Hold styr på inkjet-teknikkene: Sign & Print gir deg en grundig gjennomgang over de forskjellige inkjet-teknikkene – Bubble jet, Piezo og kontinuerlig blekkstråle – og fordeler og ulemper ved disse.
Inkjet er en kontaktløs prosess. Blekket skytes i vei og treffer underlaget, uten at hodet og for eksempel papiret eller plasten berører hverandre. Blekkstrålene skytes ut fra dyser hvis åpning bare tilsvarer brøkdeler av et menneskehår. Hvis du ser på blekkprosessene som brukes i storformatprintere, så skiller de seg ikke fra blekkskrivere i andre produksjonsområder eller fra kontormiljøer. Utviklingen av mindre blekkskrivere skal vi ikke snakke ned, men i storformatprintere med en utskriftsbredde på flere meter kreves det mye større presisjon.
De viktigste inkjet-teknologiene – Bubble Jet, Piezo og kontinuerlig blekkstråle.
Alle storformatsystemer jobber i dag med inkjet. Det er tre hovedteknikker: kontinuerlig blekkstråle og drop-on-demand (termiske og piezoelektriske blekkskrivere). Elektrostatiske teknologier spiller ikke lenger noen rolle.
Drop-on-demand-teknologien er delt inn i termiske og piezoelektriske teknikker. I begge tilfeller avfyres en blekkdråpe (drop) på underlaget når den etterspørres (on demand).
Bubble jet
Bubble Jet-teknologi, først utviklet av Canon, er en av de mest fremgangsrike utskriftsteknikkene. I dag sees teknologien hovedsakelig i mindre skrivere på forbrukermarkedet ettersom de er relativt billige å produsere og gir mer enn nok god kvalitet for dette markedet.
Blekket varmes intensivt opp i et kammer ved hjelp av et varmeelement. Den raske oppvarmingen fører til at det dannes en dampboble, som deretter slynges ut av dysen. Varmen, som fører til at det dannes bobler, produseres omtrent 10.000 ganger per sekund (og mer) av elektriske impulser. Blekket når kokepunktet rundt 300 og 400 grader celsius. Når varmeelementet slås av kortsiktig, oppstår et undertrykk som gjør at nytt blekk suges inn i kammeret.
Bubble Jet-skrivere kan bygges med noen hundre dyser. Produsentene er imidlertid enige om at piezo-metoden har et større utviklingspotensial enn den termiske prosessen.
Piezo
I piezoprosessen slynges blekket ut fra en dyse med piezokrystaller og elektrisk spenning, noe som får blekkdråpene til å utvide seg og endre seg i volum. I blekk-kanalen er det et vibratorelement eller membran som sammen med volumendringen til dråpen bidrar til et så massivt trykk at blekkdråpen sprutes ut fra kanalen. Videre kan dråpestørrelsen reguleres ved å endre pulsspenning og frekvens. Dette gir god bildekvalitet og skarpe skrifter, selv med relativt lav oppløsning.
Sammenlignet med den dyrere termiske prosessen, er skrivehodene fastmontert og konstruert slik at levetiden tilsvarer levetiden til en storformatprinter. Det kan også være grunnen til at piezo inkjeteknologi er den mest brukte for storformatutskrift.
Kontinuerlig blekkstråle
I motsetning til drop-on-demand-metoden, er blekkstrømmen kontinuerlig i Continuous inkjet teknologien. Her produseres fargedråpene permanent i samme størrelse og sprutes ut av dysene med samme hastighet. Dråpene når enten underlaget, eller de blir bøyd av med elektrisk spenning (en deflektor) og returneres til en blekkbeholder. Denne prosessen har det særegne at noen av dråpene forblir uutnyttet avhengig av bildet som skrives ut. En annen ulempe er det faktum at dråpestørrelsen alltid er den samme. Ulike punktstørrelser lages ved å legge til flere dråper. Imidlertid bør den anstrengelsen som kreves for den nøyaktige plasseringen av dråpene ikke undervurderes.
På grunn av dette brukes ikke kontinuerlig inkjet-teknologi i storformat. Denne metoden brukes imidlertid i forbindelse med Kodaks raske printhoder, spesielt for applikasjoner som magasiner og blader. For øyeblikket er det ingen annen inkjet-teknologi som når så høye hastigheter.
Tekst: Klaus-Peter Nicolay, oversettelse: Roger Stormo
