Kommunens trykkeri snudde utviklingen

Haninge kommunale trykkeri gjorde en suksessfull snuoperasjon  da de bestemte seg for å gjøre virksomheten helt inntektsfinansiert.

Haninge kommunes trykkeri valgte å satse – nå er virksomheten fordoblet og helt inntektsfinansiert.

For 12 år siden var det gratis for svenske Haninge Kommunes forvaltninger å bestille trykksaker fra hustrykkeriet. Til tross for dette virket ingen spesielt fornøyd med samarbeidet. En diskusjon oppsto om man skulle legge ned trykkeriet. Men den nyansatte sjefen Dario Jovic lyktes i stedet med å få kommunen til å bestemme seg for at alle skulle betale for sine trykksaker. En umulig oppgave kan man forestille seg, ettersom de ikke hadde vært fornøyd da det var gratis. Men Dario Jovic, og den nyrekrutterte Adnan Ceric, lyktes i å snu utviklingen og i dag er trykkeriet så populært at det er dobbelt så stort som før endringen.

– Jeg hadde en gammel offsetpresse og en svarthvit volumpresse og et plukketårn. Det var utgangspunktet. Ikke rart at halvparten av jobbene forsvant, til tross for at forvaltningene fikk tilsvarende mer penger slik at de kunne handle av oss. For det var jo ikke gratis tidligere – det syntes bare på andre steder i kommunens budsjett.

– Vi startet med en informasjonskampanje for å vise forvaltninger og selskap hvor mye det kostet å produsere i deres lokale skrivere, sammenliknet med å la oss trykke volumene. Der fikk vi god hjelp av Ricoh, som kunne gi oss statistikk for alle skriverne i kommunen.

– Vi ville ha frem en standardpris, som vi sammenliknet med våre priser, for å vise at det ikke var billigere å trykke selv, sammenliknet med å legge det til hustrykkeriet.

– Samtidig begynte vi å investere i nye maskiner men var meget kostnadsbevisste, slik at det ikke ble for mange kostnader verken for maskiner, lokaler eller personale.

Kampanjen fungerte ikke. Det var fortsatt mer bekvemt å kjøre i de lokale kopimaskinene. Samtidig noterte trykkeriet seg at når kundene ville ha hjelp med design så gikk de til eksterne leverandører. Der fikk ikke hustrykkeriet muligheten til å være med.

– De bare forutsatte at vi ikke ville greie det.

– Vi hadde behov for et generasjonsskifte i trykkeriet. Dypere kompetanse krevdes. Det startet med at vi i 2007 ansatte Adnan Ceric, som kom fra utdanningen på Xcenter og tidligere hadde jobbet hos Ericsson.

Adnan Ceric har arbeidet på Haninge trykkeri siden 2007.

Da Adnan Ceric kom inn var snittalderen i trykkeriet nærmere 60 år.

– I dag er det balansert, med medarbeidere i alle aldre, sier Adnan Ceric. Vi har dessuten rekruttert en it-tekniker, som ville prøve seg frem og er ansatt som etterbehandler. Og så lyktes vi å rekruttere Jennifer, som er utdannet på Høgskolen i Borlänge og kan lage komplekse trykksaker.

– Det som hjalp oss til å komme hit som vi er i dag, var en kompetanseøkning i form av nytt personale som er utdannet i yrket. Utover dette passer vi selvsagt også på å holde oss i forkant med nye maskiner, ny teknikk osv.

Men nøkkelen var satsningen på utdannet, kvalifisert personale.

– Om man ikke har det rette personalet, så blir det veldig vanskelig. 80 prosent av den gode utviklingen kommer av personale som er interessert og har mandat til å feile og til å utforske. Alltid på messer er personalet veldig nysgjerrige og vil prøve.

Jennifer Carlsson lager komplekse trykksaker.

– Vi er også veldig gode på leveringsgaranti. Det er sjeldent at jobber ikke er klare samme dag eller dagen etter. Den garantien vi gir er å være klare innen tre dager.

Vi har nær kontakt med Ricoh hva maskiner angår. Og så har vi Antalis tre kilometer unna og Scandraft i nærheten, der vi raskt kan hente materialer ut fra et bredt sortiment av vinyl- og rollupmedier.

Kommunetrykkeriet samarbeider også tett med Plockmatic rundt etterbehandling. De synes at det fungerer kjempefint.

– Vi har to inline-maskiner hvorav en kan ta imot 50 blad og en tar 30 blad. Begge kan arbeide valgfritt in- eller nearline. Så nå er plukketårnet borte. I stedet kan vi starte trykkpressen og deretter hente ut ferdige brosjyrer, med firkantsrygg, i den andre enden.

Omleggingen var ganske komplisert til å begynne med. Det var ikke lett å overbevise sjefer om at det var behov for å investere i en Ricoh høyvolums fargemaskin. Samtidig hadde jo halve omsetningen forsvunnet!

– Det var faktisk ikke lett å overbevise Ricoh heller, husker Dario. Men etter en stund hadde vi så mange jobber til maskinen at vi måtte bestille en til. I dag består produksjonen av to stykker femfargers Ricoh 7110 samt en svarthvit 8000S.

– Den større 9100 maskinen krever høyere volumer og da skulle vi bare hatt råd til en maskin. Men vi ville helst ha to fargemaskiner som backup. Vi er veldig fornøyde med maskinene og tester lakk, hvit farge og femte neon-farger.

– Vi bruker ikke den femte fargen hver dag – men den brukes mer og mer.

På samme vis har det gått med annen produksjon. Først var det storformat og i dag har foliering og transfertrykk blitt stort.

Når jeg besøker Haninges rådhus ser jeg biler som alle er folierte med kommunens logo, montert av hustrykkeriet. Og når jeg går rundt i rådhuset så står medarbeiderens navn og kommunens logo i frostet folie på glassrutene på medarbeiderens kontordør.

– Vi må være enda dyktigere enn andre aktører, for at de kommuneansatte skal forstå at vi kan levere og at de ikke behøver å gå eksternt. Vi har ingen krav til overskudd, men kan heller ikke gå i minus. Det gjør naturligvis at vi ikke får konkurrere ute på det åpne marked.

– Fra høyvolum ville vi prøve oss på storformat og vi har nå to stykker.

Deretter kom transfertrykk. Det er veldig mange av de ansatte som har logo på arbeidsklærne.

De to storformatprinterne kompletterer hverandre godt, synes medarbeiderne på trykkeriet. Roland DG firefargeprinteren gir noe lavere kvalitet men blekket er betydelig billigere. HP Designjet trykker med åtte farger, inklusive fotosvart, light grå osv. Der går det med blekk i en helt annen skala.

Roland-printeren kan også figurskjære. Så den kan skjære og for eksempel lage klistremerker og bildekaler, eller en liten plugg til elbilene.

To tredjedeler av omsetningen kommer fra det vanlige trykket mens foliering og storformat står for en tredjedel.

– Mengden foliering har fordoblet seg de siste tre årene, etter at vi for tre år siden fikk print and cut med Roland DG, konstaterer Adnan Ceric.

Hva som trykkes er også endret. Store mengder trykk som har forsvunnet, i takt med at saksbehandling har blitt digital. Men det merkes ikke på tallene i trykkeriet.

– Vi har fått nye kunder. Informasjonsenheten har gjort om på sin arbeidsmetode og vil gjerne at vi tar hånd om en del av det som de gjorde tidligere. Tidligere drev de med grafisk design, mens dette nå utføres hos oss i stedet. Og når vi først får lov til å ta hånd om det grafiske designet så får vi som oftest også trykke resultatet. Gode rykter sprer seg og fler og fler benytter oss. Tidligere hadde vi bare 10-15 store kunder, som forvaltninger som trengte utsendelser samt noen store arrangementer per år. I år er det omvendt. Vi har mange små kunder – enkelte skoler osv. Så vi har gått fra store kunder til print-on-demand av mindre opplag, som trykkes opp ofte.

– Før lagde førskolen for eksempel et svarthvitt informasjonsblad til foreldrene. Nå lager de et banner på 12 meter som de kler bygningen med, avslutter Adnan Ceric.

Walter di Bernardi har vært med helt siden trykkeriet startet opp. Mye har endret seg siden da.

Et binderidilemma

Wire-binding var blitt en flaskehals i trykkeriet. Samtidig var volumene for små til å satse på ee automatisert anlegg. Derfor bestemte man seg i stedet for å gå på jakt etter en limbinder.

– Vi har tittet i fire-fem år og det har pendlet mellom ulike teknikker, som Pur og Eva. Vi valgte Eva, sier Adnan Ceric

– I begynnelsen var vi helt innstilt på å satse på Pur. Men da vi var klare til å investere og kom på sluttmøtene, så ble det mer tvil om hva som var det riktige å gjøre. Vi var klare for å betale dobbelt så mye for å få Pur, men det hadde oppstått en usikkerhet.

– Til slutt gjorde vi det eneste vi kunne gjøre, nemlig å besøke andre trykkerier. Det var slik vi kom frem til et firma som hadde en Horizon med Eva og var fornøyd med den.

Så for knapt ett år siden gjorde vi tilsvarende valg og synes at det har fungert godt.

Anbudsloven

Haninge Kommunes trykkeri hanskes med skattemidler. Derfor må de være veldig forsiktige og være kostnadsbevisste. Samtidig må de følge loven om anbud og det kan stelle til problemer.

– Er vi knyttet opp til en leverandør i avtalen, så har vi ikke noe valg, konstaterer man og forteller at kommunen i en periode hadde gjort avtale om et papir som ikke fungerte godt i trykkpressene.

Så et offentlig trykkeri må mange ganger tenke seg litt ekstra om i forhold til andre trykkerier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *