Automatisering på neste nivå. Eller hvordan får du den mest effektive, automatiserte og håndterbare etterbehandlingen? Det var temaet på Hunkeler Innovation Days, der Hunkeler og en rekke andre pre- og postprepress-leverandører viste muskler i spesielt rullbasert produksjon.
Det var imidlertid bemerkelsesverdig at det i år også var et stort antall etterbehandlingsløsninger rettet mot de mindre digitale arksegmentene. Det er en ganske ny strategi på Hunkeler Innovation Days, men den støtter Hunkelers egen strategi om å ekspandere inn i nye markeder. Dette gjorde også at leverandører fra dette segmentet som Duplo, Plockmatic, Quadient og Scodix var å se blant utstillerne.
Messen har funnet sted annethvert år i en årrekke med sporadiske avbrudd. Men selv om fokus hele tiden har vært på rullebasert etterbehandling, har det vært en interessant utvikling de siste årene. Dels tar som nevnt etterbehandlingen av ark litt mer plass og dels har messen gått over til å bli et mekka for spesielt Inkjet rull-til-rull-skrivere, selv om vi denne gangen også så en rekke Inkjet-arkmatede skrivere. Vi kommer tilbake til det i en annen artikkel.
For å få en kvalifisert oversikt over messen gikk jeg en tur med Paul Jakobson, administrerende direktør i Horizon Nordic, som i tillegg til å selge Horizon-utstyr også selger Hunkeler i Norden. Han har mer enn 40 års erfaring i bransjen og kjenner de fleste etterbehandlingssystemene på messen som sin egen bukselomme.
Hva er Next Level Automation?
Paul Jakobsson forklarer Next Level Automation ved å snakke om automatisering på henholdsvis maskin- og systemnivå. I en årrekke har Horizon og en lang rekke andre leverandører gjort mye for å automatisere prosesser i maskinene. Dette gjelder for eksempel justering av falselommer, som tidligere var en manuell prosess, som i dag kan styres fullstendig fra en dataskjerm og ofte bare ved å peke på en mal. Det er et eksempel på automatisering på maskinnivå.
Next Level Automation handler om automatisering på systemnivå, hvor hele arbeidsflyten er bundet sammen. Dette gjøres oftest ved å bruke trykte koder på arkene, som inneholder informasjon om produktets fremstilling eller kan hente det fra en database. I tillegg til å sikre at produktet kan bevege seg gjennom produksjonsprosessen mer eller mindre automatisk, lar det deg også ha oversikt over produksjonen din til enhver tid. Du vet hvilke oppgaver som pågår, hvilke som venter og hvilke som er utført. Og du kan hente ut statistikk over prosesstider, produktforbruk og avfall m.m. for din etterkalkyle.
Større oversikt og færre feil
Horizons arbeidsflytprogramvare Icelink er et eksempel på automatisering på systemnivå, men den har ennå ikke fått et gjennombrudd. Paul Jakobson forklarer:
– Utfordringen for mange trykkerier er at de har stadig flere oppgaver å håndtere. For 10 år siden hadde de kanskje 10 oppgaver om dagen, nå har de kanskje mellom 100 og 200. Flere utgivelser i mindre opplag. Det kan godt være at de ikke føler at automatisering på systemnivå gir dem nok verdi for investeringen, men det er fordi de fokuserer på det de sparer i timeverk. Det er ikke sikkert du kan forsvare investeringen ut fra arbeidstimene som er spart i en liten bedrift. Det vil typisk være mer aktuelt i større og mer spesialiserte virksomheter. På den annen side får du en mye større oversikt over de enkelte produksjonene.
I tillegg er han sikker på at de menneskeskapte feilene som uunngåelig introduseres ved håndtering av mange små oppgaver vil reduseres dramatisk – og at de to tingene sammen i seg selv vil kunne rettferdiggjøre investeringen.
På Horizons stand er Icelink-programvaren sentralstasjonen som alt utstyret er plassert rundt. Utstyret er både Horizon og Hunkeler samt noen få andre leverandører som samarbeider om å løse de ulike produksjonsoppgavene. Fra Icelink kan du følge status på alle stasjoner, men også få produksjonsstatistikk og servicedata, som forteller både hva som har skjedd tidligere og hva som snart skal skje.
Icelink kan ifølge Paul Jakobson kommunisere med arbeidsflytsystemer fra de dominerende leverandørene. Dette gjøres vanligvis via JDF. Men han erkjenner at det er en utfordring for brukerne at alle leverandører utvikler sine egne systemer. Integrasjon er nesten alltid mulig, men du må sørge for at det er en overkommelig oppgave.
Stor oppmerksomhet på bokproduksjon
Mange grafiske bedrifter har gått i gang med bokproduksjon i mindre opplag. Derfor ble det også sett en rekke løsninger for produksjon av bøker i små opplag på messen. I en tidligere artikkel har vi allerede nevnt løsningen Hunkeler Starbook Plowfolder som Amazon har investert i, og som tross alt også omhandler litt større produksjoner.
Vi vil også nevne Horizons Book Block Feber LBF-500 som er en ny mater for Ice Binder BQ-500 limbinder. Det spesielle med denne materen er at den er designet for å ta de trykte bokblokkene direkte fra den digitale printeren (eller skjæremaskinen). Fordi de er løse, stablede ark, tar materen bokblokken gjennom tre nivåer med «risting» før en robotarm tar opp blokken og setter den inn i permen.
Müller Martini presenterte en ny «Mixed Mode» for deres Vareo PRO limbindelinje. Den nye «Mixed Mode» gjør det mulig for trykkerier å produsere blandede myke sluttprodukter og innbundne bokblokker i samme produksjonsprosess uten å måtte gjøre endringer i oppsettet. En ny avstablerløsning sikrer separasjon av bøker med mykt omslag og bokblokker for produksjon av innbundet perm. Systemet kompletteres med en sorteringsløsning før skjæreroboten InfiniTrim, som sorterer ferdige produkter etter ulike kriterier individuelt definert av kunden.
Heftemaker for digital og offset
For produksjon av innbundne bøker og brosjyrer, viste Plockmatic Powersquare 224, en heftemaker for behandling av større digitale og offset-opplag. Systemet er kombinert med P3T Trimmer, en nyutviklet dobbel kanttrimmer med «gutter knife» som kan produsere «2-up» i samme prosess.
Powersquare 224 er utviklet for det digitale produksjonssegmentet og selges som en inline-boklinje for produksjonsprintere fra Canon, Xerox, Ricoh og Konica Minolta.
Hunkeler Innovation Days ble arrangert 27. februar til 2. mars i Luzern, Sveits
