Messenummeret trykkes på Lunds Universitet

PUBLISERT: 25 august 2016
OPPDATERT: 25 august
sapo1786-–-Lunds-Universitet1
Richard Ringhov er sjef for Media-Tryck på Lunds Universitet og ansvarlig for den store satsingen på rotatitvt Canon Océ blekktryck. Her står han omgitt av Johan Lindelöf fra trykkeriet og Johan Albertén som er produksjonsleder.

Du klatrer oppover langs Sölvegatan i Lund, ut mot Lunds Tekniska Högskola. Når du til slutt når det høyeste punktet – med observatoriet på den andre siden – er du fremme. Midt imot ligger et stort 60-tallskompleks med gule teglstenhus som utgjør en viktig del av universitetet. Universitetet, med løven som har en bok i den ene enden og et sverd i den andre, en markering om at du gjerne får komme hit og studere – men om du lager problemer, så er sverdet der. Så allerede på 1600-tallet visste kongen at studenter kunne være farlige å ha imot seg.
I et av de gule husene ligger universitetets trykkeri, kalt Media-Tryck. Det finnes ingenting som sladrer om at dette trykkeriet har aner bakover i tid til tiden da Karl X grunnla universitetet for å etablere svenskheten i de nylig okkuperte områdene Skåne, Halland og Blekinge. Med ett slag var Sveriges befolkning fordoblet og det var viktig at de nye innbyggerne ikke reiste til København for å innhente sin kunnskap.

Møter blekkpressen
Når jeg kommer inn i trykkeriet møtes jeg til venstre av en stor rotativ Canon Océ blekkpresse. Den er virkelig stor, selv om den er digital. I den bortre enden skimter man en stor papirrull og nærmest inngangen kommer ferdigskårne bokblokker i maksimalt A4 ut. Det er den pressen som har trykt det bladet du nå holder i hånden.
Maskinen står helt ubemannet og spytter bøker ut av seg. Et Tecnau rullestativ mater inn papiret og en Tecnau arkkutter tar hånd om det ferdige trykket og bunter det sammen til bokblokk.

Søker videre
Jeg leter etter min kontaktperson, så jeg forlater blekkpressen og går i stedet inn i hallen til høyre for inngangen. Der møtes jeg nærmest av en utstilling av arkskrivere og etterbehandling. Her er det både Konica Minolta, Ricoh 901 og Océ skrivere – hver og en valgt for at akkurat den er best på en viss type produksjon. I ferdiggjøringen dominerer Horizon.
Jeg treffer Richard Ringhov, som har tittelen avdelingssjef, til tross for at hans trykkeri er minst like stort som ett der sjefen kaller seg boktrykker eller direktør. Han og produksjonslederen Johan Albertén har lang erfaring med å jobbe digitalt. De forklarer også valget av de forskjellige arkskriverne. Ricoh 901 har bedre pasning mellom sidene og fra den maskinen får de ferdige, limbundne bøker i mindre opplag – ofte bare ett eksemplar.
Konica Minolta er best på toneplater og Océ arkmaskinen er fantastisk til å produsere svarthvite bøker – selv om de nå helst kjøres i den nye rotasjonsblekkskriveren. Océ arkmaskinen ble benyttet for produksjon av avhandlinger før blekkpressen ble installert i fjor.

sapo1786-–-Lunds-Universitet3
Mindre opplag kommer ut som ferdige bøker fra Ricoh arkpressen. Johan Lindelöf har kalibrert pressene slik at resultatet som kommer ut fra Konica Minolta, Ricoh eller Canon Océ skal være likeverdig.

Glade for den nye maskinen
– Blekkskriveren er fantastisk på alt, sier produksjonsansvarlig Johan Albertén og viser meg en bok som de har produsert i både blekkskriveren og latt trykke i en moderne offsetpresse.
Det unike med Canon Océ Imagestream 3200 er at den trykker på vanlig standardpapir. Messeutgaven av Sign&Print er trykt på akkurat det samme Lessebopapiret som vi trykte forrige svenske nummer i offset på. Og samme 100 grams papir som Media-Tryck bruker for alle doktoravhandlingene.
Papiret har de i tre ulike rullbredder – 320, 360 og 450 mm – der vi har brukt 450 mm. Papiret er utviklet i nært samarbeid mellom Lessebo Bruk og Media-Tryck på Lunds Universitet.

sapo1786-–-Lunds-Universitet4
En Horizon limbinder gjør ferdige bøker av bokblokkene fra Canon Océ blekkpressen. Media-Tryck har lyssatt maskinen, slik at man opplever dramatikken frem til at de ferdige bøkene kommer ut.

Punktforstørrelsen
– Se på punktforstørrelsen, sier Johan Lindelöf.
– Blekkskriveren holder åpne detaljer selv lengst inne i skyggene i skogen.
Det er Johan Lindelöf som har kalibrert fargestyringen i de forskjellige maskinene, for å kryste ut maksimal kvalitet. Han viser meg de ulike testene som han har utført. Han tar til og med frem testtrykk de har gjort av et tidligere AGI og lar meg sammenlikne med det offsettrykte. Jeg vil nødig sette meg som dommer men nøyer meg med å konstatere at begge trykkene mer enn godt tilfredsstiller mine krav. Det bladet du kommer til å få tilsendt er trykt i blekkpressen på Lunds Universitet, så her har du selv muligheten til å bedømme kvaliteten.

sapo1786-–-Lunds-Universitet2
Med rullestativ, fargeverk for 4+4 farger og etterbehandling ned til ferdige bokblokker, så fyller en blekkpresse ganske mye. Det konstaterer Johan Albertén og Richard Ringhov.

Dyr etterbehandling
Åtte millioner har kalaset kostet Lunds Universitet i fjor.
– Og da har vi valgt en nedskalert maskin, sier Richard Ringhov. Hadde vi valgt ytterligere åtte hoder og dermed økt bredde og hastighet, så ville det ha fordyret pressen ytterligere. Men det gir jo store muligheter til å øke kapasiteten uten å måtte investere i en ny maskin.
– Ellers er det kostnadene rundt omkring som har overrasket meg. Rullmatingen og det som skjer i slutten av maskinen har vært nesten like dyrt som selve blekkpressen. Du kan kjøpe en hel presse for samme pris som innmating og ferdiggjøringen.
Med den maskinen som Media-Tryck nå har kjøpt, så kan de produsere 48 meter per minutt på 450 mm bredt papir. Det er veldig mye – 600 fargesider per minutt, som inline forvandles til ferdige bøker. 175 000 bøker har blitt produsert i løpet av det første året – på bare ett skift. Det gir en avskrivningskostnad på rundt ti kroner per bok.
Den viktige forskjellen, sammenliknet med toner, er mengden servicebesøk. En blekkpresse trenger sjeldent service og mye av det som skal gjøres kan håndteres av trykkeriets eget personale.
– Vi trykker alt i A4 og kjøper blekket separat. Jeg synes også at maskinen blir bedre og bedre hele tiden, sier Johan Albertén. En viktig komponent er også at papiret blir bedre.
– Jeg skulle ville påstå at halve kvaliteten sitter i papirvalget.

Avhandlinger
Når jeg blar blant produkter fra trykkeriet på Lunds Universitet, så er det naturligvis en type trykksaker som helt dominerer. Det er doktoravhandlingene. Hit kommer ikke bare de egne doktorandene men også andre fra hele landet, for å få trykt sine doktoravhandlinger raskt og med den nye kvaliteten som Media-Tryck tilbyr.
– Jeg skulle gjerne hatt et dypere samarbeid med andre universitetstrykkerier, sier Richard Ringhov. Vi skulle uten videre kunne produsere dobbelt så mange bøker som vi gjør nå. Nå får vi bare en mindre mengde avhandlinger fra andre universiteter.

To løsninger
Media-Tryck har to løsninger for doktoravhandlinger. Brukeren laster ned en ferdig wordmal eller den mer avanserte Lateksmalen. Velges wordmalen så tilbys support mens Lateks-brukeren, som typisk forsker på et av de naturvitenskapelige institusjonene, oppfordres til selv å skaffe seg kunnskap om systemet.

Fokus på produkter
Av Media-Trycks nettside fremgår det tydelig at trykkeriet er på et universitet. Her nevnes ikke ett ord om hvilken maskinpark som finnes. I stedet beskrives i detalj de ulike produkter som kan lages. For slikt som visittkort, korrespondansekort, navnebrikker og plakater finnes det på nettstedet en ferdig funksjon for å laste opp original – eller skrive inn tekster som skal bli til trykksaker.
Rett miljø har også Media-Tryck. Det ligger på Sölvegatan, midt blant alle institusjonene og nært for studentene på både universitetet og Lunds Tekniska Högskola (LTH). Det er overraskende at det er så viktig at trykkeriet fysisk befinner seg midt i alt. Man skulle kunne tenke seg at når alt likevel gjøres på nettet, så skulle det like gjerne ha kunnet ligge i en brakke i Estland.
Men slik er det ikke. Selv om visse kunder arbeider helt via nettet, så finnes det andre som setter pris på muligheten til å få det personlige møtet. Når det gjelder servicetrykksaker finnes dessuten aspektet av å kunne tilby meget korte leveringstider.

 

Les videre

Addbrand vil vokse noe så inn i Norden: ”Vår ambisjon er konstant vekst”

Addbrand har de siste årene gjort flere oppkjøp, både i Sverige og resten av Norden, og ambisjonen er å vokse videre. Sign & Print har besøkt selskapets hovedkontor i Bankeryd for å høre mer om pågående initiativer og fremtidige vekstplaner.
Kartong

23 prosent raskere med Nyala 5

Swissqprint lanserer nå en ny og fullstendig omdesignet generasjon av sine UV-LED flatbed-skrivere i Nyala- og Impala-serien. Med lineær motordrift har hastigheten økt betydelig og med en ekstra fargekanal utvides bruksmulighetene.
SQP-A-och-C

To svenske giganter danner milliardkonsern

To av Sveriges største trykkerier fusjonerer. Åtta45 og Exakta Print ønsker å forme fremtiden sammen.
FotoJet-2024-12-17T205718.821

De var de mest leste artiklene i 2024

Hvordan går det egentlig med de største trykkeriene i Norge? Det var det mange som ville vite og det var den mest leste artikkelen her på Sign&Print i 2024.
2024 kollage

Siste nytt

NIZE storsatser med nytt innen print og skjæring

Det nye året begynte med en stor maskinlansering – swissQprints femte generasjon Nyala. Sign, Print & Promotion er en av de første messene som viser Nyala 5, så pass på å besøke forhandleren NIZE equipments stand for å se nærmere på denne planskriveren.
Nize messe

Nye medlemmer i L-Shop-familien

Som en del av sin vekststrategi har tekstilgrossisten L-Shop-Team kjøpt opp varemerkene Mantis og Babybugz. Dette skal styrke selskapets posisjon i segmentet skreddersydde klær.
Prama takes a look at the latest African organic cotton Babybugz production_Mantis World_LR-0012

Finn ut hva DTF er

Det finske selskapet Siirtokuva selger DTF-transfers under varemerket WTF is DTF, og kommer til Sign, Print & Promotion for første gang for å ekspandere på det norske markedet.
WTF is DTF webb

Canon slår på stortromma på Hunkeler Innovation Days

Under temaet "The Power to Move" vil Canon vise frem hvordan digitalprint kan bringe mennesker og bedrifter fremover, og hvordan vellykkede merkevarer og trykkerier utnytter Canons teknologier, tjenester og støtte.
canon_prostream_3000_01