Der skjer en eksplosiv vekst i digital trykking av tekstiler. I 2013 var den årlige globale omsetningen av digitalt utstyr til tekstiltrykk på over en milliard dollar – med en vekstrate på 16 prosent. Og utviklingen ser ikke ut til å stanse opp, tvert imot! Analyse og konsulentfirmaet Smithers Pira har utferdiget en rapport som anslår at den årlige veksten frem til 2019 vil være over 20 prosent. Det amerikanske onlinemagasinet MyPrintRessource har nylig gjort en bransjeanalyse hvor man har spurt en rekke nøkkelpersoner i storformatmarkedet om hvilke tendenser de ser i 2015. En markant stigning i digitalt tekstiltrykk er blant de mest gjennomgående.
Bakgrunnen for oppgangen skyldes minst to ting. Dels er den generelle etterspørselen etter kortere time-to-market, små serier og just-in-time-produksjon også økende innen bekledning og interiør, dels vil tekstilprint erstatte noen produkter i markedet for visuell kommunikasjon, da tekstiler ofte er både billigere og lettere å håndtere enn f.eks pvc-materialer.
Hva kan man trykke på?
De applikasjoner man trykker innenfor tekstiltrykk, inndeles typisk i fire kategorier:
•Direct to Garment (trykk direkte på ferdigsydd bekledning også kalt DTG)
•Visuell kommunikasjon (f.eks. bannere og flagg til inne- og utebruk)
•Interiørtekstiler (f.eks. gardiner, tapeter, tepper og møbelstoffer)
•Mote (mønstre trykt på stoffer, som deretter bearbeides til bekledning)
Kravene til lysekthet, vannfasthet, slitestyrke, fargestyrke og detaljeringsgrad svinger betydelig mellom de forskjellige applikasjonene. Derfor anvendes det også forskjellige digitale trykkteknikker og farger. Er det ytterligere snakk om tekstil som f.eks. skal brukes innendørs eller direkte på kroppen, er det en rekke helsemessige krav som også skal overholdes.
Hvilke teknikker egner seg?
Det er en tradisjon at man deler inn de digitale teknologiene i dye sublimation og inkjet, selv om dye sublimation ofte også benytter seg av inkjet-teknologi.
Dye sublimation er en metode hvor fargen til slutt varmes inn i tekstilene.
Inkjet fungerer på samme måte som når man printer på andre medier. Fargen sprøytes på og trenger enten helt eller delvis inn i stoffet (solventbasert) eller herdes på overflaten (UV eller Latex).
Dye sublimation består overordnet sett av to metoder:
•Indirekte (transfer)
•Direkte
Den indirekte metoden har vært benyttet i flere tiår. Det er en teknikk hvor motivet først trykkes på et varmebestandig materiale og deretter overføres til tekstilene via trykk og varme. Det gir flotte farger og en rik detaljgjengivelse.
Den indirekte teknikken har mange sikkert prøvd hjemme, hvor man har overført egne motiver til barnas T-skjorter med strykejern.
I en nyere utvikling kan man printe direkte på tekstilene, som deretter skal gjennom en trykk- og varmeprosess, for at farven kan trenge inn i stoffet.
Valget mellom disse to metodene er et valg mellom høy detaljeringsgrad og produktivitet. Den direkte metoden er typisk mer produktiv, da stoffet ofte kjører direkte fra printeren inn i trykk- og varmeprosessen. Ved den direkte metoden spares også det varmebestandige materialet.
Ved dye sublimation kan fargen som sådan ikke merkes, da den har trengt inn i fibrene. Det er generelt best til mote, interiør og innendørs visuell kommunikasjon. Holdbarheten overfor vær og vind er ikke på nivå med de solvent-, UV- og lateksbaserte inkjet-løsningene.
Tre slags inkjet
Inkjet til tekstilproduksjon består i DTG- og visuell kommunikasjonssammenheng av tre metoder:
•Solvent
•UV
•Latex
Disse metodene utmerker seg ved å være mer lys-, vær- og vindbestandige og derfor bedre egnet til utendørs visuell kommunikasjon og DTG. Her er det snakk om tradisjonelle inkjet-teknikker, hvor fargen herdes direkte i printeren ved hjelp av lys eller varme.
For UV og Lateks’ vedkommende legger farven seg oppå materialet og kan tydelig merkes og vil ha en tendens til å gjøre stoffet litt stivere.
Solvent inkjet skal typisk tørke en stund før det kan brukes, men trenger akkurat som dye sublimation ned i stoffet. På grunn av løsemidlene i solvent-fargene anvendes de typisk kun utendørs.
I mote- og interiørsammenheng er paletten av anvendelige farger betydelig mer nyansert enn beskrevet ovenfor. Der finnes forskjellige farger utviklet spesielt til bestemte stofftyper. For ytterligere informasjon om disse henvises f.eks. til denne nettsiden.
Mest soft signage i tekstil-printerne
Blant de markante tendenser som kan sees i markedet er at mote er i sterk fremdrift. Store tekstilprodusenter som italienske Mascioni, som har Bassetti, Armani, Missoni, Calvin Klein, Ralph Lauren og Zara blant sine kunder, gjør allerede flittig bruk av digitalt tekstiltrykk. Det samme gjelder Tyrkias største tekstilprodusent, Zorlu Tekstile Group, og Colorprint i Spania.
Blant flere av de skandinaviske leverandørene av tekstilprintere tror man på at tekstil vil overta en stor del av markedet for pvc-bannere. Det skyldes at kvaliteten har blitt tilstrekkelig høy, og at tekstilbannere er mye lettere å håndtere og oppbevare enn pvc-bannere, som både er tunge og vanskelige å folde sammen.
Ifølge en amerikansk rapport i 2013 var 75 prosent av den digitale tekstilproduksjonen visuell kommunikasjon (soft signage).
