Øynene våre sitter ved siden av hverandre og er fokusert på å se ting horisontalt. Kinoer, TV-skjermer og datamaskiner har alle horisontale skjermer. Hvordan kunne bøker da få en standard som sto?
For å søke etter svaret på spørsmålet ovenfor, må vi gå langt tilbake i tid. Etter at bøker ble skrevet på ruller i flere tusen år, ble de første trykte bøkene med sider laget i Kina i 868. 600 år senere trykte Gutenberg Bibelen i Tyskland. Det var tekster som gjaldt. Da ønsker øyet linjer med maksimalt 70 tegn på hver, for å gjøre det lettere å finne ned til linjen nedenfor og lese videre. Derfor var det logisk at sidene ble stående.
Hvis vi derimot ser på gamle bøker med koppergraveringer og litografier, ser vi at dersom de hovedsakelig var bildebøker, så var formatet horisontalt. Det var best å vise bilder slik.
Bilde eller tekst
Kommer det en ny standard? I det som skrives ut i dag er det omtrent 50/50 hva som hovedsakelig er bildebasert – eller teksttungt. De teksttunge produktene har ikke noen fordel av å skifte til liggende, med mindre du er ute etter en spesiell effekt, for eksempel å ha to standardkolonner og en liten sidesøyle for notater. Eller hvis du blander bilder og tekster.
Men for de mange firmabrosjyrene som hovedsakelig handler om å vise bilder, vil det nye, horisontale formatet være viktig. Muligheten for å lage fantastiske verk med sider som er 30 x 30 centimeter gir et spredningsformat på 60 centimeter i bredden og 30 centimeter i høyden.
Fremtidens format
Hvis du vil forstå hvor kraftig dette er – eller enkelt vil illustrere det for kundene dine – legg tre A4-er ved siden av hverandre. Der har du det åpne formatet som om noen år vil kunne tilbys av de fleste trykkeriene.
