Færre trykksaker men mer bling

I en artikkel i det nyeste Print Power magasinet går det frem at markedsføring i trykte medier er synkende, men kundene er ofte villige til å betale mye for de mer avanserte effektene. Trenden er at når trykksaker først brukes som virkemiddel, så får de en mer betydningsfull rolle, ikke minst for å styrke og bygge merkevarer.

For ikke lenge siden var foliering, preging, stansing og lakk det ypperste av hva man kunne påføre trykk, og kostnadene kunne sjeldent forsvares i forhold til effekten. Men nå dukker spesialeffektene opp i stadig nye sammenhenger. I den svenske designkonkurransen Svenska Designpriset, som hvert år får inn omkring 400 eksempler på formgiving fra svenske bedrifter og designere, er det konkrete beviser på nettopp dette.

– Bruken av spesialeffekter har absolutt økt. Det er utstrakt bruk av preging, foliering, stansing og annen avansert trykk, sier Dick Ander, sjef ved Batteri Kommunikation og grunnlegger og arrangør av Svenska Designpriset.

Trenden med sjeldnere, men mer påkostet trykk oppleves flere steder i bransjen. Johan Eriksson i merkevare- og designbyrået 25AH sier at de i de siste fire-fem årene har sett at trenden går mot bruk av dyrere trykk.

– Mye er blitt digitalt, men når bedriftene vil lage en trykksak er de mer opptatt av å lage noe som virkelig blir verdsatt. Da er de også klare for å ta en høyere kostnad med bedre papir, ekstra materialer og effekter som preging og lignende, sier Eriksson.

– Det er mer fokus på å lage en fin trykksak, enn på prisen. Det gjelder tradisjonelle trykksaker som brosjyrer og årsrapporter, men også andre typer kommunikasjon. Eiendomsselskaper lager for eksempel dyre presentasjoner av nye prosjekter, gjerne i bokform. Presentasjonene blir en stor del av det totale bildet og skal bidra til at helhetsopplevelsen er fullkommen. Mottakerne skal virkelig føle at dette er et fint sted å bo og at kvaliteten er vektlagt, sier Johan Eriksson.

Også hos innholdsbyrået Spoon blir trykksakene færre, men mer kostbare.

– Det som blir laget er et veldig eksklusivt tilskudd i miksen av analogt og digitalt. Et eksempel er Skanska Nya Hem som har gått fra å lage et tradisjonelt kundeblad til et tykt og påkostet magasin én til to ganger i året, sier Björn Owen Glad, markedssjef i Spoon.

Carl-Johan Ekberg ved Art of Brand løfter frem et annet aspekt som påvirker: – Jeg tror at flere og flere verdsetter noe konkret å holde i som ikke er en mobiltelefon. Det handler ikke bare om at det skal være eksklusivt, det handler fremfor alt om at det skal være taktilt. Og om man skal spisse det så er det i papiret, pregingen, folieringen og andre effekter det eksklusive sitter, uansett hvor fine bilder du måtte ha, sier han.

Men det handler ikke bare om strategisk merkevarebygging eller emosjonell kommunikasjon. En del av utviklingen forklares med økt kompetanse på både kjøper- og selgersiden.

– Jeg tror alle vi som har jobbet med produksjon er blitt bedre på å selge verdien av dette til kundene, samtidig som de på sin side er mye mer bevisste om mulighetene. De kommer gjerne med egne ideer, ofte basert på hva de har sett at andre gjør, sier Johan Eriksson.

Økt bruk av eksklusive løsninger skyldes også at trykkeriene er blitt flinkere med spesialeffekter de siste årene.

– De jobber i en tøff bransje så det gjelder å henge med i utviklingen og informere om hva som er mulig. Jeg synes de er gode på å formidle hva som kan gjøres og hvordan det fungerer. mener Eriksson.

Selv om kostandene ved enkelte spesialeffekter har sunket er det likevel dyrere enn vanlig trykk. Og noen ganger er det høyere enn kunden tror. Noen av de som ønsker seg eksklusivitet i sine trykksaker trekker seg når de hører den forhøyede prisen. Likevel er det fler og fler som har forstått at en bedrifts trykksaker er med på å definere kvalitet overfor bedriftens kunder.

– Selvfølgelig er kundene kostnadsbevisste, men vi har merket at de er mer opptatt av kvaliteten og villige til å investere i bedre trykksaker når de skal ha laget noe. Virksomheten ser det som en innsats for å bygge merkevare, sier Johan Eriksson.

Han er også overbevist om at det er en lønnsom investering for kundene.

– Det skaper en wow-effekt. Jeg tror mottakeren føler at avsenderen av disse trykksakene er en kvalitetsbevisst bedrift, og som ikke lager noe uten et gjennomarbeidet mål. Og når noen legger ned energi i produksjonen og resultatet blir bra, både innholdsmessig og visuelt, da blir det vanskelige å ikke legge merke til det og faktisk gi det oppmerksomhet. På den måten lever det også lenger.

Kilde: Print Power

Beatles var pionerer på mange områder, også innen trykksaker. Deres selvtitulerte album fra 1968 hadde et helt hvitt omslag (derav klengenavnet "White album") med bandnavnet uthevet som relieff fra papiret. I tillegg var omslagene individuelt nummerert. I desember 2015 ble nr 0000001 solgt på auksjon for 790 000 dollar, og ble dermed verdens dyreste grammofonplate.

Beatles var pionerer på mange områder, også innen eksklusive trykksaker. Deres selvtitulerte album fra 1968 hadde et helt hvitt omslag (derav klengenavnet «White album») med bandnavnet uthevet som relieff fra papiret. I tillegg var omslagene individuelt nummerert med utstansede sifre. I desember 2015 ble nr 0000001 solgt på auksjon for 790 000 dollar, og ble dermed verdens dyreste grammofonplate.

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Swissqprint støtter seg på mer ytelse og automatisering

Tekst: Roger Stormo |

Den sveitsiske storformatspesialisten SwissQprint lytter til sine kunder når det gjelder hastighet, automatisering og større brukermuligheter. Det er rulleprinteren Karibu som nå slippes i en raskere modell med tillegg som automatisk dobbeltsidig utskrift og neonblekk. Sign & Print går i dybden med nyhetene i et intervju med selskapets produktsjef Maurus Zeller.

Publisert av: