Skipnes er i gang med en ny produksjonslinje for linerless labels.

Svensker kjøper svensk. Dansker kjøper dansk og nordmenn kjøper norsk. Denne trenden innen etikettsalg vil det norske trykkeriet Skipnes bryte med sin nyeste investering. En produksjonslinje for linerless labels, eller sleeves, som skal gjøre maskinparken komplett.

Noen uker har gått siden en helt ny produksjonslinje for linerless labels, eller sleeves som det også kalles, ble installert på trykkeriet Skipnes i Trondheim. Det betyr at etiketten kan ligge som et belte rundt emballasjen – en løsning som både sparer miljøet og tid ifølge daglig leder Geir Hagen. – Det er en helt ny produksjonslinje som har blitt installert – midt i disse koronatider, forteller Hagen og ler litt av ironien i det hele og fortsetter: – Vi bestilte maskinen i fjor og fikk den installert i midten av juni. Vi har allerede begynt å produsere etiketter og fått kunder.

Produksjonslinjen kommer fra engelske Ravenwood Packaging og er en tilleggsinvestering til de andre trykkmaskinene som er i maskinparken fra før og har kostet rundt sju millioner kroner. Den blir et frittstående søsken til trykkeriets tre uv-flexo linjer, den digitale trykkpressen HP Indigo samt en linje for nøytrale etiketter, fremfor alt logistikkprodukter.

Svensker kjøper svensk
Trykkeriet fikk sin start i 1957, da som tradisjonell trykkerivirksomhet, og i 1969 begynte de å lage selvklebende etiketter. Etikettvirksomheten omsetter i dag rundt 75 millioner kroner for Skipnes Etikett AS, og har 26 ansatte. Virksomheten tilhører Skipnes Gruppen som omsetter totalt rundt 125 millioner med 55 ansatte.
– Vi produserer mest etiketter for det norske markedet, for det har vist seg at det er et veldig lokalt produkt. Så svensker kjøper svensk, dansker kjøper dansk og norske dagligvareprodusenter kjøper norsk. Derfor er vår visjon ”Skipnes etiketterer Norge”.

Daglig leder Geir Hagen tror på jobber med linerless etiketter i hele Norden.

Med den nye produksjonslinjen tror Geir Hagen derimot at de kan plukke hjem jobber også fra den andre siden av grensen. I Norden finnes det nemlig bare fire like produksjonslinjer installert som kan lage linerless labels – i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
– Det har blant annet med ledetider å gjøre, så det er egentlig veldig lite import og eksport av etiketter i hele Europa. De som gjør det, har kanskje en produksjon i flere land der de benytter etiketter fra ett land. Men når det gjelder linerless labels, så er det færre og Ravenwood produserer bare seks slike nye maskiner i året. Så innenfor dette området ser vi at vi skal kunne produsere til Sverige også.

Et renere produkt
Det er flere fordeler med å bruke en linerless label, mener Geir Hagen. – De nye etikettene er av papir og har ikke noe baksidemateriale. Det er rent papir og i denne nye maskinen kan vi stryke et tynt silikonlag i kanten på etiketten etter at den er trykt, og lim på baksiden. Så når det kommer til kunden kan denne selv styre hvor stor etiketten skal være. Da blir det enkelt for kunden som for eksempel har en pakning for laks i aluminium innkapslet med plast å plassere en sleeve rundt.

Den nye produksjonslinjen fra Ravenwood Packaging på Skipnes.

En annen fordel er at det er mulig å trykke på begge sidene av etiketten, noe som i følge Geir Hagen gir en helt annen opplevelse av produktet i seg selv. Fremfor alt ettersom designet kan få lov til å ta større plass på fremsiden og man kan legge innholdsfortegnelsen på baksiden – noe som er viktig i dag når man må stikke seg frem i butikkhyllen.  – Trenden går mot større etiketter med mer informasjon som skal presenteres i butikken. Designet skal ikke styres av innhold så dette plasseres på baksiden slik at designelementet og den selgende effekten får fokus. Når det ligger i butikken så kjøper vi jo også forpakningen og ikke bare produktet.

Nært er best
En annen trend som har vist seg er at produsentene vil ha etikettene nært, gjerne via en lokal produksjon.  – Dette kommer av at man skifter design hele tiden med ulike kampanjer, noe som betyr en kortere beslutningsvei. Så tiden fra man har bestemt seg til produktet skal ut på markedet blir kortere og kortere. Det krever at man har en lokal forankring og jobber tettere med kunden.

Designjobben gjøres for det meste ikke av Skipnes, men av produsentenes innleide reklamebyråer. Selskapets kundebase består i dag først og fremst av produsenter av dagligvarer og tekniske og kjemiske produkter. Ifølge Geir Hagen tok man beslutningen om å investere nettopp i linerless labels da de merket at en del kunder hadde investert i den typen av etikettutstyr. – Så vi følte at vi ville være med på den utviklingen og kunne tilby begge delene, både linerless labels og vanlige selvklebende etiketter.
Og hittil er de veldig fornøyde.
– Vi har begynt å bygge opp kunder innen linerless labels tidligere, men da har vi kjøpt fra Europa, men med logistikken blir dette et problem med tanke på vår plassering i Norge. Vår filosofi om å være veldig fleksible med leveranser så tror jeg at vi kan få en konkurransefordel sammenliknet med andre europeiske leverandører, da vi kan være raskere og mer fleksible.

Fleksibelt er melodien
For Skipnes er planen fremover å vokse og kunne tilby etiketter som både kan være digitalt printede og trykte med flexografi.

– Det har vært fleksibelt å kunne benytte seg av begge teknikkene. Vi benytter digitalt om det er mindre kvanta, flexo når det er større serier og spesialeffekter. Så vi har hatt muligheten hele tiden, men vi blir mer komplette med linerless labels og tror vi kan få flere kunder i både Norge og Sverige.
I dag arbeider de mest med enkeltkunder for å få fotfeste i landet.
– Så vi skal ikke gjøre en masseinvasjon, sier Geir Hagen og legger til: – Men vi vet hvilke som dette kommer til å passe for og det er ofte store foretak.