En undersøkelse initiert av Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo viser at høytlesing for barn er noe av det viktigste foreldrene kan gjøre for å påvirke barnas språk. Undersøkelsen ble gjennomført under koronapandemien, da barna tilbragte mer tid med foreldrene.
Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet.
Da førsteamanuensis Natalia Kartushina ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) hørte på nyhetene at barnehagene skulle stenge, så hun en unik mulighet. – Med lockdown fikk vi for første gang sjansen til å undersøke foreldrenes rolle i utvikling av barnas språk isolert sett. Vanligvis er det vanskelig å skille foreldrenes påvirkning fra barnehagens, sier Kartushina.
Sammen med professor Julien Mayor ved Psykologisk institutt satte hun i gang et stort internasjonalt forskningsprosjekt der de undersøkte aktiviteter som høytlesning, sang, lek, spill og barnas tid foran skjermen.– Høytlesningens betydning var det klareste resultatet i undersøkelsen, sier Kartushina, og utyper:
– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg. Så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna, sier Kartushina.
Høytlesning var den aktiviteten som i størst grad bidro til utvikling av barnas passive ordforråd, altså antallet ord barna forsto.
– Barna som ikke ble lest for i det hele tatt hadde lavere økning i passivt ordforråd enn det som var forventet for aldersgruppen, sier Kartushina.
Du kan lese mer om undersøkelsen på Humanistisk Fakultets nettsider.
