Selv om det kan kjennes tungt å nedbetale sine maskiner, så er personalutgiftene uten sammenlikning det dyreste i trykkeriet. Derfor blir det virkelig galt når trykkeriene holder tilbake investeringer, i stedet for å satse og rasjonalisere. Fra tidligere å ha vært verdensledende i investeringer – aldeles sinnssykt ifølge mange – så har Norge nå havnet i motsatt fil og investerer nesten ikke i det hele tatt. Men en 100-siders maskin produserer 25 prosent mer enn en 80-siders maskin og det kan man ikke overse. Spesielt ikke i et land med så høye lønninger som Norge.
Men hvordan skal jeg investere og hvordan skal jeg tenke? Mitt første råd er å slutte å se på ditt foretak som et isolert trykkeri. Se deg som en del i et nettverk som produserer en stor bredde av produkter. For alle – bortsett fra de aller største trykkeriene – kommer det til å handle om å være påkoplet et nettsted fra et stort trykkeri og når ordrene kommer inn velge hvilke som skal produseres i eget hus og hvilke som skal slippes gjennom for produksjon i det store trykkeriet.
Mange argumenterer mot en slik tanke. Det kjennes utrygt å få sine ordre gjennom et stort trykkeris bestillingsportal. Men alternativet er heller ikke lokkende – der naboen kan tilby alt fra flagg til pregede visittkort, mens jeg selv bare tilbyr standard trykksaker. Det er stor forskjell fra da Vistaprint rullet inn for ti år siden. Da var målet å nå sluttkundene direkte. Men flertallet av onlinetrykkeriene er ikke interessert i å ha direktekunder. De vil heller samarbeide med lokale trykkerier, som tar seg av originalproduksjon og kontrollerer filer før jobben sendes inn i onlinetrykkerienes gigantiske apparater, der tusentalls jobber produseres hver dag.
Giganter som United Print i Dresden, har mindre enn ti prosent av produksjonen som direkteordre – resten kommer gjennom videreselgere, først og fremst fra trykkerier i Tyskland, Holland og Belgia.
Rent konkret foregår det slik at onlinetrykkeriet setter opp et nettsted for mitt trykkeri. Det er min logo og mina kontaktopplysninger som vises. Det er også jeg som bestemmer hvilket påslag som skal gjelde i forhold til onlietrykkeriets prisliste. Deretter markedsfører jeg nettstedet i forhold til mine kunder. Når jobbene deretter kommer inn, ser jeg på dem. De jeg selv vil produsere tar jeg hånd om, resten sender jeg videre til onlinetrykkeriet. For de jobbene jeg selv gjør, betaler jeg 20 prosent i formidlingsprovisjon til onlinetrykkeriet. De andre jobbene produseres av onlinetrykkeriet og sendes til mine kunder, med meg som avsender. Jeg tjener da den marginalen som jeg selv har bestemt.
Ved valg av onlinetrykkeri kan det være lurt å se på dine leveringstider. Om de ofte er korte, så bør du velge en norsk samarbeidspartner. Om de er lengre, så kan du velge både blant norske og utenlandske aktører. Men regn med at bare transporten ofte tar 2-3 dager nede fra kontinentet. Når jeg ser på strategien for et norsk trykkeri, så mener jeg at den skal være ulik avhengig av om jeg er et større fullservicetrykkeri eller et mindre servicetrykkeri. Er jeg stor så har jeg et eget nettsted, eget salgsteam og kapasitet til å trykke store opplag. Er jeg mindre så velger jeg kanskje i stedet ovenstående modell.
Hvilken presse skal jeg da satse på, når jeg tar hensyn til at konkurransen hardner og prisene kommer til å presses på jobber som firesidige foldere eller 8-sidige brosjyrer i opplag på et par tusen?
Det finnes definitivt fortsatt rom for å satse på åttefargers offsetpresser, som kan fylles døgnet rundt med tidsskrifter og større opplag. Gjerne kombinert med faste, tilbakevendende ordre i standardiserte formater. Da kan prepress holdes på et minimum (personalkrevende) og trykkpresser og ferdiggjøring kan benyttes effektivt. Men antakelig kan 25 slike offsettrykkerier forsyne hele Skandinavias behov. Det blir trykkerier med høye faste kostnader. I høykonjunktur må de tjene realt med penger for å kompensere for at den faste kostnaden fortsatt ligger høyt når ordreinngangen sakker.
Men hvor mange lokale servicetrykkerier trengs?
Justnu er en svensk kjede servicetrykkerier som arbeider med en tommelfingerregel om at det trengs ett trykkeri per 25 000 innbyggere. Det skulle tilsvare 400 trykkerier i Sverige og 250 i Norge. Og så lever vi i en markedsøkonomi, så tilbudet er nesten alltid større enn etterspørselen.
Så på noen års sikt snakker vi kanskje om 700 servicetrykkerier i Sverige og 400 i Norge. Her mener vi et lokalt trykkeri som raskt kan fremstille en brosjyre, et visittkort eller en rollup til det lokale nærings- og foreningslivet.
For servicetrykkeriet handler det ikke om selv å kunne produsere alt. Man skal ha alt tilgjengelig, men bare selv produsere det som kan gjøres på en lønnsom måte.
