Intervju: Har stor tro på bokens fremtid

Scandbooks direktør Håvard Grjotheim budsjetterte for 30 prosents reduksjon av bokproduksjonen under pandemien. Resultatet ble i stedet den høyeste omsetningen noensinne.

Det går bra for bokproduksjonen i en krevende tid. Da pandemien startet, endret Scandbooks direktør Håvard Grjotheim budsjettene og regnet med 30 prosent fall. Resultatet for 2020 ble i stedet meget bra. Det viser hvor vanskelig det er å lage prognoser i slike situasjoner.

Håvard Grjotheim har kontor i Oslo, vegg i vegg med hovedeier i det svenske børsnoterte selskapet Scandbook, hvor han er administrerende direktør. Det selskapet har trykkerier i Sverige og litauiske Klaipeda og opererer i 12 land. Aksjekursen har økt vesentlig de siste årene.
Scandbooks største bekymring akkurat nå er å få tak i papir og ha tilstrekkelig kapasitet. Forsyningslinjer fra inn og utland har blitt vesentlig forstyrret under Pandemien. Så langt har papirmangelen hovedsakelig blitt merket gjennom prisøkninger, mer enn 20 prosent så langt i år. Mens etterspørselen på trykksaker generelt har gått ned med 20 prosent, har etterspørselen på bokpapir i stedet økt. Dette er noe papirindustrien ikke var forberedt på da flere og flere bruk enten ble lagt ned eller omstilt til emballasjeproduksjon. Nå akselererer problemene og Håvard Grjotheim sier at han kjenner til flere grafiske selskaper i Sentral -Europa – der mangelen er større enn i Skandinavia – som er bekymret for å gå tom for papir senere i høst.
– Når du har en bestselger på forlaget og får beskjed om at den først kan leveres om 6-8 uker, så er det et stort problem. Nå vil vi diskutere med kundene om de kan klare seg med et lavere opplag. Dette er en helt ny situasjon, og jeg er bekymret for at dette kan føre til at den papirbaserte boken blir mindre attraktiv. At dette tvinger markedet til å jobbe mer digitalt.

Om Håvard Grjotheim
Håvard Grjotheim har en lang karriere innen grafisk bransje, hvor han begynte som leder for det som i dag heter IGM (Institutt for grafiske medier). Han var deretter direktør for arbeidsgiverorganisasjonen før han ble administrerende direktør i Nordens største grafiske selskap, Elanders, som også eide flere trykkerier i Norden og Europa. Etter det var han med på å bygge opp 07 -gruppen, og i dag er han, 70 år gammel, konsernsjef i et svensk børsnotert selskap med over 300 millioner i omsetning.
Håvard Grjotheim bidrar også i det felles arbeidet for bokproduksjon innen den internasjonale organisasjonen INTERGRAF, der han også tidligere har vært styreleder i mange år.

Scandbook har et systematisk miljøarbeid der all belastning måles. Med hjelp av dette kan Håvard Grjotheim se hva som skal prioriteres for at det stadig skal bli bedre.

Det er behov for en ny forretningsmodell
Håvard Grjotheim opplyser at de digitale bøkene, lydbøker inkludert, står for ca. 8 til 10 prosent av 230 milliarder kroner som Europas forbrukere bruker på bøker hvert år. Imidlertid ligger nok en helt vesentlig del av den redaksjonelle og andre kostnader på den trykte boken.
– Forlagene belaster den trykte boken hele kostnaden for redaksjonell jobb og produksjon og markedsføring av boken. Så hvis papirmangelen fører til at flere går over til digital lesing, vil det bli et problem for forretningsmodellen. I dag går bare 8 – 10 prosent av de 230 milliardene europeere bruker på bøker til det digitale. Men hvis dette skulle vokse, må modellen også gjøres om.
Forfatterhonorar mv kan også bli en utfordring i en økende digital verden.

Fleksibilitet
–Fokuset har vekslet i årenes løp. Tidligere var teknologi det viktige. Siden kom innhold i fokus, og nå handler det om logistikk og distribusjon, fastslår Håvard Grjotheim og gir et eksempel på en bok som bestilles i 6000 eksemplarer. Da kan forlaget si at 1500 skal innbindes og distribueres mens 4500 bare skal lages som bokblokker og legges på lager, i tilfelle boken skulle slå gjennom og man trenger å få flere eksemplarer raskt ut kanskje med egne salgsfremmende merker på omslaget.
Jeg spør Håvard Grjotheim om ikke digitalprinting kan løse dette. I Falun har Scandbook en Kodak inkjetpresse som kan endre innhold fra bok til bok.
– Vi trykker ikke normalt enkeltbøker på forespørsel. I stedet bruker vi den digitale maskinen til å trykke mindre opplag.
For å være effektiv med mange mindre opplag er det nødvendig at du ikke trenger å bytte papirruller så ofte. Noe som ikke har blitt snakket så høyt om i bransjen, er at utvalget av papir og formater derfor har vært begrensende de siste årene. Dette er for å forenkle både for produsenter, trykkerier og bestillere av bøker.
– På den digitale siden har vi en helautomatisk linje der ferdige bøker kommer ut i den andre enden. Da kreves effektiv produksjon uten for mange variabler.
– Også i Klaipeda har vi automatisert overgangen fra de seks store bokrotasjonspressene over til tre binderilinjene.

Book-of-one
Jeg spør Håvard Grjotheim hvorfor de ikke tilbyr produksjon av bøker i ett eksemplar. Han sier han er krevende å få økonomi i det.
– De nordiske språkområdene er små. Det er lettere i Tyskland og Frankrike med Book-of-one og Book-of-few. Der kan du bygge industrielle linjer med stor tilgang på like jobber. På Scandbook jobber vi i stedet med opplag fra 300 opp til 3-400.000 bøker.
– De nordiske forlagene ser på book-of-one som en service mer enn ett forretningsområde. For dem handler det mer om å finne de store suksessene.
– Det er slikt som får oss til å tro at vi står overfor nye utfordringer i bokmarkedet. Det finnes mange muligheter, men de må styres opp i forhold til markedet og hva som er forretningsmessig forsvarlig.

Popularitet
Hvilke bøker er det da som folk kjøper? Det kommer selvfølgelig an på hva de skal brukes til.
– Innbundet kastes ikke. Den havner i bokhyllen eller gis bort til noen. Den lille pocketen er lettere å kaste som en forbruksartikkel når den er ferdig lest. Boken som vokser mest er den mellomstore pocketboken med omslag som har fliker som kan brettes inn og markere hvor du er. Det er likevel riktig å poengtere at hardcover boken står sterkt i alle land.
– Scandbook har stor eksport og et par av de voksende markedene er USA og Canada. Der etterspørres hovedsakelig de enkle pocketbøkene selv om vi nå også ser økende etterspørsel ette hardcover bøker også der.

Bestillingene
Hvis du trykker bøker for godt over 300 millioner kroner i året, er det veldig mange bestillinger som skal håndteres. På Scandbook ser de selvsagt på hvordan man gjør dette arbeidet så effektivt som mulig. Hos de store kundene er det meste automatisert, fra kalkyle og miljøberegning til lagerhold og leveranse.
– Når forlaget i blant ønsker et annet format, papir eller design, har vi kapasitet til å engasjere oss i nettopp det. Kanskje du vil legge noen ekstra kroner på omslaget, slik at det skal synes i bokhandelen. Det skjer ganske ofte.
– Jeg tror at i massemarkedet kan forsiden ha en attraksjon. Hvilken av hundre romantiske bøker bør jeg velge? I romantikk eller detektivhistorier springer man forbi, tar en bok som ser kul ut og kjøper den. Når det gjelder Jan Guillou derimot, tror jeg at du går man nok mer for forfatteren enn utseendet.
– Jeg kaller dem Euroburgere – et produkt som skal gå hjem overalt. Et produkt som inneholder mange ingredienser og kulturinnslag. En «burger» som er laget av alle ingrediensene, og du kan annonsere den hvor som helst. Noe av underholdningslitteraturen kan gjenkjennes i dette.

De kommende ti årene
Til slutt spør vi Håvard Grjotheim om fremtiden. Spørsmålet stilles forsiktig, med tanke på at han nettopp fortalte om hvordan han for et drøyt år siden feilbedømte markedet. Men han starter med å se tilbake i tid og prøver ut fra det å bedømme fremtiden.
– Hvis vi bare ser på yngre lesere, kan man tenke seg en rask reduksjon for den trykte boken, med unntak av lærebøker. Hvis vi derimot ser på seriøs skjønnlitteratur og underholdning, tror jeg heller at vi går tilbake til den langsomme nedgangen vi hadde før pandemiens store sprang oppover for å lese den trykte boken.
– Kvinner over 40 og menn over 50 vil gjerne ha trykte bøker. E-boken har allerede hatt sin topp og nå er det lydbøker som vokser.
– I Scandbook møter vi den langsomme nedgangen med å metodisk ta oss inn i nye markeder. Vi er nå i 12 ulike land og i fremtiden kan det kanskje bli 13 eller 14. At vi er i flere markeder er bra for kundene våre, som er både store og små forlag.
– Jeg synes personlig det er interessant å jobbe med bokproduksjon. Du er en del av den kulturelle utviklingen. Jeg er også ofte med som foredragsholder i slike sammenhenger og setter stor pris på det.
Håvard Grjotheim avslutter deretter med å ta frem dokumentet for miljørapportering som Scandbook har produsert. Her løftes hver stein, fra hvordan personalet kommer seg til jobb, til miljøpåvirkningen som oppsto da papiret ble produsert eller de ferdige bøkene ble transportert til kunden.
– Miljørapporten og det systematiske arbeidet med å redusere klimapåvirkningen er en forutsetning for den grafiske bransjens fremtidige eksistens.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.