Utfordrere i etikettbransjen

Canon har sluppet en digital etikettrykkpresse som bør få kjøperne til å stanse opp. Riktignok kommer de etter Durst, HP og Gallus/Heidelberg, men maskinen er meget interessant både hva produktivitet angår, samt tanken bak maskinen.

Digitale fargeverk har man forsøkt seg på i mange år i etikettbransjen. Det har nesten alltid vært mislykket på grunn av at problemer har oppstått når støv fra de øvrige trykkverkene trenger inn i trykkverket med toner. Men med overgangen til inkjet er det blitt skapt helt nye muligheter, og det er dette Gallus og Durst utnytter når de setter inn sine trykkverk som en del i en lengre etikettmaskin. Og dette er også den veien Canon velger å gå.

43 cm totalt , hvorav 41 cm trykkbredde og en maksimal hastighet på 68 meter i minuttet er noe av det Canon nå kan skilte med. Maskinen, som har blitt utviklet og bygget hos datterselskapet Océ i Poing, er også konstruert for å kunne kjøra i døgnet-rundt produksjon i mange år. Canon Océ Labelstream 4000 Series heter den første modellen i det som på sikt skal bli en hel serie maskiner for emballasjeindustrien. Og den er egentlig to maskiner, for den finnes også i en versjon med 31 cm trykkbredde. Mens den største har seks Xaar inkjethoder i bredden, så nøyer den mindre seg med fem. Prinsippet er å kunne trykke 13, respektive 17 tommer, ettersom alt i etikettverden beregnes i tommer.

Det er verdt å se nærmere på Canons valg av uv-herdende blekkhoder. De har en oppløsning på 720 x 600 dpi, hvilket f.eks. er mindre enn Durst, som tilbyr 1200 x 1200 dpi.

– Men vi vil kunne legge på litt mer pigment og trengte derfor en større åpning, forklarer Michael Has, som har spesifisert komponentene i Labelstream. Dessuten kan våre Xaar-hoder fyre av fire dråper rett etter hverandre. De siste dråpene når igjen den første dråpen, noe som gjør at vi kan styre dråpestørrelsen i fire steg. Det er dette som gjør at vi kan legge mellom 6 og 24 picoliter på hvert punkt.

Michael Has har spesifisert etikettprinteren for å kunne kjøre døgnet rundt i mange år. Den har også et fargeomfang som er større enn både offset og flekso.

Canon er spesielt stolte over den hvite fargen som de kan legge på før CMYK. Der gjelder det at dråpestørrelsen er dobbelt så stor, mellom 12 og 48 picoliter. Det finnes to ulike hvitfarger og den som er mest dekkende gir hvitt med en prosentdel på 80. Det er en veldig god andel i digital sammenheng.

– Etikettbransjen vet nøyaktig hva den vil ha. Så her handler det om å kunne levere, sier Wim Brunsting, som i mange år har jobbet for giganten innen etikettmaskiner – sveitsiske Gallus – men som nå er ansatt av Canon for å få ut de første maskinene på det europeiske marked.

– Jeg ser for meg at man bygger en maskin som starter med et par flexoverk før Canons fem inkjetverk, for deretter å avslutte med ytterligare et par flexoverk før stansing og opprulling. Da kan man kjøre dekkhvitt på store overflater og en husfarge innen de dyre blekkfargene. Den hvite inkjetfargen kan da anvendes der det er kritisk at det er helt hvitt. De 80 prosentene er veldig imponerende om man tenker på at flexo ofte kun klarer en opasitet rundt 60 prosent, sier Wim Brunsting.

Det er ikke bare den hvite fargen som klarer seg bedre enn flexofargene. Også CMYK-fargene har en spesifikasjon som klarer et fargerom som ligger et kraftig stykke utenfor vanlige offset- eller flexofarger.

– Det er egentlig bare visse oransje farger som vi ikke fullt ut takler. Ellers har vi samme fargerom som man normalt kun får med seksfargers separasjoner, sier Michael Has. Og han vet hva han snakker om der, for han var med da Océ for en del år siden utviklet en sjufargers maskin, for å ha et fullstendig fargerom. Den maskinen ble likevel aldri noen suksess, ettersom de fleste nøyer seg med det som kan gjengis med fire farger.

Men her forholder det seg annerledes når det gjelder etiketter. Der vil man jo virkelig at de skal skille seg ut og synes i konkurransen på hyllene. Så innen emballasjetrykk har man møtt en vilje til å betale ekstra for rikt pigmenterte farger som gir et sterkt inntrykk.

Canons maskin har meget raske inntak. Selv om også stanseformene skal byttes, så er man i gang med neste jobb etter ett minutt eller to. Så for jobber som ligger mellom 500 og 1500 løpemeter har den sin optimale økonomi.

– Og 80 prosent av alle jobber er under 1 800 løpemeter, sier Michael Has. Han påpeker også at ti prosent av alle jobber som kjøres i etikettmaskiner egentlig er liner til bølgepapp eller transparent plast (flexible).

Men om Océ skal klare standardbredder for flexible, så bør de øke bredden til 66 cm. Det er ikke umulig at det vil bli neste maskin i Canons tenkte bukett av maskiner til emballasjeindustrien.

– Vi har en sterk organisasjon for salg og service, sier Michael Has. Service er helt sentralt når det gjelder denne typen produksjonsmaskiner. Vi selger service og oppetid. Det er vår hovedsak. Vi er innstilt på å skrive kontrakter som spesifiserer et visst nivå av oppetid. Fra du ringer oss er det vårt ansvar frem til maskinen kjører igjen.

Markedsundersøkelser rundt blekkbaserte trykkpresser for etiketter viser at markedet vokser med minst 12 prosent i året i overskuelig tid fremover. Også flexible har en tenkt digital vekst, men den delen av bransjen har ikke kommet like langt i sin digitale konvertering. På etikettsiden finnes det i dag knapt noen trykkere/konverterere som ikke også tilbyr digital produksjon. Det samme gjelder ikke innen flexible eller kartong.

Bransjeorganisasjonen Finats fem fremste krav til en etikettpresse:

  • Må være kostnadseffektiv.
  • Downtime. Maskinen må være i produksjon stort sett hele tiden.
  • Det må være tilstrekkelig mange jobber for maskinen.
  • Finishing. 80 prosent av alle jobber må gjennomgå en andre eller tredje prosess for å bli ferdig. Hva kan bli klart i første arbeidsgang?
  • Trykke en god hvit med høy opasitet.

Canon LabelStream 4000

  • Digital etikettrykkpresse for inntil 1672 kvadratmeter i timen.
  • 330 mm eller 410 mm tilbys som bredde (13 eller 16 tommer)
  • 48 eller 68 meter/min, avhengig av kvalitetskrav. Det gir 950 eller 1672 kvadratmeter/timen.
  • Kan kjøre 40-450 my tykkelse på materiale – og inntil 600 my for bølgepapp.
  • Hvitt og YCMK – i den rekkefølgen. Den hvite er titanhvitt som i et pass klarer opp til 80 prosent, sammenliknet med normalt 50 prosent for flexo.
  • Xaar 2001 blekkhoder, 720 x 600 dpi med fire dråpestørrelser.
  • Har styrken å kunne legge på mye farge. Fremfor alt i hvitt er dette meget viktig.
  • Kan levere onepass hvitt med 48 meters hastigheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.