RIP betyr Raster Image Processor, og engang var det «bare» det den gjorde, omsatte en sidebeskrivelse til punkter og prikker, som kunne printes på et medium. Slik er det ikke lenger. Gradvis har behovene vokst til å omfatte overlapping, utskytning, fargestyring og i dag har de utviklet seg til hele workflowsystemer, hvor integrasjonen til Management Informations Systems (MIS) synes å være det neste.
Fargestyring har vært et avgjørende element i en lengre periode. Det skyldes den stigende bruken av forskjellige medietyper og flerfargesystemer (især på storformatområdet) og ikke minst varemerkekundenes stigende krav til kvaliteten.
Men i takt med at kundene leverer mer og mer materiale ferdig, har behovet for kontroll (preflight) også steget. Det har hos mange virksomheter vært drepende å skulle kontrollere kundenes ferdige materiale. Det skyldes at kundene forventer lavere priser når de leverer ferdige produkter, men som dessverre krever unødig mye tid å kontrollere og eventuelt rette. Ved hjelp av hotfolders og standardiserte oppsett er mye av dette arbeidet automatisert. Det handler om å fjerne de såkalte touchpoints, hvor menneskelig arbeidskraft er involvert.
Web-to-print er blant de nyere tiltakene, hvor kunderne direkte kan laste opp og bestille prints, uten at oppgaven i prinsippet behøver å håndteres internt. Der er ingen tvil om at hvis oppgavene skal bli fortjenestebringende, er det en av løsningene. Men virker det? Brukes det?
Endelig rommer Rippen etter hvert så mye data om hele produksjonsforløpet, at det er opplagt å utnytte det i sine kalkyler, etterkalkyler, planlegging m.m.
Printworkflowet er mye mer enn å rippe sine dokumenter, men spørsmålet er om du får utnyttet potensialet i ditt system?
Amerikanerne har lagd en oversikt over mulighetene og begrensningene i de forskjellige populære rippene. Du kan laste ned en PDF-fil som sammenstiller disse dataene her.
