Bransjeorganisasjonen Intergraf tar opp spørsmålet om betydningen av trykte læremidler for elevenes leseforståelse. Dette skyldes de sterkt forverrede resultatene i den siste PISA-undersøkelsen. Også den norske regjeringen retter oppmerksomheten mot temaet etter et kunnskapsoppsummering fra Skjermbrukutvalget som peker i samme retning.
Intergraf skriver i en pressemelding at de etterlyser et bredere perspektiv når det gjelder digitale enheters innvirkning på leseforståelse og ferdighetsutvikling. Bakgrunnen er PISA-undersøkelsen, som hvert tredje år måler hvordan 15-åringer i ulike OECD-land består prøver i matematikk, naturfag og leseforståelse.
Resultatene fra den siste målingen ble nylig presentert og viser blant annet at leseforståelsen har gått ned med 10 poeng i OECD-landene, noe som tilsvarer et halvt års leseopplæring. Det er et historisk tap, aldri før har det falt mer enn 5 poeng. Litt over en fjerdedel av elevene i OECD-land anses å ha lav leseforståelse. I alle de nordiske landene faller resultatene, men Sverige, Danmark og Finland ligger fortsatt rundt OECD-gjennomsnittet. De norske og islandske elevene presterer dårligst i nordisk klasse. I Norge havner resultatet for leseforståelse på samme nivå som i 2006, som da var det laveste målte nivået.
Bedre for dyp forståelse
En generell forklaring på de forverrede resultatene er pandemien, men det er tegn på at nedgangen i leseevnen startet tidligere enn det. Intergraf påpeker at det finnes data om at moderat bruk av digitale enheter er assosiert med gode skoleprestasjoner, mens overdreven skjermbruk korrelerer med dårligere prestasjoner i skolen. Noe som støttes av forskning av blant andre professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger. Hun ser en sterk sammenheng mellom leseforståelse og lesing av lange lineære tekster i trykt form, men også den negative effekten skjermer har på leseforståelsen.
Annen forskning på feltet viser også fordelene med fysiske bøker og at papirbasert lesing egner seg best for lengre og mer komplekse tekster som krever en dypere forståelse.
Oppsummert anbefaler Intergraf en gjennomtenkt tilnærming og forskningsbasert beslutningstaking når man skal velge digitalt eller trykt læremateriell i utdanningen. Organisasjonen skriver at «fordi trykte bøker gir klare fordeler når det gjelder konsentrasjon, forståelse, oppbevaring og utvikling av dype leseferdigheter, er det viktig å anerkjenne trykte bøker som en integrert og varig del av skoleopplæringen».
Gjør et lesesatsing på 25 millioner
Den 15. desember presenterte Skjermbrukutvalget to temanotater som oppsummerer kunnskap om barn og unges skjermbruk og de ble overlevert til kunnskapsministeren og til barne- og familiemininsteren. I en pressemelding fra regjeringen står det at elevene leser lengre tekster bedre på papir, spesielt sammenhengende informasjonstekster. Bruk av digitale enheter i undervisningen kan gjøre fagene mer interessante, men det kan samtidig ha negativ effekt på elevenes konsentrasjon og oppmerksomhet.
– Kunnskapsoppsummeringen bekrefter at det er viktig å balansere elevenes skjermbruk i skolen. Alle elever skal få mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese godt er en viktig forutsetning for læring i mange fag. Da må vi legge til rette for at ungene også får øve på å lese lengre tekster på papir, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
