Tall fra Sverige viser at 31 prosent av alle menn nå blokkerer nettannonser, mens 18 prosent av alle kvinner gjør det samme. I Norge har 16 prosent av befolkningen, altså nærmere 800 000 av oss, lastet ned et program som blokkerer nettannonser, ifølge TNS Gallups.
Det finnes flere forskjellige programmer som kan installeres på forskjellige nettlesere, og det mest kjente verktøyet heter AdBlock (må ikke forveksles med AdBlock Plus). Dette kan integreres med populære nettlesere som Firefox, Chrome, Safari og Opera. Programmer som Adblock er internetts versjon av postkassenes «Reklame, nei takk!»-klistremerker. Funksjonen gjør at annonser identifiseres idet nettsiden lastes inn til nettleseren og filtreres vekk før brukeren ser nettsiden.
Analytiker og daglig leder i ESV Dinamo, Bente Sollid Storehaug, sier i en kronikk i Kampanje.no og på sin blogg at teknologien vil ta et kvantesprang i retning av å bli mainstream på mobil. Med oppgraderingen av Safari i IOS 9 vil også denne nettleseren støtte Adblock. Mobil er nå den hurtigst voksende mediekanalen. Hittil har annonseblokkering i hovedsak vært i bruk på stasjonære maskiner.
Omlag 144 millioner nettbrukere skal ha benyttet programmer for annonseblokkering i fjor. Nå kan antallet øke dramatisk, skriver Media Monitor.
Nettavisene taper penger, og nå vurderer flere store mediehus å blokkere de leserne som blokkerer reklame. VG og andre Schibsted-aviser fått med seg blant andre Dagbladet og TV 2 i en allianse for å se hvordan de skal møte utfordringen med at mange velger bort annonsene.
Ett tiltak kan være å stenge ute de som har program som blokkerer reklame, sier kommersiell direktør Christian Haneborg i VG til NRK.
– Noen av de tiltakene som har blitt diskutert i denne prosjektgruppen – uten at det er konkludert – er å blokkere innholdet for dem som blokkerer reklame, sier han.
Både VG og Nettavisen har tidligere plassert bannere der reklamen skulle vært, og bedt lesere som blokkerer annonser om å skru av dette verktøyet.
– Nettavisen kommer også til å blokkere brukere som bruker annonseblokkering, og støtter Schibsted 100 prosent i deres tiltak, har redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen tidligere sagt til Dagens Næringsliv. De skriver også at annonseblokkeringen anslås å koste norske mediehus minst en kvart milliard i året i tapte annonseinntekter.
Bård Espen Hansen i TV2.no sier det er viktig at bransjen står samlet.
– Dersom dette skal ha en effekt, så må de kommersielle mediene stå sammen og forhåpentligvis få folk til å fjerne annonseblokkererne for å få det gode innholdet vi lager, sier han. Han sier at konsekvensen av at folk ikke ønsker å betale for innhold, til syvende og sist fører til at det forsvinner.
I tillegg til å vurdere blokkering av dem som blokkerer reklame, drøfter mediehusene også andre mer langsiktige tiltak. Det kan bety mer brukerbetaling for at mediehusene skal bli mindre avhengige av annonseinntekter, sier Christan Haneborg i VG.
– Framover kommer man til å se at flere av de mer fremgangsrike mediehusene kommer til å ha noe inntekter fra brukerbetaling og noe fra annonser. I dag er det en stor overvekt av annonser.
