– Hvert år ser vi på de store jobbene vi har gjort og tenker: Hva skal vi gjøre neste år? Da er det alltid nye, minst like store jobber. Så mens andre sliter, klarte vi å øke salget med 60 prosent i første halvår 2021, sier daglig leder Arne Nybo i BK Dekorima i Sandefjord. Dette til tross for at de ikke ble hardt rammet av koronakrisen i 2020.
Noe av det som går så bra for BK Dekorima er skiltproduksjon. Det er noe som har blitt stadig mer komplekst, men selskapet har valgt å henge på. Bare de siste årene har dette betydd store investeringer i både IT og nye, moderne produksjonsmaskiner.
Innen IT har selskapet lært seg å jobbe i de store tegnesystemene. Da Skanska ga dem oppgaven med å lage en Wayfinder skiltplan med flere tusen skilt på Vestfold sentralsykehus, var det viktig å gå inn i tegnesystemet og merke hvilket skilt som var på hvilket sted.
– Vi sørget også for å standardisere det ned til en skiltfamilie som ble sykehusets egen. Ofte ser man jo ellers et virvar av forskjellige typer skilt fra forskjellige tider. Nå er alle skiltene i sykehusets BIM-modell, sammen med informasjon om ventilasjon, nødutganger etc. Hvis noe må suppleres, kan du så gjøre dette med samme type skilt.
Hvert skilt er unikt
En utfordring i et så stort prosjekt er at hvert skilt er unikt, med sitt eget budskap. Man kan på en måte si at det er 2000 bestillinger for hvert eksemplar.
Når BK Dekorima produserer skilt, gjør de det fra bunnen av. De kjøper tonnevis av aluminiumsplater i tre forskjellige tykkelser. Disse blir deretter frest ut og pulverlakkert før de er klare for taktilt print, foliebokstaver eller laserskårne plexibokstaver.
BK Dekorima har sitt eget standardsystem, Bdsign, med mange faste dimensjoner. Dette er et modulært system som man kan levere som enkeltskilt eller som store skilt med mange moduler. Likevel må de mange ganger tilpasse skiltet nøyaktig til stedet der det skal være. For eksempel som en del av andres designprogram.
– Tidligere produserte vi mer på plast, men miljøkravene har gjort at vi nå hovedsakelig jobber i aluminium, som selvsagt lett kan resirkuleres. Salgsfremmende skilt og displayer som skal være oppe en kort stund, produseres i pappmaterialer. PVC er nesten helt borte, men trematerialer er på vei inn, sier Arne Nybo.
Aluminium er attraktivt og har noen ganger vært vanskelig å få tak i under koronaen. Så når de normalt kjøper ett tonn om gangen, valgte BK Dekorima i sommer å kjøpe ni tonn aluminium. Så selskapet er trygge på å kunne levere.
Hvert skilt utformes i Indesign og kontrolleres før det printes ut eller påføres. Hvert skilt har også en identitet, slik at du kan lese av hvor det skal plasseres.
Skjære ut metallplater og bokstaver
Da Sign & Print sist besøkte BK Dekorima, var det å fortelle om den store, hybride flatbedprinteren, Agfa Tauro, som ble kjøpt inn for å skrive ut skilt og andre produkter i firefarger. Der konstaterer man at trykket på skiltene blir så sterkt at hvis du prøver å løsne det, løsner også primeren på platen. Mange ganger blir det først gjort en grunnutskrift på skilt med Agfa Tauro før man deretter påfører taktilt trykk.
Når vi nå kom tilbake, var nyheten en maskin fra Nize Equipment for å skrive ut taktile bokstaver på skilt og en Fusion Pro fra Alvøen, som laserskjærer frittstående bokstaver – hovedsakelig i pleksiglass.
Jeg spør kunderådgiver Pål Henriksen hvorfor det ikke holder med de to store Multicam skjære- og fresebordene som Alvøen allerede har levert.
– Du kan printe et motiv på plexiglass og så kan du skjære med laseren slik at du kommer inn i alle hjørner. Med fresen får du jo alltid runde hjørner på innsiden. Om du vil ha perfekte hjørner på innsiden av bokstaver, må det være laserskåret.
Opphøyde bokstaver
Når det gjelder printing av bokstaver på skilt, kan det gjøres med screen eller digitalt – eller ved å skjære folie. Men i dag er det også krav om taktil trykk og blindeskrift, at synshemmede skal kunne lese skiltene og at bokstavene er opphøyde på skiltene.
Løsningen på det problemet var å investere i en DCS 7200 uv led skriver fra Nize Equipment. Den kan håndtere skilt i størrelser opptil 600 x 1200 mm på objekter eller media med en høyde på opptil 290mm. Med inkjet skrives lag etter lag ut, som herdes umiddelbart av UV -lys som sitter i armen som beveger seg frem og tilbake over overflaten.
– Maskinen har ti fargekanaler, (C, M, Y, svart, klar, klar, hvitt, hvitt, hvitt og hvitt), noe som betyr at du relativt raskt kan bygge opp en tilstrekkelig høyde på teksten, sier Petter Langkaas hos Bizdoc, som var ansvarlig for installasjonen.
BK Dekorima bygger først opp bokstaven med klar lakk og skriver deretter ut hvitt i de øverste lagene. Når vi besøker dem, er maskinen i gang med å produsere fire skilt som er plassert ved siden av hverandre. Det tar omtrent 75 minutter for dem å bli ferdige. Det hadde tatt like lang tid hvis det bare hadde vært ett skilt.
– DCS 7200 kan skrive ut på tre, metall, keramikk, plast, glass, industrideler og reklameartikler, så det er mange muligheter.
På BK Dekorima holder det enn så lenge at den kan produsere skilt. Siden den ble levert i 2019 har den kjørt uavbrutt i lange dager.
– Da vi fant og valgte denne maskinen, var det fordi den er utviklet spesielt for taktil printing. Du kan også trykke taktilt i andre storformatskrivere, men hos dem er dette en ekstrafunksjon – ikke det maskinen er laget for, sier Pål Henriksen.
– Vi er veldig fornøyde med å representere Direct Color Systems i Norden. DCS sine UV LED printere er spesialbygget for enkel og effektiv produksjon av taktil utskrift og blindeskrift, med høy kvalitet og robust trykk, sier Petter Langkaas på Bizdoc.
Hvordan ble det slik?
I en del selskaper har stått nesten helt stille under pandemien. Jeg spør Arne Nybo og Pål Henriksen hvilke tanker de har hatt om å i stedet måtte øke antall ansatte i samme periode. Det bildet som da trer frem er at dagens produksjon er et resultat av mange års strategi.
– Allerede i 2005 begynte vi å bruke led i skiltene våre, så vi har vært med fra starten. I begynnelsen måtte vi fortelle hva led var for noe, og diodene kostet formuer og var klumpete. Men vi har fulgt utviklingen. Diodene er nå billigere og vi er mer effektive.
På samme måte anskaffet vi utstyr for å kunne bygge skilt fra bunnen av, slik at vi er konkurransedyktige i pris. Så har vi tilegnet oss kunnskap om byggefirmaenes systemer og til slutt har vi vært i forkant med vår miljøtankegang.
Følgelig får vi bestillinger på veldig mange skilt. Både direkte og gjennom forhandlere. Det siste er ikke minst viktig, fordi 1/3 av produksjonen kommer som bestillinger fra kolleger i bransjen, mens 2/3 kommer direkte fra byggefirmaer, eiendomshavere og byråer.
Foliering fortsatt sterkt
Arne Nybo påpeker at investeringen i taktilt trykk ikke har redusert etterspørselen etter foliering. De to Summa-bordene og de to Summa rulleskjærerne er fullt opptatt med å skjære folier. Man har også et Kongsbergbord som skjærer 300 x 320 cm og dermed er det største i Norge.
En stor jobb, i tillegg til det tidligere nevnte sykehuset, er nå en omprofilering av Bertel O. Steen i hele Norge, som er Norges nest største bildistributør for en rekke merker – blant annet Mercedes, Peugeot, Opel og Citroên.
En annen stor jobb gjelder Volkswagen og Møller Mobility Group.
– Der har vi nå byttet profil på 75 forskjellige steder, rundt om i landet. Et nettverk av montører over hele landet er noe man har dratt nytte av i dette. Montørene jobber i lokale selskaper, men mange jobber så tett med oss at de først sjekker hva vi har på gang før de tar andre jobber.
