Miljøinteressen vokser seg sterk

Emmanuelle Maire leder EU-kommisjonens arbeid for en holdbar fremtid. Hun klargjorde at i neste versjon av Ecolabel for trykk kommer man å måtte vise at trykket fungerer i en sirkulær økonomi – ikke bare at de er produsert med litt snillere tilsetningsstoffer.

Verdien av digitaltrykket øker kraftig og står snart for 45 prosent av omsetningen i Europas grafiske bransje. Likevel var det miljøspørsmålene som dro til seg mest fokus på Intergrafs årlige oppdateringskonferanse i Brüssel.

Fra å ha vært et ikke-tema for to år siden, var miljøtemaene i fokus når den europeiske grafiske bransjen møttes til sitt årlige møte i Brüssel i slutten av februar. Jannick Schmidt fra Ålborg Universitet avviste tankene om å klimakompensere. Han pekte på at alt er langt mer komplisert.

– Om noen vil begynne å dyrke økologisk rapsolje, så skaffer de seg en åker og begynner å produsere. På den åkeren har det kanskje tidligere vært dyrket mais til fôrindustrien. Den flyttes nå til Brasil, der regnskog ryddes for å gi plass til dyrkingen. Dette ma tas med når man lager en Life Cycle Assessment (LCA).

Et annet eksempel Jannick Schmidt tok opp var gjenvunnet fiber:
– Hvis du bruker gjenvunnet materiale så må noen annen bruke jomfrufiber, for at det hele skal fungere. Så uavhengig av om du bruker retur- eller jomfrufiber, så blir resultatet det samme ut fra et globalt perspektiv.

Annette Dales sier at Multicopy nå hjelper kundene også med design, omskilting og allmenn rådgivning, foruten alle varianter av trykksaker.

Ingenting truer digitaltrykket
En langtidsstudie har blitt utført av britiske Smithers Pira. Den viser at det ikke er noe som truer digitaltrykket. Selv om forbruket av trykksaker totalt sett fortsetter å synke, så er det en fortsatt mindre økning for bruken av digitaltrykk.

– Digitaltrykket står nå for 45 prosent av omsetningen i den grafiske bransjen, selv om det bare står for ti prosent av materialbruken, konstaterte Sean Smyth.

Omtrent det samme ser han innen storformat, som står for 19 prosent av salgsverdien men bare knapt to prosent av materialkostnaden. Her skjer det altså en høy grad av foredling i trykkeriene. For kataloger og tidsskrifter er forholdet motsatt – stort materialforbruk og små påslag i trykkeriene.

Sean Smyth fortalte om en utstilling som Xerox har hatt med det samme trykket i inkjet, toner og offset.
– Jeg fikk ikke lov til å bruke forstørrelsesglass og ikke berøre trykket, men se på så nært hold som jeg ville. Til tross for at jeg ser meg selv som ekspert på trykksaker, så fikk jeg bare riktig på 11 av de 18 eksemplene.

Slik minsker foretakene
Han hadde også statistikk over antallet grafiske foretak i Europa og hvordan de har minket de siste fem årene:
Norge har gått fra 1 057 til 935 foretak. Det er en minskning med 11 prosent.
Sverige fra 2 933 til 2 686 foretak. 8 prosent ned.
Finland fra 928 til 811. 13 prosent ned.
Danmark har gått fra 774 til 694 foretak. 10 prosent ned.
Til slutt har Island gått fra 53 til 49 foretak, hvilket er en nedgang på 7 prosent.

I vest-europa som helhet har antallet trykkerier blitt redusert med 12,2 prosent mens de har minsket med 4,1 prosent i øst-europa. I Asia som helhet har antall trykkerier økt på fem år med over ti prosent til 496 490 stykker.

Hva skjer med Landa?
For åtte år siden var Landa den store snakkisen på Drupa. Maskinene skulle trykke inntil 10 000 trykk i timen med blekk. De skulle være klare et par år senere. Men på Drupa for fire år siden ble det fortsatt sagt at de skulle bli klare et par år senere.
– Men nå er de klare. Jeg har selv besøkt fabrikkene, som er i full produksjon og har giret opp til å kunne produsere titalls maskiner årlig. Samtidig bygger man ytterligere kapasitet for å kunne flerdoble den produksjonen. Og de maskinene som har blitt levert til kunde står i faktisk daglig produksjon.

Digitaltrykket står nå for 45 prosent av den verdien som produseres i de grafiske foretakene, selv om det bare står for ti prosent av papirforbruket, ifølge Sean Smyth fra Smithers Pira.

Sean Smyth avsluttet foredraget sitt med å snakke om ambisjonsnivået med automatisering i grafisk industri.- Mange ønsker å rasjonalisere og ha mindre menneskelig innblanding. Men de mest vellykkede går hele veien og har ikke noe som helst menneskelig innblanding i prosessene. Kunder bestiller selv på nettet, hvoretter trykksakene automatisk blir samlet til trykkark sammen med lignende produkter. Når det er trykt, skannes forsiden og det kommer ut en pakkseddel som settes på esken og produktet sendes ut.

Servicetrykkerier gjør mer
De mindre, sentralt beliggende trykkeriene er gjennomgående bedre enn sine større kolleger i byenes utkanter. Forventningene til tilbudene deres er store. Fra å ha hovedsakelig tilbudt visittkort og brosjyrer, har de utvidet og tilbyr i dag å kutte og montere folier på butikkvinduer, lage klistremerker til hyller og gulv og å hjelpe til med nye layoutideer.

Hollandske KOA startet som hurtigtrykkeri i 1972. De finnes nå over hele landet og ser det som deres oppgave å spesielt hjelpe små og mellomstore bedrifter. Gjennom en modell med spesielle spørsmål har de vært i stand til å hjelpe kundene sine med å utvikle sine virksomheter.
– 40 prosent av kundene våre sier at de jobber så mye at de ikke lenger har tid til å tenke på hvor de er på vei hen. Samtidig ser 80 prosent på seg selv som den kreative motoren i sitt eget selskap. 20 prosent på den annen side kjenner seg ikke igjen i sitt eget selskap. Så det er mye å hjelpe til med her, sier Annette Dales fra selskapet.

Dropper direkte reklame
En foredragsholder fra Holland fortalte at den største butikkjeden i landet tester ut å ikke sende noen direktereklame. Dette som svar på en bevegelse der du snur den og må akseptere ja til reklame og gratis magasiner for å få det i postkassen.
I Tyskland har man tatt en annen tilnærming, og staten subsidierer nå gratisavisene. Disse blir sett på som så viktige for lokaldemokratiet. Distribusjon av direktereklame anses også som relevant fordi det skaper enkle jobber, noe som er sårt behov overalt.

I Danmark har man tatt en komplisert vei. Der kan du gå inn på nejtak+ og velge nøyaktig hvilken reklame du vil ha i postkassen. Avansert sortering gir deg akkurat den reklamen du ønsker. Og du kan endre når du vil.
Den belgiske matkjeden Colruyt analyserer hva du kjøper og hva du kan være interessert i. Fra dette lages over to millioner firesidede inkjettrykte blader hver uke. De trykkes på resirkulert papir og distribueres i postkassene til husholdningene som ønsker denne relevante informasjonen.

I sitt innlegg snakket kjeden om kostnadsfordelingen, som består av ti prosent til kreativt arbeid og layout, 30 prosent for trykking og distribusjon, mens 60 prosent av kostnadene går til å analysere kundedata og få riktig tilbud for hver mottaker.
–Hvis du er veganer, skal du aldri se en annonse som ikke respekterer det, sa Jo Wandeweghe fra selskapets IT-avdeling.

Mens Holland nesten forbyr direkte reklame, deler Tyskland ut støtte for å holde liv i lokalavisene. I Danmark er det et nettsted hvor du går inn og bestiller nøyaktig hvilken direktereklame du vil ha, og i England er det nesten ingen reklame i postkassene. Så ulikt ser det ut, ifølge et panel på Intergraf.

Vekst innen promotering
Produktene endrer seg ikke. Det er bare måten å bestille dem på som blir mer og mer automatisert. Samtidig er muligheten for skreddersøm begrenset. De fleste velger et ferdig forslag som allerede finnes på trykkeriets nettsider.
–Salgsfremmende artikler, dekor og tekstiler er de tre raskest voksende områdene for trykk.
–Samtidig synker bruken av andre produkter. For eksempel var det europeiske katalogmarkedet 4 milliarder euro i 2014, mens det anslås å reduseres til 2,7 milliarder euro i omsetning i 2024. Omsetningen faller mer enn det estimerte volumet, noe som indikerer fortsatt prispress og rasjonalisering.

Noe som Sean Smyth reagerte på er at mange trykkerier velger å investere i automatiske arbeidsflyter.
–Men de går ikke hele veien. Man velger halvautomatiske løsninger, hvor du fremdeles har visse manuelle deler. Her kan jeg bare oppmuntre trykkeriene til å gå hele veien. Å automatisere hele prosessen. Det er mye å tjene på det.

Til slutt snakket Sean Smyth om vinneren blant trykksakene – produktet som har størst margin og dessuten vokser.
–I tradisjonelt trykk har fotobøker den største veksten. Det er også produktkategorien der marginene er størst mellom hva det koster å trykke og hva du får per side av kunden.

 

Tags: ,
Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *