For ett år siden besøkte jeg Agfa og så nærmere på deres 2,5 meter brede hybrid-printer Jeti Tauro med UV- og LED-tørking. Nå har jeg besøkt to av de bedriftene som har investert i maskinen. Grunnen til min interesse er at den ene maskinen etter den andre har funnet veien til Norge, men fortsatt har ingen svenske bedrifter investert i den.
Jeg valgte ut to kjøpere, som begge kjennetegnes av at de i tillegg har et antall andre storformatprintere. For begge har det dreid seg om å skifte ut en eller et par maskiner av annet merke. De har altså tatt et aktivt valg av nettopp denne maskinen.
Erik Tanche Nilssen i Skien er et offsettrykkeri som har gått stadig mer inn i storformat. BK Dekorima er en skiltmaker som har villet utvide virksomheten med storformat.
Felles for begge foretakene er at de har de største norske firmaene som kunder og disse stiller høye kvalitetskrav. Et annet fellestrekk er at de begge sto igjen med to kandidater hver, og begge kandidatene opplevdes som fullgode for å kunne bli selskapets nye UV-printere. Det er altså ingen av dem som hevder at bare Agfa kunne tilfredsstille de kravene de stilte. Derimot er begge tydelige på at de ikke ville ha valgt Agfa om ikke selve grunnforutsetningen, i form av høy kvalitet og produktivitet hadde vært på plass.
Blekket
Agfa gjør selv et stort nummer av at deres blekk er høyt pigmentert og at de derfor kan kjøre færre pass og bruke mindre mengder blekk. Ingen av de to kjøperne sier seg likevel å ha reflektert over om fargeforbruket er lavere enn for tidligere maskiner.
Ingen av dem peker på tester i Sign&Print eller liknende tidsskrifter som var med i avgjørelsen. I stedet var det gjennomgang på messer og egne tester hos leverandørene som styrte hvilke maskiner som fikk være med på den endelige avgjørelsen.
En ekstra utgift som begge foretakene måtte ta, var at skiftet av storformatprinter ga en kraftig økt produktivitet. For å kunne nyttiggjøre seg denne krevdes det ytterligere investeringer i skjærebord. Begge har måttet komplettere med ytterligere skjære- og fresebord for å kunne utnytte maskinens kapasitet. Dette har innebåret en ny kostnad i millionklassen.
Trykk på begge sider
Å bruke LED i stedet for generelle UV-lamper har det bare vært fordeler med. Et av firmaene – Erik Tanche Nilssen i Skien – forteller hvordan den tidligere maskinen hadde krevd mellom fem og sju timer vedlikehold i uken. Man måtte rengjøre hodene og kjøre vaskesykluser. Dessuten skulle UV-lampene startes en halvtime før de kunne benyttes.
Med LED har vedlikeholdet sunket til under en tie i uken. De slipper problemet med å forvarme lampene og energiforbruket har minsket kraftig.
Ettersom LED ikke skaper varme på samme måte som de bredspektrede UV-lampene, så har de også fått den fordelen at de nå kan trykke på begge sidene av kartong. Tidligere voldte dette en del bekymringer når baksiden skulle trykkes og varmen skapte problemer for bildet på motsatt side.
Om LED også innebærer minsket vedlikehold fra Agfas sida gjenstår å se. Printodene er fra Ricoh og de inngår ikke i Agfas garanti. Ett hode koster 2800 euro å skifte ut og det sitter 30 hoder i maskinen.
Det er halvparten av kostnaden i vår forrige maskin, sier administrerende direktør Arne Nybo i BK Dekorima. Men vi vet jo ikke hvor lenge hodene holder i virkeligheten. Men vi ble lovet flere driftstimer med LED sammenliknet med den UV-printeren vi hadde tidligere.
Salgbar kvalitet
Rent generelt så begge at de nå hadde tilgang til et større utvalg medier. Erik Tanche Nilssen trykker mye til dagligvarehandelen. De fremholdt at de nå kan trykke på vesentlig dårligere plater og likevel få til et godt resultat. De fortalte at de på en stor jobb har kjørt med bare 2 pass gjennom maskinen og fått til en salgbar kvalitet med over 150 kvadratmeter produksjon i timen.
Det andre foretaket, BK Dekorima i Sandefjord, tar en kvalitetsdialog med kunden. De viser eksempler på prints fra ulike modi og medier og forteller hvilken kvalitet de får for forskjellige summer penger.
Dette er meget interessant å gjøre. Det er veldig dyrt å levere en høyere kvalitet enn det kunden trenger. Sign&Print gjorde et regneeksempel på 500 kvadratmeter. Kjører man dem i god kvalitet med fire pass, så får man frem en grunnpris. Om samme plater skal kjøres med åtte pass, så halveres produktiviteten, samtidig som det går med mer blekk. Regner man ut maskinkostnaden ved ett skift og legger til en gjennomsnittlig blekkostnad, så koster det 50 kroner mer per kvadratmeter å levere den høyere kvaliteten.
Det er en god dialog å ta med kunden. Mange er sikkert villige til å betale den ekstra kostnaden for at deres bilder og varemerker skal bli ekstra fyldige og lokkende. I dette eksempelet blir prisforskjellen 25 000 kroner. Ser man det som en helhet så er det mange penger. Ser man i stedet at det er 50 kroner per eksponeringsplass, så er det kanskje mer attraktivt.
Det viktige er at vi alltid tenker ut i fra kundens perspektiv – og der gjelder kostnad per eksponeringsflate. Det er lett at vi ellers bara snakker ut fra vårt eget perspektiv, som er hva jobben i seg selv kommer til å koste. Tenk i kundeverdi.
Arbeidsflytene
Begge skiltmakerne hadde også byttet slik at de nå arbeider med Agfas arbeidsflyt Asanti. Der koples alle maskiner – uansett merker inn. Administrerende direktør Arne Nybo i BK Dekorima synes at dette har påvirket arbeidet mye. Nå sitter det et person sentralt ved en datamaskin og gransker alt innkommende materiale og velger produksjonsmetode. Den som jobber ved maskinen kan ha betydelig mindre utdannelse og trenger ikke lengre å være yrkesutdannet.
Produktiviteten øker også vesentlig når alt kommer inn på et sted og granskes for lavoppløste bilder, fargeseparasjoner med farger som ikke finnes i maskinene, og lignende. Når mediet når maskinene, så er det riktig.
Det er et paradoks, for samtidig som arbeidet ved printeren har blitt enklere, så har skiltmakeriet blitt mer komplisert. Begge foretakene fortalte om nyansatte industridesignere og programmerere for å hjelpe kundene å gjøre mer på nettet og for å kunne fremstille mer komplekse skiltsystemer. Ansettelsen av industridesigner fra Tekniska Högskolan i Lund (hvor også de i Norge kom fra), er for øvrig et fenomen som vi kjenner igjen også fra svenske foretak.
Konklusjon
Om jeg skal sammenfatte mine samtaler med de to brukerne så er det at de har opplevd en kraftig økt produktivitet, en kvalitet som er god nok til å kontakte mer kritiske kunder og en arbeidsflyt som krever færre sterkt kvalifiserte medarbeidere for selve printingen i foretaket. at UV-LED blir den helt dominerende teknikken for trykk med UV-farger er også gitt.
