Dramatisk utvikling for norske aviser

PUBLISERT: 22 juni 2017
OPPDATERT: 21 mars

Medietilsynet slår fast i en ny rapport at til tross for at avisene kuttet over 750 millioner kroner i kostnader, ble lønnsomheten til avisene svekket fra 2015 til 2016. Driftsinntektene falt med over 950 millioner kroner, noe som førte til en nedgang i avisenes samlede driftsresultat med over 190 millioner kroner. Driftsresultatet før produksjonstilskudd endte på litt over 480 millioner kroner.

Fall i annonseinntekter
Selv om 153 av 220 aviser melder om overskudd før skatt, er det liten tvil om at avishusene nå blir tynget av fallet i annonseinntektene. Til sammenlikning gikk 170 av 220 aviser med overskudd i 2015. De siste fem årene har avishusene mistet nær 2,7 milliarder kroner, eller 35,3 prosent av reklameinntektene. I 2016 var det for første gang stor nedgang i reklameinntektene for alle typer aviser. Det siste året ble reklameinntektene i avishusene reduserte med 1 043 millioner kroner, fra 5 937 millioner kroner i 2015 til 4 894 millioner i 2016. Nedgangen skyldes i all hovedsak reduserte inntekter fra salg av annonseplass i papirutgavene. Tidligere år har reklameinntektene fra digitale publikasjonar økt markant og har til en viss grad kompensert for bortfallet av reklameinntekter fra papirutgavene. I 2016 var det slutt på det.

Papir fortsatt viktig
Fra 2015 til 2016 falt reklameinntektene fra avishusenes nettutgaver med 182 millioner kroner til 1 507 millioner kroner. Men selv om de digitale annonseinntektenes del av de totale annonseinntektene øker for alle typer aviser, kommer annonseinntektene stort sett fra papirutgavene.

– For å sikre driftsgrunnlaget til avisene, vil det i mange år fremover bli viktig å dempe fallet i annonseinntektene fra papirutgavene. Å sørge for at papiravisene er attraktive for annonsørene, vil kunne bli like viktig som å øke de digitale opplagsinntektene, heter det i rapporten.

Opplagsfall = økte priser
Fra 2012 til 2016 gikk de samlede opplagsinntektene ned med 0,1 prosent, mens opplaget gikk ned med 12,8 prosent. Det betyr at avishusene klarer å kompensere for fallet i opplag med økte priser. De samlede opplagsinntektene til avishusene var på 6 357 millioner kroner i 2016, fordelt på 4 649 millioner kroner i abonnementsinntekter og 1 708 millionar kroner i løssalgsinntekter. Totalt økte opplagsinntektene med 51 millioner kroner, eller 0,8 prosent, fra 2015 til 2016. Abonnementsinntektene økte med 244 millioner kroner, eller 5,5 prosent fra 2015 og 2016, mens løssalgsinntektene falt med 193 millionar kroner, eller 10,1 prosent.

Kjøpe digitale nyheter
I løpet av det siste året har mange aviser etablert betalingsløsninger som gjer det enklere å kjøpe nyheter på digitale plattformer. Samtidig har det kommet mange positive meldinger om betalingsvilje for digitalt innhold. De rene digitale opplagsinntektene til avisene økte med 31,3 prosent fra 2015 til 2016. Hovedtyngden av opplagsinntektene, 89 prosent, kommer likevel
fremdeles fra salg av papirutgaver og salg av komplett-abonnement.

Kilde: ØKONOMIEN I NORSKE MEDIEVERKSEMDER 2012–2016: DELRAPPORT 1: ØKONOMIEN I AVISHUSA

Les videre

Rådgivning og kreativitet skal ta Wera inn i fremtiden

Wera i Porsgrunn har de siste 20 årene utviklet seg fra et rendyrket trykkeri til et "360 graders kommunikasjonshus". Med Dag Brekke-Rasmussen tilbake ved roret er siktet nå stilt inn mot å utvikle det konseptet enda mer.
Wera Dag

Webinarserie om bærekraft i praksis

Bærekraft, hva betyr det egentlig og hvordan kan jeg bidra? Det er utgangspunktet når Trykt i Norge inviterer til et bærekraftprogram for Grafisk bransjeforening sammen med Maria Peltokangas i Corporate Good.
Maria

"Om et år snakker vi ikke mer om KI, vi bare bruker det"

På vårseminaret til Grafisk bransjeforening Øst i Horten skal de blant annet snakke om KI - kunstig intelligens, og hva det betyr for grafisk bransje og andre industriområder. Men om et år eller to vil vi ikke lenger ha foredrag og kurs i KI - det vil være integrert i eksisterende programvare og vi kommer bare til å bruke det uten å tenke så nøye over teknologien bak. Det mener i hvert fall Kåre Bjørn Jensen fra Intellia Consulting.
Kare_01

Landets kanskje viktigste trykkeri er modernisert

Universitet i Oslo (UiO), med over 27 000 studenter og 6 600 ansatte, rommer ikke bare en institusjon for læring – men også et avgjørende trykkeri. Det lille, men betydningsfulle, og svært effektive Grafisk senter har i samarbeid med Canon gjennomført en omfattende moderniseringsprosess med fokus på kvalitet, bærekraft og effektivitet.
Trykkeriet UiO-kopi

Siste nytt

Etikettmarkedet falt 25 prosent

Etter korona, hvor etikettmarkedet eksploderte, var fallet på 25,8 % i 2023 (ifølge FINAT) kanskje å forvente. Likevel beskriver Claus Søndergaard, fra UPM Raflatac, det som et tøft år, men sier samtidig at forventningene til 2024 er positive.
Claus_UPMRaflatac

Utgir unikt verktøy for visualisering av foliedesign

Zeno lanseres nå i Norge. Et verktøy som vil hjelpe til å visualisere kundenes drømmer i 3D og forkorte salgsprosessen.
Zeno kollage

Arbeidshester og neonutskrifter hos SwissQprint

Planskriveren Kudu og rulleprinteren Karibu skal sammen med iøynefallende neontrykk trekke til seg blikkene på Swissqprints stand under Fespa.
SQP-trade-fair-1024x683

Rådgivning og kreativitet skal ta Wera inn i fremtiden

Wera i Porsgrunn har de siste 20 årene utviklet seg fra et rendyrket trykkeri til et "360 graders kommunikasjonshus". Med Dag Brekke-Rasmussen tilbake ved roret er siktet nå stilt inn mot å utvikle det konseptet enda mer.
Wera Dag