpublisere sine bøker, ettersom forlagets fortjeneste blir forfatterens. Riktignok må forfatterne selv sørge for at deres potensielle publikum får høre om deres utgivelser, men de har også ofte en bedre formening om hvem deres publikum er, og hvilke kanaler det bør promoteres gjennom. Med fremveksten av sosiale medier som Facebook, som har et finmasket nettverk med klart definerte brukergrupper og brukeropprettede spesialgrupper er ofte forfatterne selv ledende aktører (skrivende mennesker som de er) i de gruppene som er opprettet rundt de spesialfeltene bøkene konsentrere seg om.
Eksempel: I år er det 50 år siden The Beatles’ andre spillefilm «Help!» så dagens lys. Gruppen eller dens arvtagere har ikke tenkt å markere dette jubileet på noen måte, filmen er allerede ute både på DVD (2006) og Blu-ray (2013), så Beatlesfansen må se seg om etter andre aktører for å feire filmens jubileum. Inn kommer Archivum Publishing, som via en konsumentfinansiert modell tilbyr en jubileumsbok for de interesserte. Boken inneholder historier og bilder fra innspillingen av filmen, og selv bildene er supplert av Beatlessamlere – de samme som er kjøpegruppe for det ferdige produktet. Bidragsytere lokkes med å få navnet sitt på trykk i boken, som tilbys i forskjellige utførelser og tilleggsgoder, avhengig av hvilken pris man er villig til å betale. I tillegg produserer man biprodukter som fotografiske print i begrenset opplag og kaffekrus med motiver fra boken. Bakmennene sørger for å melde seg inn i relevante Beatlesgrupper på Facebook, hvor de poster bilder for å drive PR for boken. Nettsted: Pledgemusic.com.
Slike prosjekter florerer på markedene i utlandet, men hittil har dette ikke fått ordentlig fotfeste i Norge. I artikkelen «Sin egen forlegger» tok Lone Lohne i Dagens Næringsliv i fjor sommer for seg e-bokdelen av temaet selvpublisering. Situasjonen har ikke endret seg nevneverdig siden da. Likevel, trender fra utlandet kommer før eller siden hit til lands.
