Messenummeret trykkes på Lunds Universitet

PUBLISERT: 25 august 2016
OPPDATERT: 25 august
sapo1786-–-Lunds-Universitet1
Richard Ringhov er sjef for Media-Tryck på Lunds Universitet og ansvarlig for den store satsingen på rotatitvt Canon Océ blekktryck. Her står han omgitt av Johan Lindelöf fra trykkeriet og Johan Albertén som er produksjonsleder.

Du klatrer oppover langs Sölvegatan i Lund, ut mot Lunds Tekniska Högskola. Når du til slutt når det høyeste punktet – med observatoriet på den andre siden – er du fremme. Midt imot ligger et stort 60-tallskompleks med gule teglstenhus som utgjør en viktig del av universitetet. Universitetet, med løven som har en bok i den ene enden og et sverd i den andre, en markering om at du gjerne får komme hit og studere – men om du lager problemer, så er sverdet der. Så allerede på 1600-tallet visste kongen at studenter kunne være farlige å ha imot seg.
I et av de gule husene ligger universitetets trykkeri, kalt Media-Tryck. Det finnes ingenting som sladrer om at dette trykkeriet har aner bakover i tid til tiden da Karl X grunnla universitetet for å etablere svenskheten i de nylig okkuperte områdene Skåne, Halland og Blekinge. Med ett slag var Sveriges befolkning fordoblet og det var viktig at de nye innbyggerne ikke reiste til København for å innhente sin kunnskap.

Møter blekkpressen
Når jeg kommer inn i trykkeriet møtes jeg til venstre av en stor rotativ Canon Océ blekkpresse. Den er virkelig stor, selv om den er digital. I den bortre enden skimter man en stor papirrull og nærmest inngangen kommer ferdigskårne bokblokker i maksimalt A4 ut. Det er den pressen som har trykt det bladet du nå holder i hånden.
Maskinen står helt ubemannet og spytter bøker ut av seg. Et Tecnau rullestativ mater inn papiret og en Tecnau arkkutter tar hånd om det ferdige trykket og bunter det sammen til bokblokk.

Søker videre
Jeg leter etter min kontaktperson, så jeg forlater blekkpressen og går i stedet inn i hallen til høyre for inngangen. Der møtes jeg nærmest av en utstilling av arkskrivere og etterbehandling. Her er det både Konica Minolta, Ricoh 901 og Océ skrivere – hver og en valgt for at akkurat den er best på en viss type produksjon. I ferdiggjøringen dominerer Horizon.
Jeg treffer Richard Ringhov, som har tittelen avdelingssjef, til tross for at hans trykkeri er minst like stort som ett der sjefen kaller seg boktrykker eller direktør. Han og produksjonslederen Johan Albertén har lang erfaring med å jobbe digitalt. De forklarer også valget av de forskjellige arkskriverne. Ricoh 901 har bedre pasning mellom sidene og fra den maskinen får de ferdige, limbundne bøker i mindre opplag – ofte bare ett eksemplar.
Konica Minolta er best på toneplater og Océ arkmaskinen er fantastisk til å produsere svarthvite bøker – selv om de nå helst kjøres i den nye rotasjonsblekkskriveren. Océ arkmaskinen ble benyttet for produksjon av avhandlinger før blekkpressen ble installert i fjor.

sapo1786-–-Lunds-Universitet3
Mindre opplag kommer ut som ferdige bøker fra Ricoh arkpressen. Johan Lindelöf har kalibrert pressene slik at resultatet som kommer ut fra Konica Minolta, Ricoh eller Canon Océ skal være likeverdig.

Glade for den nye maskinen
– Blekkskriveren er fantastisk på alt, sier produksjonsansvarlig Johan Albertén og viser meg en bok som de har produsert i både blekkskriveren og latt trykke i en moderne offsetpresse.
Det unike med Canon Océ Imagestream 3200 er at den trykker på vanlig standardpapir. Messeutgaven av Sign&Print er trykt på akkurat det samme Lessebopapiret som vi trykte forrige svenske nummer i offset på. Og samme 100 grams papir som Media-Tryck bruker for alle doktoravhandlingene.
Papiret har de i tre ulike rullbredder – 320, 360 og 450 mm – der vi har brukt 450 mm. Papiret er utviklet i nært samarbeid mellom Lessebo Bruk og Media-Tryck på Lunds Universitet.

sapo1786-–-Lunds-Universitet4
En Horizon limbinder gjør ferdige bøker av bokblokkene fra Canon Océ blekkpressen. Media-Tryck har lyssatt maskinen, slik at man opplever dramatikken frem til at de ferdige bøkene kommer ut.

Punktforstørrelsen
– Se på punktforstørrelsen, sier Johan Lindelöf.
– Blekkskriveren holder åpne detaljer selv lengst inne i skyggene i skogen.
Det er Johan Lindelöf som har kalibrert fargestyringen i de forskjellige maskinene, for å kryste ut maksimal kvalitet. Han viser meg de ulike testene som han har utført. Han tar til og med frem testtrykk de har gjort av et tidligere AGI og lar meg sammenlikne med det offsettrykte. Jeg vil nødig sette meg som dommer men nøyer meg med å konstatere at begge trykkene mer enn godt tilfredsstiller mine krav. Det bladet du kommer til å få tilsendt er trykt i blekkpressen på Lunds Universitet, så her har du selv muligheten til å bedømme kvaliteten.

sapo1786-–-Lunds-Universitet2
Med rullestativ, fargeverk for 4+4 farger og etterbehandling ned til ferdige bokblokker, så fyller en blekkpresse ganske mye. Det konstaterer Johan Albertén og Richard Ringhov.

Dyr etterbehandling
Åtte millioner har kalaset kostet Lunds Universitet i fjor.
– Og da har vi valgt en nedskalert maskin, sier Richard Ringhov. Hadde vi valgt ytterligere åtte hoder og dermed økt bredde og hastighet, så ville det ha fordyret pressen ytterligere. Men det gir jo store muligheter til å øke kapasiteten uten å måtte investere i en ny maskin.
– Ellers er det kostnadene rundt omkring som har overrasket meg. Rullmatingen og det som skjer i slutten av maskinen har vært nesten like dyrt som selve blekkpressen. Du kan kjøpe en hel presse for samme pris som innmating og ferdiggjøringen.
Med den maskinen som Media-Tryck nå har kjøpt, så kan de produsere 48 meter per minutt på 450 mm bredt papir. Det er veldig mye – 600 fargesider per minutt, som inline forvandles til ferdige bøker. 175 000 bøker har blitt produsert i løpet av det første året – på bare ett skift. Det gir en avskrivningskostnad på rundt ti kroner per bok.
Den viktige forskjellen, sammenliknet med toner, er mengden servicebesøk. En blekkpresse trenger sjeldent service og mye av det som skal gjøres kan håndteres av trykkeriets eget personale.
– Vi trykker alt i A4 og kjøper blekket separat. Jeg synes også at maskinen blir bedre og bedre hele tiden, sier Johan Albertén. En viktig komponent er også at papiret blir bedre.
– Jeg skulle ville påstå at halve kvaliteten sitter i papirvalget.

Avhandlinger
Når jeg blar blant produkter fra trykkeriet på Lunds Universitet, så er det naturligvis en type trykksaker som helt dominerer. Det er doktoravhandlingene. Hit kommer ikke bare de egne doktorandene men også andre fra hele landet, for å få trykt sine doktoravhandlinger raskt og med den nye kvaliteten som Media-Tryck tilbyr.
– Jeg skulle gjerne hatt et dypere samarbeid med andre universitetstrykkerier, sier Richard Ringhov. Vi skulle uten videre kunne produsere dobbelt så mange bøker som vi gjør nå. Nå får vi bare en mindre mengde avhandlinger fra andre universiteter.

To løsninger
Media-Tryck har to løsninger for doktoravhandlinger. Brukeren laster ned en ferdig wordmal eller den mer avanserte Lateksmalen. Velges wordmalen så tilbys support mens Lateks-brukeren, som typisk forsker på et av de naturvitenskapelige institusjonene, oppfordres til selv å skaffe seg kunnskap om systemet.

Fokus på produkter
Av Media-Trycks nettside fremgår det tydelig at trykkeriet er på et universitet. Her nevnes ikke ett ord om hvilken maskinpark som finnes. I stedet beskrives i detalj de ulike produkter som kan lages. For slikt som visittkort, korrespondansekort, navnebrikker og plakater finnes det på nettstedet en ferdig funksjon for å laste opp original – eller skrive inn tekster som skal bli til trykksaker.
Rett miljø har også Media-Tryck. Det ligger på Sölvegatan, midt blant alle institusjonene og nært for studentene på både universitetet og Lunds Tekniska Högskola (LTH). Det er overraskende at det er så viktig at trykkeriet fysisk befinner seg midt i alt. Man skulle kunne tenke seg at når alt likevel gjøres på nettet, så skulle det like gjerne ha kunnet ligge i en brakke i Estland.
Men slik er det ikke. Selv om visse kunder arbeider helt via nettet, så finnes det andre som setter pris på muligheten til å få det personlige møtet. Når det gjelder servicetrykksaker finnes dessuten aspektet av å kunne tilby meget korte leveringstider.

 

Les videre

Unge voksne mest interessert i bærekraftig emballasje

I følge plastemballasjegiganten ALPLAs "2024 Sustainability and Convenience in Packaging Survey", prioriterer yngre kjøpere (18-34 år) bærekraftig emballasje til det punktet at de er villige til å bruke mer, reise videre og gjøre andre ekstra anstrengelser for å sikre at kjøpene deres inkluderer miljøvennlig emballasje.
alplax

Fem måter KI transformerer trykkproduksjon på

KI vil endre grafisk trykkproduksjon. Sander Sondaal, Director of Commercial Print Sales hos Ricoh Graphic Communications, lister opp fem måter det vil skje på.
FotoJet-52

Kreativiteten flyter i Lommedalen

Med helt unike løsninger som blander trykte produkter med digital signage, har Adpoint blitt et selskap hvor tallene stadig peker oppover. Og den reisen har bare så vidt begynt spør du grunnleggeren Pawel Karalus.
Adpoint lucka

LOS Digital satser videre på bokproduksjon

LOS Digital i Larvik har de siste årene satset mye på bokproduksjon i mindre serier og å kunne tilby hele kjeden fra trykt til ferdig innbundet bok. En ny stiftlinje fra Horizon er det siste tilskuddet.
LOS Eirik

Siste nytt

Smarte fabrikker trenger smart service

Müller Martini innså tidlig at en smart fabrikk, utformet for produktivitet også trenger en innovativ servicetilnærming. Tiden er ute for den gamle filosofien med at ting går i stykker og så skal de repareres. På Drupa demonstrerer de den modulære programvaren MMServices.
PI-2402-drupa_MMServices_1

Epson vil endre spillereglene for de små produsenter

Under temaet "Presis, kompakt og energisparende" lanserer Epson sine Drupa-planer.
Det er flere spennende nyheter å se frem til.
Epson_Drupa

Unge voksne mest interessert i bærekraftig emballasje

I følge plastemballasjegiganten ALPLAs "2024 Sustainability and Convenience in Packaging Survey", prioriterer yngre kjøpere (18-34 år) bærekraftig emballasje til det punktet at de er villige til å bruke mer, reise videre og gjøre andre ekstra anstrengelser for å sikre at kjøpene deres inkluderer miljøvennlig emballasje.
alplax

Gelato lanserer arbeidsflyt-programvare

I forbindelse med Drupa benytter den norske trykkeri- og logistikkgiganten Gelato anledningen til å lansere Gelato Connect, en intuitiv programvare for trykkproduksjon der hele arbeidsflyten kan styres fra én enkelt plattform.
Gelato Henrik