Produksjon av bioplast dobles om fire år

Det var stappfullt da nordiske bioplastentusiaster var samlet for en hel dag i København. Spesielt var store bedrifter og matprodusenter til stede. I front står dagens programleder, Rasmus Grusgaard fra Plastindustrien. Foto: Peter Ollén

Nå går utviklingen av bioplast raskt. På bare fire år vil verdensvolumet ha doblet seg. Det betyr imidlertid bare at de har erstattet to prosent, i stedet for dagens en prosent, med bioplast. Det fossilbaserte råstoffet vil fortsatt være helt dominerende.

I Sverige gikk utviklingen av bioplast til det verre da Riksdagen (Sveriges storting) valgte å legge en høy avgift på alle plastposer, uansett om de var laget av resirkulert plast, bioplast eller fossil plast. I dag er det hovedsakelig Asia – og i mindre grad USA – som driver utviklingen av bioplast.

Dette var noe som kom frem under Nordisk Bioplastdag i København. Foran et fullsatt auditorium fikk deltakerne høre om de mange ambisiøse prosjektene som for tiden spinner rundt i verden. Forvirringen rundt bioplast er imidlertid enorm. Det er et samlenavn for plast som ikke er laget av fossile råvarer. Men det er ikke det samme som å være biologisk nedbrytbart. Og det er mye mer du kan gjøre som har større innvirkning på plastbruken.

Tekstiler
Martin Ekenbarn fra H&M fortalte at de har stort fokus på å redusere plastmengden og gjenbruke den i stedet.

– 25 prosent av emballasjematerialet vårt vil være borte innen 2025. Da vil også 100 prosent av emballasjen kunne gjenbrukes. Klesindustrien er ellers en av de store miljøsynderne og står for en større andel av CO2-utslippene enn luftfart og skipsfart til sammen. H&M har til hensikt å være klimapositive innen 2040. Dette krever blant annet at tekstilene gjenvinnes.

– Og det skal ikke være for å gjøre dem noe verre. Det skal være tekstil som resirkuleres til nytt tekstil.

Mat
Halvparten av all bioplast brukes av næringsmiddelindustrien. Gustav Nyström presenterte et veldig spennende prosjekt som er under utvikling i selskapet Empa. Du tar bort kasserte grønnsaker og trekker ut fiber fra dem. Dette blir til en løsning som deretter sprayes på for eksempel agurker og bananer. Resultatet er et produkt som varer betydelig lenger, samtidig som den sprayede bioplasten kan spises og dermed ikke trenger å fjernes fra produktet.

– Du kan integrere sprøytingen i en vaskestasjon, slik at det ikke blir et ekstra trinn, sier Gustav Nyström og forklarer at de for tiden eksperimenterer med fire forskjellige plasttyper.

Hasso von Pogrell jobber med bioplast på europeisk nivå. Han forteller at mengden bioplast vil dobles de neste fire årene. En tredjedel er imidlertid ikke nedbrytbar og av resten er det bare en liten del som for eksempel brytes ned i vann. Foto: Peter Ollén

Priser
I en pause snakker vi med Bo Wallteg fra Nord-Emballage. Han forteller om Packnorth Award, hvor det er flere kategorier for konkurrenter som har begynt å jobbe med bioplast.

– Plast er et godt materiale som sådan og vi synes det er positivt å kunne trekke frem de beste eksemplene på bruk av bioplast i årets konkurranse. Les mer på award.packnorth.se.

Plasttyper
Bioplast er laget av biologisk materiale, ikke olje. Bioplast er derimot ikke automatisk lettere å bryte ned, sammenlignet med fossil plast. Michael Carus kommer fra Nova Institute og de har laget en liste som kan bestilles på nettsiden deres, nova-institute.eu.

Stivelse og produkter laget av cellulose er de som brytes ned i alle miljøer – naturen, havet, på et deponi eller et biogassanlegg. Dessverre er det nest største volumet av bioplast (16 prosent) laget av polybutylensuccinat (PBS). Det kan kun brytes ned i industriell kompostering med minst 58 grader. Og da er det fortsatt bare brutt ned til 90 prosent etter seks måneder.

Polybutyrat (PBAT) er den vanligste bioplasten. Det anslås å stå for en tredjedel av all bioplastbruk på fire år. Den kan brytes ned i en vanlig hjemmekompost på ett år og i naturen på to år. Stivelse og cellulose, som også brytes ned i vann, utgjør dessverre kun totalt seks prosent av det totale volumet når man ser på markedet i 2026. Det er ellers et materiale som er godt å resirkulere eller bryte ned.

Michael Carus avslutter med å svare på sitt eget spørsmål om hvordan man skal forholde seg til bioplast i Brüssel.

– De liker ikke alltid at det er biologisk nedbrytbart. Hvorfor? Rett og slett fordi det ikke alltid er det beste.

Mikrogips
Det er mye snakk om mikroplast og hvordan de blir til. Det få av oss tenker på er at bruken av gresstrimmer i hagen er en formidabel produsent av mikroplast, ettersom ledningen slites. Børstene ved gatefeing er en annen, som også spyles rett ut i kloakknettet når det regner.

Michael Carus har testet de ulike biomaterialene for å se hva som kreves hvis de skal brytes ned. Han er imidlertid nøye med å påpeke at resirkulering alltid er førstevalget, slik at materialet brukes igjen. Foto: Peter Ollén

Trykkbarhet
Hvordan er det da mulig å trykke på bioplasten? Til tross for spørsmål til dagens eksperter var det ingen som kjente til noen systematiske forsøk på det. Men det er selvfølgelig veldig interessant å se og bli god på bioplast. Akkurat nå er det et lite volum, så det er billig å teste og komme seg inn på markedet. I 2026 vil volumet dobles opp i forhold til i dag og da kommer det til å øke raskt.

Mye av det som bremser veksten handler nå om å skape tilstrekkelig produksjonskapasitet. Dette er noe man jobber hardt for i Asia. Men for de som ønsker å skape spesialkompetanse er det et godt tidspunkt å starte nå. Forvent imidlertid nøling fra kundene også. Det er unektelig mer fokus på å redusere og finne måter å resirkulere den tradisjonelle plasten på.

Det er spesielt ett produkt som flere foredragsholdere fremhevet sin overraskelse over at ikke er biologisk nedbrytbart: det er klistremerkene på frukt. Kaster du en dårlig frukt, eller f.eks. et bananskall må merket først fjernes, for det er ikke nedbrytbart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


Messe- og konferansevegger med Canons løsninger

Tekst: Roger Stormo | Foto: Canon Marked

I sin nyeste blogg forteller Canon om et besøk hos Marc Bric på Rud i Bærum for å sjekke om firmaet er fornøyde med sin nye Colorado 1630. De har brukt maskinen til produksjon av messe- og konferansevegger – da denne typen arrangementer nå er oppe og går igjen for fullt etter et par års pandemidvale.

Publisert av: