Intergrafs «Shaping the furture of books» webinar hadde over 200 personer fra mer enn 25 land som deltakere. De hørte om situasjonen i bokmarkedet så vel som om perspektivene sett fra henholdsvis en boktrykker og en forlegger i en post-pandemisk verden. Mange viktige temaer ble dekket – fra viktigheten av automatisering, mindre sirkulasjon og reduksjon av varelager til bærekraft, «dyp» lesing og abonnementsordninger.
Webinaret ble åpnet av Cees Verweij, president for Intergraf. Han forklarte at bøker har en spesiell plass i våre liv og kultur. Selv på dagens virtuelle arbeidsplasser vises trykte bøker stolt i bakgrunnen av mange av våre digitale samtaler. Bøker har også holdt oss underholdt og informert gjennom dagens utfordringer. De tillater oss å reise til andre verdener uten å forlate hjemmet. Etter hvert som livet for de fleste blir mer og mer på nettet, er det bemerkelsesverdig at bøker fortsatt er det mediet de fleste foretrekker å lese. I hvert fall når det gjelder lengre tekster. E-bøkene åpnet nye dører, men de utviklet seg ikke, som forutsagt.
Vekst i det europeiske bokmarkedet
Adam Page, Global Director of Research and Reports hos Smithers, Intergrafs utvalgte markedsundersøkelsespartner, holdt den første profesjonelle presentasjonen. Han sa at bokmarkedet hadde reagert positivt på pandemien flere steder. Årsaken er det åpenbare faktum at flere har hatt mer tid hjemme og derfor trengte både adspredelse og kunnskap. Han påpekte også at bokmarkedet i Vest-Europa forventes å vokse fra 5,7 milliarder. Euro i 2020 til 6,5 milliarder. Euro i 2025 (en årlig økning på 2,6%).
Deretter kom panelmoderator Håvard Grjotheim, bokindustriekspert og tidligere Intergraf-president, inn for å introdusere de to paneldeltakerne. Han understreket at det vi virkelig trenger å fokusere på er å omforme bokmarkedet til fremtiden. For selv om bøker har eksistert i mange år, fortsetter de å legge dimensjoner til ens liv som læring, empati og psykologisk utvikling.
«Gjør det enkelt for utgiveren å gi ut bøker»
Den første paneldeltakeren som representerte boktrykkeren var Rupert Smith, administrerende direktør for Halstan Printing i Storbritannia. I sin presentasjon ble Rupert intervjuet av Charles Jarrold, administrerende direktør i BPIF (den britiske bransjeorganisasjonen). Han bemerket at pandemien ikke bare har akselerert eksterne trender, men også interne forretningsbeslutninger og investeringer for mange selskaper.
Rupert forklarte at fremtidig utvikling vil finne sted innen områder som automatisering og integrering av arbeidsflyt. Dermed faller det under den bredere trenden som handler om å forbedre digitale og teknologiske muligheter.
Han sa at utgivere i økende grad investerer i kunstig intelligens og derfor ansetter nå flere programmerere og arbeidsflytspesialister enn de ansetter trykkere.
Halstan Printing har investert rundt 2 millioner britiske pund (rundt 22 millioner kroner) i teknologi i 2020. Den viktigste delen var investeringen i å gjøre det lettere for kunder (utgivere) å bestille bøker. Rupert Schmidt sier også at de ser utsiktene for 2021 som gode fordi markedet har vært sterkt under pandemien – spesielt for vanlige bøker.
«Dyp» lesing er viktig – og forbeholdt papirboken
Peter Kraus vom Cleff, administrerende direktør i Rowohlt Verlag GmbH og president for Federation of European Publishers, ga utgiverens perspektiv. Han understreket viktigheten av bøker for fremtiden og presiserte at vi må overbevise folk om å lese dypt igjen – dyp lesing er som en idrett. Den må praktiseres, og fremtidige generasjoner må utvikle denne ferdigheten for bedre empati og utdanningsresultater.
Betydningen av trykk for å utvikle dype leseferdigheter er godt dokumentert av Intergraf. Å lese trykte materialer (i motsetning til lesing i digitale miljøer) har blitt vitenskapelig bevist å være bedre til dypere forståelse, konsentrasjon og fastholdelse. Slike funn gjør det klart at bøker vil spille en viktig rolle i det europeiske samfunnet i overskuelig fremtid, men det er viktig å sette dagsorden for at dette skal skje.
Peter Kraus vom Cleff snakket også om muligheten for å innføre abonnementsordninger (bokklubber) i bokverdenen, noe som åpenbart ikke er så utbredt i Tyskland som her hjemme.
