Heidelberg hadde planlagt å komme med en serie offsetnyheter på Drupa i juni. De slippes nå på nettet i stedet. Det er mye spennende i den strategien som nå legges.
Vi har allerede sett i flere langtidsstudier at offsettrykket som sådan ikke er truet. Det forventes ikke en gang å avta i et globalt perspektiv i løpet av den kommende femårsperioden. Derimot er det tydelig at antall brosjyrer, brosjyrer og kataloger vil avta – uavhengig av trykkemetode. Akkurat som emballasjetrykk vil øke.
Siden emballasje trykkes i mindre opplag – og akkurat i tide – i stedet for å bli lagt på lager, blir mye av det flyttet fra dyptrykk til offset. Totalt sett mener Heidelberg at det finnes en mindre vekst i segmentene der Heidelberg er sterkest.
Hvilke segmenter er det da? Offsettrykk i B2- og B1-format – opp til 105 cm brede trykkark – er selve kjernen i Heidelberg. Det representerer trykksaker til en verdi av mer enn 4 billioner norske kroner (4000 milliarder kroner) i året. I tillegg har Heidelberg en rekke periferutstyr i form av systemer for smarte arbeidsflyter, for å sette sammen mange jobber på samme trykkplate og for å overvåke og få produksjonsstatistikk fra trykkeriet. Heidelberg eier også Gallus, som er en ekstremt dominerende aktør innen etiketttrykk med flere forskjellige trykkemetoder.
Til tross for dette sterke markedet og omsetningen på 25 milliarder norske kroner, har Heidelberg hatt det tøft med lønnsomheten den siste tiden. En årsak til dette har selvfølgelig vært at kundene i tradisjonelle trykkerier er redusert og erstattet av emballasjebedriftene. Dette har krevd mye ny kunnskap og nye kontaktnettverk for organisasjonene.
Men en årsak har også vært investeringer i forskjellige digitale løsninger. Og hånden på hjertet, det har aldri vært Heidelbergs paradegren. Vi husker utviklingen av Nexpress, i samarbeid med Kodak. Endeløse møter og motstridende syn mellom amerikansk og tysk bedriftskultur endte med at Kodak kjøpte ut Heidelberg og fortsatte eventyret på egen hånd.
Strategien Heidi var kodenavnet for en fusjon mellom Xerox og Heidelberg. Det krasjet allerede før det ble offisielt.
Nå slaktes også B1-inkjetpresspressen Primefire, som var paradenummeret på forrige Drupa. Ideen da var å tilby trykk med inkjet i samme format som man ellers trykker offset med. Men kundene jublet ikke over hastigheten på 6000 enkeltsidige ark i timen, i stedet for de 18.000 dobbeltsidige arkene de var vant til i sine Heidelberg-offsetpresser. Visst vil det være fint å ikke måtte lage trykkplater – men til prisen av 5/6 av hastigheten og med en mye dyrere farge? Der har Heidelbergs kunder vært tydelige og takket nei.
Hvor stor skal en presse være? Vi har lenge tenkt at A0 er en god størrelse. Og det finnes trykkerier som har skaffet all nødvendig infrastruktur for å håndtere disse veldig store arkene. Det er bl.a. en trykkpresse i Sverige, hos firmaet Åtta.45, som har dette virkelig store formatet. Men flertallet er fornøyd med et format på 100-105 cm bredde. Det har nå også Heidelberg konstatert, så de slutter å produsere presser i formater som er større enn det.
Fokus på kjernevirksomheten – digitale arbeidsflyter og informasjonssystemene samt offsetpresser – har Heidelberg til hensikt å klare med 15 prosent reduksjon i personell. Imidlertid vil de fortsatt være nesten 10.000 ansatte.
Så hva syntes markedet om at Heidelberg skroter digitalpressen og konsentrerer seg om kjernen? Aksjen økte sårt tiltrengte 12 prosent på en dag, etter å ha vært uberegnelig i et par år.
