En ny bølge av etterspørsel er på vei inn i den grafiske bransjen. På samme måte som vi opplevde et enormt oppsving da vi kunne tilby offset i stedet for boktrykk, så kommer vi nå til å få oppleve et stort oppsving når vi kan tilby ulike varianter av blekktrykk.
La oss slå fast at selv om blekkteknikken har utviklet seg kraftig siden 70-tallet, så anser forskerne fortsatt bare at utviklingen er i støpeskjeen. De ser så mye som gjenstår å utvikle innenfor blekkteknikken, både når det gjelder kvalitet og hastighet og helt nye bruksområder.
I emballasjetrykket ser man i overskuelig fremtid en vekst i takt med at de store opplagene minsker og erstattes av mer tilpasset produksjon. En pådriver her er også netthandelen, der man har behov for en sekundær emballasje (den fra nettbutikken), sammenliknet med når man bare får det primære produktet i en pose i butikken.
De nye kundene til den grafiske bransjen er butikker, arkitekter og innredere. Sammenlikner man med f.eks. Danmark og Tyskland, så har Norge – på samme måte som Sverige – mye å ta igjen når det gjelder å trykke på glass til nye balkonger, å produsere spesialtapeter og trykte dører til innredning og tekstildekor til boligene som er trykt i henhold til kjøperens ønsker.
Den nye verden krever mye ny kunnskap. Der det tidligere dreide seg om å finne riktig fuktvann og trykkfarge, handler det nå om å orientere seg blant lateks, uv, solvent og pigment. Det er lett å gå seg vill i oppløsning, hvor mange pass som printeren beveger seg over materialet, lysekthet og hvordan blekket herdes.
På en konferanse i Berlin nylig stilte jeg spørsmål til et panel fra HP, Efi, Mimaki og noen andre produsenter. Jeg spurte om de selv ser noen objektive kriterier man kan benytte for å måle kvalitet. De svarte en og en på spørsmålet og samtlige ga samme svar: Nei, det er ikke lenger mulig å si at for eksempel høyere oppløsning gir bedre kvalitet eller at flere pass gir flere detaljer. Som kjøper må man teste hver enkelt maskin med de materialer og jobber som skal produseres – og deretter ta stilling til hva som er tilstrekkelig kvalitet.
Som sluttkunde er det selvsagt ekstremt vanskelig å i en slik verden ta stilling til ulike tilbud. Der man innenfor offset har vært vant med å få en standardisert kvalitet, så finnes det ikke noe slikt innen blekktrykk. Man må ganske enkelt avgjøre om leverandørens tilbud føles kvalitativt godt nok. Og der kommer mange fremtidige konflikter til å oppstå.
Peter Ollén
