Trykkeriet på UiT – Norges arktiske universitet – har investert i en digital tonerpresse, en Ricoh Pro C9210. Formodentlig verdens nordligste installasjon av Ricohs flaggskipsmodell i segmentet produksjonsprintere.
– Det vi opplever som en stor fordel er kvaliteten og fargestabiliteten gjennom hele opplaget, sier Leif Magne Martinsen, senioringeniør på trykkeriet om den nye maskinen. Installasjonen ble gjort i vår og maskinen var i gang samme dagen som den ble trillet inn i lokalene.
Ricoh Pro C9210 er en digital arkmatet trykkpresse med firefargerstrykk. Produsenten lover offsetkvalitet i trykket samt en høy hastighet med opp mot 135 trykte sider i minuttet, men også høy pålitelighet i lange kjøringer og støtte for en mengde forskjellige media.
Passer produksjonen
Investeringen i Tromsø foregikk som seg hør og bør for en offentlig virksomhet av en anbudsprosess, som altså ble vunnet av Ricoh. Leif Magne Martinsen sier at de gjorde en del undersøkelser i forveien for å se på ulike alternativer, også med andre teknologier. Han er fornøyd med utfallet.
– Vi kjenner oss veldig trygge med Ricoh som leverandør og vi har fått god service. Denne digitalpressen er et godt valg for oss og passer vår produksjon. Vi så også på på inkjet-alternativer, men syntes ikke at kvaliteten holdt mål, spesielt ikke for brosjyrer med bestrøket papir. Derfor fortsatte vi med toner.
Nyoppussede lokaler
Tidligere hadde trykkeriet en Xerox Versant fra 2015 som hadde gjort sitt og begynte å gå på overtid. Investeringen skulle egentlig ha vært gjort allerede 2019, men på grunn av en flytting ble det utsatt i to år. Nå befinner trykkeriet seg i nyoppussede og bedre tilpassede lokaler. Siden den 1. juli har trykkeriet ansvar for hele universitetets grafiske produksjon, tidligere ble enkelte oppdrag lagt ut til eksterne leverandører.
Universitetet har 3 700 ansatte og 17 500 studenter, fra Svalbard i nord til Mo i Rana i sør. Trykkeriet i Tromsø har to ansatte, dessuten er det et mindre trykkeri i Alta med en ansatt. En webløsning fra Impleo gjør det enkelt for de ansatte å gjøre trykkbestillinger uansett arbeidsplass.
Bredt tilbud
De store kvantaene er fremfor alt masteroppgaver og doktoravhandlinger, men også bøker, hefter, rapporter og visittkort passerer gjennom maskinen. Trykkeriet har også en storformatavdeling med mulighet for å trykke slikt som bannermedia og plakater. Dekaler, foliering og transfertrykk er annet som man kan stå til tjeneste med. Man har dessuten en rekke ulike etterbehandlingsløsninger, blant annet fra Horizon, for slike ting som falsing og limfresing.
Arbeidstoppene er ved terminstart- og slutt. For å kunne holde korte leveringstider så skal Xerox Versant-maskinen fortsatt være igjen i produksjonen som backup. Den har også blitt kjørt en hel del parallellt med at den nye Ricoh-skriveren ble faset inn på våren.
Smart arbeidsflyt
Tidligere handlet det om volumer i størrelsen 2–3 millioner klikk per år, men i og med utvidelsen ventes det tallet å bli ganske mye høyere fremover.
– Ved å skape en god arbeidsflyt tror vi at vi kan håndtere større volumer uten å øke bemanningen. I tillegg har vi nå en bedre maskinkapasitet. Den nye maskinen er 35 prosent raskere enn den gamle, og den har også god kapasitet når det kommer til papirmating.
Ricoh Pro C9210 er tilgjengelig med en rekke alternativer, moduler for både mate- og etterbehandlingsfunksjoner. Disse kan skreddersys etter kundens produksjonsbehov. UiT Norges arktiske universitet har valgt en inline etterbehandlingsenhet fra Plockmatic, hefteprodusenten PBM 5050, som er spesielt utviklet for Ricohs digitale presser i C9200/C7200-serien.
Bedre utskrift på ubestrøket papir
Leif Magne Martinsen ser flere fordeler med den nye trykkepressen. Som betydelig bedre kvalitet ved utskrift på ubestrøket eller strukturert papir, en stabilitet av front/back-registrering gjennom hele opplaget og muligheten til å skrive ut utfallende på to sider på nettopapirformater.
Med den siste investeringen er trykkeriet godt rustet til å ta imot større volum.
– Et skjærebord og en planskriver står på ønskelisten for fremtiden, men det er både et spørsmål om økonomi og plass.
