
Intergraf, den europeiske federasjonen for trykk og digital kommunikasjon publiserer en årlig finansrapport. Det gir et detaljert innblikk i utviklingen og fremtiden for trykkerimarkedet i Norge og Europa.
Selv om årets rapport ikke kan gi eksakte tall på grunn av den pågående koronapandemien, er den likevel verdt å se nærmere på. Visste du at den europeiske trykkeribransjen besto av totalt 109 000 selskaper i 2017? Eller at de trykkeritetteste landene er Frankrike, Italia og Spania, mens det høyeste salget ble generert i Tyskland, Storbritannia og Italia? Andre interessante tall er at 89 prosent av alle europeiske trykkerier har færre enn 10 ansatte, totalt 95 prosent færre enn 20 ansatte og 5 prosent mer enn 20 ansatte, inkludert en prosent med mer enn 250 ansatte.
Alle som innvender at disse tallene allerede er tre år gamle, kan ha rett – men Intergrafs rapport oppsummerer offisiell samlet statistikk fra Eurostat, og presenterer dermed alltid de siste tilgjengelige dataene. Intergrafs forskjellige tilknyttede selskaper i Europa gir også informasjon om aktuelle trender i utvalgte europeiske land som bidrar med mer oppdaterte tall.
Reklame i majoriteten
En titt på de siste årene gjør det imidlertid mulig å trekke spennende konklusjoner om de enkelte trykkmarkedene. For eksempel var flertallet av alle trykksaker, 27 prosent, produsert i 2018 reklame. Bøker fulgte med 17 prosent, etiketter med 16 prosent, magasiner med 10 prosent og kataloger med 9 prosent. Sikkerhetstrykk utgjorde sju prosent, aviser landet på seks prosent og andre ting utgjorde åtte prosent.
Samlet viser tallene i Intergrafs Economic Report 2020 at det totale volumet av trykte produkter i EU-landene har gått ned de siste årene. Mellom 2017 og 2018 falt det totale volumet med 2,8 prosent, og hvis du ser enda lenger tilbake, er nedgangen enda tydeligere. I følge Intergrafs tall har produktsegmentene blader og kataloger vært de mest stabile.

Tall for Norge
Rapporten gir ikke bare detaljert informasjon om utviklingen i den europeiske trykkeribransjen som helhet, men ser også nærmere på de enkelte landene. Tallene for Norge kommer fra 2019 og viser følgende utvikling: omsetningen fra trykkeribransjen i Norge sank med 4,4 % fra 2018 til 2019. Trendene viser at bøker sank med 6,8 %, blader og magasiner med 4,8% og papiraviser med hele 13%. Dette samsvarer med at digitale aviser opplevde en oppgang på hele 12%, et godt bevis på at digitalisering er en konkurrent til trykket.
Lønnskostnader i bransjen økte med 3,5% og en svakere krone førte også til at papir, blekk og andre forbruksmaterialer trykkerier benytter seg av ble dyrere. Strømprisene sank imidlertid, porto økte mens andre transportkostnader var stabile.
En heldigere trend er at import av trykksaker gikk ned mellom 2017 og 2019. I høst har det også vært ført en diskusjon i massemedia med utgangspunkt i Hadia Tajiks bok om at det er best for norsk industri om man begynner å benytte seg av de lokale trykkeriene i stedet for å bestille fra utlandet. Pandemien viser jo også at det er fint å kunne produsere i eget land fremfor å være avhengig av import. Kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgren er en av de som valgte å trykke lokalt, kan Bransjeforeningen fortelle.
Pandemi og Brexit
Den eksakte omfanget og effektene av den andre bølgen av koronapandemier, og i noen land den tredje, kunne ikke estimeres da «den økonomiske rapporten for 2020» ble ferdigstilt. Det er imidlertid klart at pandemien fører til permanente endringer når det gjelder behovet for trykte produkter. Brexit vil også få konsekvenser for den europeiske trykkeribransjen. Med hjelp fra forskningsinstituttet Smithers Research Institute belyser «Economic report 2020» hvordan de kommende månedene og årene kan se ut. En konklusjon er at pandemien nå skulle kunne akselerere trender som oppsto før pandemien. Dette er blant annet et positivt tegn for etikett- og emballasjebransjen. Rapporten adresserer også utsiktene for gjenhenting i trykkmarkedet.
For de som ønsker å grave litt dypere ned i tallene og leter etter mer detaljert informasjon om produktspesifikke trender eller utvikling i leverandørindustrien, er den 180-siders økonomiske rapporten om Intergraf tilgjengelig. Rapporten er gratis for Intergrafs medlemsbedrifter. Ikke-medlemmer kan kjøpe rapporten for 290 euro pluss moms i elektronisk eller trykt form.
Intergraf representerer 21 medlemsforbund i 22 europeiske land.
Tekst: Judith Grajewski / Roger Stormo, Oversettelse: Roger Stormo