En ”doldis” er den største skiltmakeren

Signtronic er en av Nordens store skiltprodusenter. At de utad er en «doldis» er fordi de arbeider mot forhandlere. Adm. dir Filip Olin og produksjonssjef Rodster Ortega-Arvidsson viser i demorommet eksempler på det som kan lages. Foto: Peter Ollén

De største skiltene. Og de minste. Bokstaver som er oppbygde hver for seg med bakgrunnsbelysning. Eller en duk på 25 kvadratmeter som spenner over en hel fasade. Tre, metall, akryl. Spesialistkunnskap om sveising og belysning. Og om vindens krefter. Det er bara en del av den kunnskapen som Signtronic besitter.

Når du ser et skilt så er sjansen stor for at det er lagd i Sveriges største skiltfabrikk, den hos Signtronic i Jönköping. Ikke hørt om dem? Det kan bero på at de nesten bare selger gjennom forhandlere i Sverige og Norge. Mange kjenner til det svenske uttrykket «kjendis», som vi også har adoptert her til lands. Noe mindre kjent er ordet «doldis», som er betegnelsen på en stor og mektig bakmann som det store publikum ikke kjenner til, men som er svært innflytelsesrik på sitt felt.

Det er mye metall og akryl som beveger seg gjennom Signtronic i løpet av en arbeidsdag. Foretakets egne formgivere har ofte lagd en rekke skisser og forslag før produksjonen kan starte opp.

Denne formstøpte soppen for Telia var noe Signtronic vant pris for.

– Det er så mye man må tenke på. Det skal fungere visuelt. Hvilken betraktelsesavstand er det som gjelder? Kommer det til å være sikkert under en storm? Er det farger som tåler kraftig sollys? Hvilken løsning er mest økonomisk?

Siden 1. august i fjor er Filip Olin administrerende direktør i Signtronic. 30 år gammel har han rukket med både en karriere i legemiddelbransjen, en tidligere runde på Signtronic og et år i Stockholm. Men i 2018 kom han tilbake og har arbeidet som selger. Allerede da han kom tilbake var målet å ta over direktørstillingen fra Mikael Lorentzen, som både er deleier og har vært administrerende direktør i 25 år.

Overtok under pandemien
Å ta over midt under korona, når så mange lanseringer og re-branding ble lagt på is, var kanskje ikke optimalt, men Filip Olin tar det med godt mot.

– Omsetningen varierer alltid mye fra år til år. Hvis en kjede skal foreta en omprofilering så kan det gi mye arbeid til oss. Det samme når det skjer noe stort, som da apotekene ble avregulert og mengder av nye startet opp, hvert og ett med sin egen profil.

– Restauranter og besøksnæringen er vanligvis store kunder hos oss. Men der skjer det ikke mye nå, før restriksjonene slipper. På den andre siden har vi under pandemien lagd skilting til mange andre arenaer, konstaterer Filip Olin.

Effektivisere materialflyten
Den reduserte ordreinngangen i fjoråret gjorde at man måtte sette på bremsene. I det arbeidet fikk man god hjelp av en ny produksjonssjef, Rodster Ortega-Arvidsson. Han begynte 1. september og måtte umiddelbart omorganisere for at materialflyten gjennom foretaket skulle bli mer effektivt. Personalet er også fleksible og kan variere mellom mange ulike momenter. Oppsummert har effektiviseringen gjort at foretaket klarte året uten økonomiske tap.

– Virksomheten i Norge har vært viktig for oss. Det selskapet vi eier sammen med Rune Hansen i Norge gikk kjempegodt både i fjor og hittil i 2021. Vi produserer alt sammen i Jönköping og har nesten daglige transporter til Norge.

Når vi går rundt i Signtronics lokaler konstaterer vi hvor uhørt mange maskiner og hvilken bredde av materialer som kreves for å være en komplett skiltfabrikant. Tre store fresebord, der for eksempel aluminiumbokstaver freses ut, slik at led-slyngene kan festes før utskårne akrylbokstaver legges på. Videre finnes en maskin som bøyer ut konturer til bokstaver fra aluminiumbånd, for den som skal ha store bokstaver med innebygd belysning. Så er det sveising og en stor boks for sprøytelakkering og maling.

I denne maskinen bøyes aluminiumsbånd slik at de kan sveises sammen og danne kant til bokstaver.

Fredrik Nilsson sveiser sammen de bøyde båndene og lager bokstaver sammen med utskåret aluminium som danner bakgrunn.

De ferdige bokstavene sprøytelakkeres av Daniel Skaar og lakkeres før det er klart for montering.

Et skylt for Trosa Kommune. Daniel ”sussen” Rådström skal bare montere kommunevåpenet, så er alt klart.

Den grå følelsen skapes med en rastrert aluminium som legges over akrylplaten i skiltet.

Her har et spor blitt frest ut på baksiden, der belysning er satt og deretter en tykk akryl utenpå det. Resultatet blir et bakgrunnsbelyst skilt. Signtronics tekniker lytter mye på hvilket inntrykk kunden ønsker å gi. I dette tilfellet dreier det seg om eleganse og diskresjon.

Her har en flere cm tykk massiv aluminium blitt frest fra og led belysning er plassert før en akrylplate limes inn og det hele blir tett. Aluminiumen gjør at belysningen kjøles. Signtronics adm dir Filip Olin ber oss også se hvordan lyset fordeles jevnt slik at man ikke kan se hvor lyskildene befinner seg.

«Egne kreative medarbeidere»
Signtronic har også storformatprintere men mange ganger er printingen noe bestilleren selv gjør før skilter leveres til kunde. Her er også et Zünd bord i modell større, for å skjære ut de mange mindre skiltene fra en større akrylplate.

– Det er også verdt å nevne at vi har egne kreative medarbeidere, som hjelper kunden med å utvikle den beste løsningen. Det beste velges da også ut i fra holdbarhet og sikkerhet. Økonomien er også viktig og å forstå om resultatet skal gi et diskret elegant inntrykk eller signalisere at her er det billig å handle. Uansett hva, så bedømmes hvert prosjekt ut i fra sikkerhet. Det har dessverre skjedd mer enn en gang at vi har måttet takke nei til en jobb der vi og kunden ikke har kommet overens om sikkerheten i produktet.

Tre fresebord skjærer til aluminium og spor fra den.

Signtronic tenker mye på holdbarhet – både økonomisk og ut fra miljøsynspunkter. Filip Olin viser også at foretaket foruten kollektivavtaler har dokumentasjon for ESG – Environmental, social and corporate governance.

– Vi hadde faktisk i forrige uke besøk av en kunde som selv ville se dette hos oss. De kom på besøk og så at all aluminium ble sortert og gjenvunnet. Slik er det også med papir, plastmaterialer og våre andre råvarer. Seriøse anskaffelser er noe vi vinner på, avslutter Filip Olin.

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.