Ingenting i den grafiske bransjen vokser så raskt som digitaltrykt emballasje. Men det dreier seg om fra meget lave nivåer, om vi ser bort fra etiketter. Ser man på statistikk over digitaltrykt emballasjemateriell, så dominerer etiketter fullstendig. Ser du fem år frem i tid så kommer sant nok digitaltrykt kartong til å øke med 80% årlig, men det er fra et meget lavt utgangspunkt. Så også i 2022 kommer etikettene til å stå for to tredjedeler av verdien på det digitaltrykte emballasjemateriellet. Den siste tredjedelen vil fordele seg mellom bølgepapp/liner, flexible og kartong.

Alt dette fremgår av den bedømmelsen som analyseforetaket Keypoint Intelligence (tidligere Infotrends) presenterte på Print17 messen i Chicago.

Av deres statistikk over trykk i allmenhet, så gikk det frem at det er emballasjetrykk og storformat som holder bransjens vekst oppe. Siviltrykket har fortsatt ikke hentet seg inn etter finanskrisen for åtte år siden.

Med tanke på at samfunnsøkonomien vokser med flere prosent årlig, så er naturligvis ikke trykkerienes status noe godt resultat. Men for det enkelte trykkeriet er selvsagt slike tall inge virkelighet. Det er mange som vokser tosifret årlig, mens andre går kraftig tilbake.

Et stort problem er bransjens aldersprofil. For foretak med medarbeidere over 50 år kan det være vanskeligere å følge med i den omnikommunikasjon som i dag kreves. Uansett om kunden lar høre fra seg via kundetjensete, via e-post eller ved å lete på en nettside, så skal spørsmål og oppførsel fanges opp, slik at kunden møtes med rett og relevant informasjon. Det gjelder uavhengig av om vi snakker med dem gjennom en trykksak eller en e-post eller en medarbeider på et callsenter.

Å forstå trykksakens rolle i den omnikommunikasjon som kundene skal sysle med er noe som kan være til stor hjelp for trykkerienes kunder. Selv om min kunnskap kanskje er mangelfull, så er den ofte mye bedre enn den kundene har.