Munchmuseet med bilder for blinde

munchmuseum_390

Det var en av disse klare høstdagene når sola forgyller trærnes gulnende blader da Munch-museet inviterte til utstilling av tre bilder for blinde og svaksynte. Dette var et samarbeid mellom Blindeforbundet, Munchmuseet og Canon Norge. Canon har i det siste blitt svært involvert i taktile print, og i samarbeid med Canons forskningssenter i Venlo, Nederland hadde de fått lagd reproduksjoner av tre Munch-bilder fra serien «Livsfrisen». Munch tar utgangspunkt i egne personlige erfaringer, men setter dem inn i en større sammenheng. Livsfrisen er en serie dypt personlige bilder ladet med et uttrykk av eksistensiell karakter. De tre utstilte bildene er «Løsrivelse» (1896), «Melankoli» (1891) og «Fortvilelse» (1891–92). Sistnevnte regnes som ett av forarbeidene til Munchs mest berømte maleri, «Skrik».

Originalmaleriene hang side om side med printene

Originalmaleriene hang side om side med printene. Her er «Fortvilelse».

Arizonaprinteren de bruker for å lage bildene kan skrive på gjenstander inntil 2,5 ganger 3 meter med en tykkelse inntil 5 cm.

For å legge informasjon inn i bildene er det lagt inn et dybdekart i den skannede utgaven av Munch-originalene. Kartet er laget manuelt for å fremheve trekkene i bildene det er viktig å formidle, slik at de kan gjenkjennes med fingrene. For å produsere bildene med dybdeinformasjonen fra kartet legges fargene på lag på lag. Den største høyden som er valgt er 2,5 mm. En slik høyde krever rundt 75 passeringer av skriverhodet. Arizona benytter de fire primærfargene og hvitt. Når den bygger høyde brukes alle fargene sammen for å få lagt ned mest mulig blekk.

Strukturen i det ekte maleriet ble ikke etterlignet på printet.

Strukturen i det ekte maleriet ble ikke etterlignet på printet.

Malerier har jo sin egen struktur, i og med at de består av gjerne flere strøk maling på lerret. Lerret har sin egen struktur, og med varierende grader av overmalinger lages en ny struktur. Dette hadde man ikke etterliknet på Canons print, det viktige var å formidle konturene på de forskjellige objektene i motivet, så man kunne føle skikkelser, ansiktstrekk og overganger mellom farger.

Her er det "Løsrivelse" som lar seg beføle. Originalen er det selvsagt forbudt å ta på.

Her er det «Løsrivelse» som lar seg beføle. Originalen er det selvsagt forbudt å ta på.

Blekket er UV-herdende og stivner umiddelbart etter at skrivehodet er passert når det belyses av sterke UV-lamper. Etter hvert som høyden rundt om i bildet er ferdig legges det på et lag hvit farge. Det er et grunnlag for det siste strøket som avsetter selve bildet. Den ferdige reproduksjonen skal se så likt originalen som mulig for de seende.

Blindeforbundet stilte med mange nysgjerrige blinde og svaksynte.

Blindeforbundet stilte med mange blinde og svaksynte som gjerne ville oppleve kunst på denne måten.

– Resultatet blir svært bra, men ingen CMYK-fargepalett kan konkurrere med den Munch brukte når han blandet fargene sine, sier forretningsutvikler for storformattrykk i Canon, Henning Hagelund.

På seansen var det også mulig for seende å oppleve printene slik en blind gjør det, ved at det var tilgjengelig masker man kunne ta på for å dekke til øynene. En kunsthistoriker fortalte om bakgrunnen for de tre utstilte bildene, en svært interessant historie om Oda Krogh og trekantforholdet mellom henne, Jappe Nielsen og Hans Jæger.

 

Publisert av: 

Del artikkelen

En kommentar til “Munchmuseet med bilder for blinde”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Canon satser på Kardemomme By på kino

Tekst: Roger Stormo | Foto: Pressebilder

Canon har ved flere anledninger hatt samarbeid med Qvisten Animation og deres animasjonsfilmer. Nå lanseres et nytt samspill mellom partene. Denne gangen gjelder det lanseringen av filmen om Kardemomme By, en storfilm som bygger på Thorbjørn Egners univers og med premiere 1. juledag i år. – Vi er stolte av at vi igjen blir valgt […]

Publisert av: