Markedet for storformatproduksjon har vokst eksplosjonsartet. Men miljøarbeidet henger etter. For mange produsenter handler det nesten om å navigere i mørket. Og kundenes interesse for å betale ekstra for miljøvennlige produkter er elendig.
Ifølge de storformatprodusentene vi har snakket med, forekommer det faktisk at kunder spør etter miljøvennlige alternativer i det raskt voksende markedet for storformatproduksjon. Og det finnes miljøvennlige alternativer. Men storformatprodusentene forteller stort sett samme historien: når tilbudene er presentert, også med miljøvennlige alternativer, velger kunden likevel som regel de billigste, konvensjonelle produktene. Noen produsenter sier at kundene rett og slett ikke spør etter miljøvennlige produkter.
– Jeg har faktisk aldri hørt noen spørre meg om jeg kan tilby et miljøvennlig alternativ. Holdbarhet og slitestyrke for utendørsbruk er det kunden vil vite noe om – i tillegg til pris og kvalitet, sier noen av de storformatprodusentene vi har snakket med.
Vanskelig å ha oversikt. Den raske tekniske utviklingen har også gjort miljøarbeidet uoversiktlig. Men det vanskeligste av alt er å vite hvordan man skal vurdere miljøbelastningen fra forskjellige produksjonsfaktorer:
• CO2-belastningen fra transporter
• Energiforbruket i selve produksjonen
• Bruk av PVC-plast
• Trykk med løsemiddelbaserte farger
• Makulatur
• Gjenvinning av material
Bruken av PVC i storformatprodukter er fortsatt omfattende. Tekstiler som er dyppet i PVC gir et både slitesterkt og mykt materiale som også lett kan sammensveises. For å oppnå tilsvarende egenskaper uten PVC blir kostnaden betydelig høyere. Men når PVC-materialer brennes sammen med annet avfall kan det komme i kontakt med kobberholdige produkter og danne dioksiner, et meget skadelig stoff, som vandrer videre i næringskjeden.
Miljøarbeidet innenfor storformat-bransjen er også langt mer kompleks enn det er i offsetverdenen. Man arbeider ikke bare med papir, men håndterer en mengde forskjellige trykkmaterialer og metoder.
Storformatproduksjonen havner også mellom forskjellige stoler i miljøovervåkingen. Behovet for slitesterke utendørsmaterialer har likheter med gulvproduksjon med armert PVC-plast. Men like fullt hører storformatproduksjon hjemme i den den grafiske bransjen, men med helt andre materialer, og uten Svane-merkning.
Det finnes også produkter som egentlig hører hjemme i tekstilbransjen. I vår har for eksempel den svenske kjemikalieinspeksjon tatt initiativ til en endring i den europeiske fibermerke-forordningen (1007/2011).
For å få en mer enhetlig håndtering av kjemikalier vil inspeksjonen nå ha en EU-regulering der man begrenser bruken av visse farlige stoffer. Men noen særlig interesse for storformatprodusentene har denne myndigheten ikke. Den bekrefter også, at storformatprodusenter ikke får noen spesiell oppmerksomhet i dette arbeidet:
– Nei, dette ligger ikke høyt på risikolisten. Kjemikalieinspeksjonen prioriterer først og fremst de produktene som forbrukerne kommer i fysisk kontakt med, for eksempel leketøy. Selvsagt er det problematisk hvis en gruppering av bedrifter ikke hører til en bransje som kan føre dialog med miljømyndigheter, eller hvis de opplever att de har metoder som verken kan kontrolleres eller reguleres på en fornuftig måte.
Leverandørene også. Også leverandørene forteller at interessen for miljøvennlige løsninger er lunken. Jonathan Graham, markedsansvarlig hos HP i Tyskland, kommenterer:
– Vi er godt forberedet på et miljøløft. Vi star overfor en bred overgang fra løsemiddel til lateksfarger. Og HPs miljøarbeid handler også om utdannelse. Samtidig er markedet åpenbart umodent, og dette er særlig overraskende i Skandinavia. Vi har et miljøkurs for storformatproduksjon, og selv om vi har hatt dette tilbudet i et tog et halvt år har vi bare hatt én påmeldt. Vi kommer til å få større reguleringer på dette området etterhvert, så produsentene bør forberede seg i tide, spesielt ved å gjennomgå ISO 14001-sertifisering, sier han.
Også farge. I tillegg til trykkmaterialene handler dette selvsagt også om farger. Løsemiddelbaserte farger kan erstattes med vannbaserte farger, lateks-farger og UV-farger. Nazdar Lyson har for eksempel lansert en piezo-blekkskriver med vannbasert farge som kan trykke på en rekke forskjellige materialer og klare utendørsbruk – uten behov for beskyttelseslakk eller laminering i etterkant.
Sjef for maskin- og materialer hos leverandøren Scandraft, Anders Trillkott, mener det er tydelig at de miljøvennlige alternativene er på fremmarsj:
– Det mest miljøvennlige er jo å ikke produsere storformat i det hele tatt. Men de siste årene har mange positive trender dukket opp. Stadig flere PVC-frie materialer som er lette å gjenvinne er kommet på markedet, forklarer han, og sier han tror at de miljøvennlige alternativene blir flere ganske snart, og at produsentene kan gjøre mye for å minske miljøbelastningen:
– Aller viktigst er det å holde seg oppdatert og informert om hvilke miljøalternativer som finnes. Da kan også kundene overtales til å velge mer miljøvennlig. •
– Paul Frigyes, AGI