Hva ligger bak den kraftige prisstigningen på grafisk papir? Hvilke utfordringer møter direktereklame? Og hvorfor er boken fortsatt så sterk? Dette var noen av temaene som ble diskutert da Intergraf og Nopa arrangerte konferansen «Print Matters for the Future».
På grunn av pandemien ble denne konferansen suspendert. Da den kom på bena igjen 20. mai, var interessen rekordstor og rundt 90 deltakere fra 18 land hadde dratt til Stockholm denne dagen.
Hvis det var ett spesifikt tema som var på alles lepper, så var det papirprisene. Etter en innledning av Intergrafs president Ulrich Stetter, som også var inne på dette, var Alejandro Mata Lopez først ute på talerstolen for å snakke om utviklingen i papirprisene. Han representerer Fastmarkets RISI hvor han analyserer markedet for emballasje og grafisk papir.
– Etterspørselen etter grafisk papir falt drastisk under pandemien, men det var en ganske rask opphenting, sier Alejandro Mata Lopez.
Vil boblen sprekke?
Han beskriver situasjonen som en boble hvor ulike faktorer spiller inn for om denne skal sprekke eller ikke. Det handler om ting som tilbud, høyere priser, panikkjøp, høy inflasjon, krigen i Ukraina og en stadig mer digital verden i kjølvannet av pandemien.
Det handler også om at flere store aktører har forlatt produksjon av masse og papir, blant annet varslet Stora Enso nylig at konsernet har til hensikt å selge fire av sine papirfabrikker. I tillegg er det mangel på lastebilsjåfører i Europa, noe som presser transportprisene opp. Streiken ved papirfabrikkene i Finland har også hatt en negativ effekt på situasjonen.
Høye energipriser fyrer opp
Papireksporten faller også, mye på grunn av energikrisen i Europa.
– De høye energiprisene, spesielt for naturgass, har gjort at konkurranseevnen til europeiske papirprodusenter har falt sammenlignet med andre kontinenter. Tidligere var gassprisene i gjennomsnitt 18 MWH, mens de nå er rundt 100 MWH. Dette er en betydelig kostnadsøkning.
Utviklingen fremover da? Dette er hva Alejandro Mata Lopez sier om det.
– Dette skyldes delvis prisutviklingen på energi, men det gjenstår også å se om de høye papirprisene fører til lavere etterspørsel.
Utfordringer – og suksesser i DR
En bransje som er avhengig av tilgang til papir er direktereklame, men den er også avhengig av å kunne nå forbrukerne. Eduard Quintana, president i det spanske selskapet Traycco og styremedlem i bransjeforeningen ELMA, snakket om dette.
Han tok blant annet opp utfordringene med at stadig flere setter opp «Nei takk til reklame» på postkassene sine. Noen steder må det til og med stå «Ja takk for reklame» på kassen for at bedrifter har lov til å distribuere reklame. Som i Amsterdam hvor bare 20 prosent av husholdningene setter opp et slikt skilt.
Men det er også positive eksempler fra bransjen.
– Matvarekjeden Carrefour sluttet å bruke analog annonsering i ett år, men begynte på nytt fordi man innså at den tapte salg, sier Eduard Quintana.
ELMAs målinger viser at blant annet 18,2 prosent av mottakerne av McDonalds rabattkuponger brukte dem og reiseselskapet Pro Cruises trakk til seg 4600 reisende takket være annonsering. For å lykkes kreves det riktig målgruppe, kreativitet og riktig fordeling, men ikke minst tålmodighet.
Muligheter med digitale abonnementer
Maria Johansen fra Zuora snakket om hvordan ulike abonnementstjenester kan være en måte for bedrifter å gjenopprette kontakten med kundene sine på i en stadig mer digitalisert verden. Maria Johansens hypotese om fremtidige abonnementer er at forbrukerne etterspør stadig mer skreddersydde produkter, ofte svært nisjede, som leveres umiddelbart og som kan by på både overraskelser og minneverdige øyeblikk.
Forskningen hennes er også at digitale abonnementer kan styrke det fysiske produktet, for eksempel når det gjelder aviser. Selv om inntektene fra trykte annonser går ned, er det høye marginer i ulike abonnementsløsninger.
Gaver gir boken en stabil status
Alexander Even Henriksen, administrerende direktør i Bonnier Norsk Forlag (BNF), fortalte hvorfor e-boken egentlig aldri har løftet seg på den måten som var spådd. Den fysiske boken står støtt i bokhylla med en 200-årig historie bak seg.
– Vi liker å like bøker og ønsker å bli sett på som noen som liker bøker. Digitale bøker har betydd vekst, men den fysiske boken er et stabilt produkt, sier Alexander Even Henriksen.
Forklaringen på at boken er så sterk er at en stor del, hele 80 prosent av bøkene i Sverige, er gitt som gaver.
– Så lenge vi kan opprettholde bokens «aura», vil bokmarkedet fortsette å være solid. Det er nøkkelen.
Endringen som har skjedd er at bokforlagene nå konkurrerer med strømmetjenester om forfatterne. For det er et umettelig behov for gode historier, både i bokform og i bevegelige medier. Bøkene som har stort internasjonalt potensial driver opp honorarene til forfatterne og det er også økt konkurranse fra aktører som Amazon.
Amazon på krigsstien
Nick Rudikoff, UNI Global Unions kampanjedirektør, snakket om Amazons fremgang. Amazon er ikke bare et e-handelsselskap, men har også våget seg på logistikk, teknologi, transport, reklame, eiendom og egen produksjon.
– De kjøper selskaper som går med overskudd for å kunne gjøre det samme – men billigere, sier Nick Rudikoff.
Hvordan vil dette påvirke trykkeribransjen? Så langt har Amazon kun vært inne og snust på den, blant annet gjennom oppkjøpet av Kornit og egne små trykkerier for trykking av tekstiler. Nick Rudikoff er imidlertid overbevist om at det bare er et spørsmål om tid før det skjer.
– Amazon fører en krig mot alle og overtar marked etter marked.
Bærekraftsspørsmål i fokus
En stor del av dagen dreide seg om temaet bærekraft. Sarah Price, ansvarlig for bærekraftsarbeidet i tremasse- og papirselskapet Sappi, sa blant annet at avskogingen har stoppet opp og fremskritt i næringen mot et klimanøytralt 2050.
Helen Smith, markedssjef i British Precision Proco Group, fortalte om selskapets bærekraftsarbeid med personalet som utgangspunkt. Hvordan opplæring, engasjement, beslutningstaking og kommunikasjon kan føre til forbedringer både for de ansatte – og for miljøet.
Carsten Bøg, leder for ESG og bærekraftig utvikling i Grakom i Danmark, diskuterte hvordan trykkerier kan redusere sitt karbonavtrykk og kommunisere dette – uten å drive med grønnvasking. Og det kan ikke gjøres uten en livssyklusanalyse (LCA) utført av en tredjepart. Punktum. Basert på det kan du bruke Intergrafs Roadmap til å sette mål, implementere disse og kompensere for klimaendringer.
Digital og analog som et konkurransefortrinn
Til slutt snakket Simon Biltcliffe, administrerende direktør i britiske Webmart, om hvordan han som leder nærmet seg ansatte i strategiske beslutninger i en «marxistisk-kapitalistisk modell». Han snakket også om hvordan Webmart har jobbet med å utvikle digitale tjenester, som et supplement til de analoge trykketjenestene. Hans konklusjon er at et trykkeri kan tilby digitale tjenester, men et digitalt byrå kan aldri tilby trykketjenester. Derfor er det en fremtid for trykkeribransjen, hvis du kan tilpasse deg en verden i endring.
Kollega Tom Maskill, Intergraf Young Talent Award Winner 2022, avrundet dagen og fortalte kort om Webmarts bærekraftsarbeid og den yngre generasjonens syn på miljøspørsmål. Håvard Grjotheim, visepresident i Nopa og styremedlem i Scandbook, knyttet sammen med noen observasjoner fra dagen.
Den neste «Print Matters for the Future» finner sted i Riga, Latvia, 9. juni 2023.
