Uttalelsen falt på Emballasjedagen 2024 i Danmark, hvor blant annet Arla Foods var representert for å forklare deres utfordringer med å følge trender og lovkrav innen emballasje. Sign&Prints danske redaktør Søren Winsløw var til stede.
GRAKOMs Pakkedag hadde trender og nye lovkrav som tema. GRAKOMs direktør Carina Christensen ønsket i alt 73 fremmøtte velkommen på Comwell Hotel i Middelfart, som ønsket å dele visjonen om en bærekraftig fremtid med gode kolleger, som hun sa.
Programmet var satt sammen av et bredt utvalg interessenter med ulike vinklinger og budskap, noe som gjorde dagen variert og særdeles interessant.
Globale trender innen emballasjeinnovasjon
Paul Jenkins, direktør for PackHub, startet med et internasjonalt blikk på hva som skjer innen emballasjeinnovasjon internasjonalt. The PackHub er et engelsk konsulentselskap innen utvikling og design av emballasje, som har laget en aktiv database med mer enn 9000 emballasjeinnovasjoner. De overvåker markedet internasjonalt og sørger for at de kan legge til 30 nye innovasjoner i databasen hver uke. Det gir naturligvis en god føling med hvilke trender som rører seg i den store verden.
Paul Jenkins understreket at langt fra alle innovasjoner blir produkter, men de forteller mye om hvilke perspektiver det jobbes med. Han fremhevet fem områder som hadde spesielt fokus på den tiden. Dette var resirkulering, bio-emballasje, konvertering til fiberbasert materiale, påfylling og resirkulering samt reduksjon av emballasje. Han viste en lang rekke eksempler fra databasen innenfor de ulike gruppene og fremhevet blant annet de danske selskapene Nuterials, for deres arbeid med å gjøre valnøttskall til emballasjemateriale, og Grathwol for deres monomateriale plastbeholdere.
Paul Jenkins avsluttet med å uttrykke en frykt for at den massive lovgivningen på området, og ikke minst det faktum at lovverket fortsatt ikke er så tydelig at man vet nøyaktig hva man har å forholde seg til, kan ha en negativ innvirkning på emballasjeinnovasjonen.
Ny innsikt i danskenes emballasjeforbruk og oppfatning av emballasje
Berit Puggaard, direktør i analyseinstituttet Kantar Media, har utført en analyse av forbrukernes oppfatning av emballasjen deres på oppdrag fra GRAKOM og Emballagedagen. Hun presenterte det med stor innsikt og entusiasme.
Undersøkelsen handlet i hovedsak om emballasjen vi mottar i forbindelse med nettkjøp. 38 % av oss får en pakke levert minst en gang i måneden. For aldersgruppen 30-49 er det hele 45 %.
Spørsmålene gikk over hvor viktig den ytre emballasjen er, om emballasjen brukes effektivt (er esken full?), resirkuleres den av kunden, hvilke typer emballasje anses som de mest miljøvennlige, hvor godt kjenner vi de ulike miljømerkinger og hvem som har ansvaret for mer resirkulering.
Litt overraskende var ikke bevisstheten rundt flere av miljømerkene så stor som vi trodde, og som moderator Carsten Bøg sa, noe mindre enn tallene som miljømerkene selv kommer med.
Analysen kan fås i sin helhet gjennom GRAKOM.
Produsentansvar – Hvordan er emballasjen kategorisert og hvilke kategorier skal man sette karakterer på?
Anders Brodersen Jensen snakket om Miljødirektoratets utvikling av modellene som skal ligge til grunn for våre rapporter om produsentansvar. Han forklarte at de legger stor vekt på å sikre størst mulig harmonisering med EUs direktiver og regelverk, slik at det ikke oppstår en ulik konkurransesituasjon på tvers av land, men at dette også gjør arbeidet tregt og tungvint.
Han forklarte også om de ulike underkategoriene innen avfallssortering og ikke minst om graderingene som følger av at de fleste materialer er multimaterialer. Det gir større eller mindre sorteringsproblemer, som man ønsker å straffe/belønne skattemessig for å oppmuntre til endringer i designet. Emballasjen er derfor delt inn i hovedkomponenter, integrerte komponenter og separate komponenter.
For eksempel vil et syltetøyglass typisk bestå av hovedkomponenten (den som veier mest), som er selve glasset, et lokk laget av et annet materiale (typisk metall) og en etikett. Poenget hans var at både lokket og etiketten er integrerte komponenter, men muligheten for å kaste dem separat fra hovedkomponenten er annerledes. Lokket kan enkelt skilles fra hovedkomponenten med en lett mekanisk påvirkning og kastes separat i et avfallssorteringsanlegg designet for dette formålet. Det samme kan ikke sies om etiketten. Derfor vil etiketten redusere resirkulerbarheten til hovedkomponenten og dermed få en lavere karakter og bli dyrere å markedsføre. Nå nærmer vi oss problemet i overskriften.
Nye leverandørkrav fra en matprodusents perspektiv
Torben Noer er leder for emballasjeutvikling i Arla Foods og ansvarlig for utviklingen av Arlas ostemballasje for hele verdensmarkedet. Han forteller at det er en kostbar og langvarig prosess å utvikle emballasje for nye produkter og markeder, og at det derfor er utfordrende med uklart lovverk.
Som eksempel nevnte han at de i tre år har jobbet med utvikling av komposterbar emballasje, men at det siste lovverket peker i retning av gjenbruk og gjenvinning, så dette prosjektet er nå lagt på is.
Etiketter var et annet område som han beskrev som følger:
– Etiketter er et mareritt. Det må vi endre på og det blir en kjempeoppgave. I dag bruker vi etiketter på nesten alle produktene våre. På enkelte områder er nok løsningen å avskaffe etikettene helt.
Utfordringen tar utgangspunkt i problemstillingen nevnt i forrige foredrag, der en etikett vil nedgradere resirkulerbarheten og derfor klassifisere hovedemballasjen til et lavere og dermed dyrere avgiftsnivå.
Torben Noer trakk også frem at rundt 5 % av deres klimaavtrykk kommer fra emballasjen, og dermed er en mindre utfordring i det store klimabildet, men omvendt sa han også at med de volumene emballasje de bringer til markedet som en verdensomspennende organisasjon, krever det å gjøre noe aktivt – så de gjør det. Men det er en kamp med mange hensyn, som må favne både sirkularitet, bruk av fornybare ressurser og fortsatt ha forbrukervennligheten som gjør det til en vellykket forretningsmodell.
Hvordan balanserer Coop kundekrav, lovverk og bærekraft på emballasjeområdet?
Thomas Roland, leder for produktansvar og kvalitet i Coop, fortalte at Coop bringer 85 millioner kilo matemballasje til markedet hvert år. De jobber med mange ulike tiltak og bruker mye tid på å tilpasse seg lovverket. Men det må alltid balanseres med forbrukernes oppfatning, som ikke alltid er rasjonelt.
En undersøkelse blant Coops kunder viser at deres største bekymring er plastemballasje og risikoen for at den havner i naturen og verdenshavene – de elsker å hate plast – som han sa det. Derfor prøver Coop å balansere innsatsen mellom å finne noen gode ting for å erstatte plast med f.eks papir og samtidig unngå å sette holdbarheten ut av kontroll og dermed bidra til større matsvinn.
Han nevnte også at det jobbes med å redusere størrelsen på emballasjen, både av hensyn til materialbesparelse og av rene logistiske grunner, hvor man kan frakte og lagre mer på mindre plass. Men også her er det utfordringer, ved at kundene i noen tilfeller velger bort mindre emballasje i den tro at den trolig inneholder mindre av varen.
Ifølge Thomas Roland er plast et fantastisk produkt for transport og oppbevaring av mat. Han sa blant annet at grunnen til at de kan ha 3500 varer i butikken er plast. Det øker rett og slett holdbarheten, slik at du kan ha mange flere forskjellige produkter i hyllene, og ikke som på 70-tallet, da du typisk hadde ca. 700 varer i én butikk.
– Sammen med våre leverandører ser vi etter miljøvennlige alternativer som også er lønnsomme, men som så langt kun har hatt noen få suksesser, sier han.
I den forbindelse nevnte han seks plastreduksjonstiltak. Änglemark-pasta har gått fra plast- til papirposer, noe som har redusert plastforbruket med 10,5 tonn. De har tatt av plastlokkene fra melkekartongene og gått tilbake til den gamle modellen. Det reduserte forbruket med 100 tonn. De svarte kjøttbrettene i plast er erstattet med klar plast, noe som gjør mer enn 1000 tonn resirkulerbare. 169 tonn er fjernet ved å erstatte brett for kjøttdeig med poser. Bæreposene har blitt 70 % tynnere og sparer 290 tonn plast årlig og endelig har de laget refillprodukter til en rekke rengjøringsprodukter, som potensielt kan redusere plastforbruket med 80 % dersom forbrukerne tar det til seg.
De jobber målrettet for å redusere innholdet av fossilbasert jomfruplast og erstatte det med resirkulert plast, samt sørge for at all deres egen plastemballasje skal være 100 % resirkulerbar. Det er en langvarig prosess og han forventer at de vil justere sitt ambisiøse mål litt ned i 2025.
Fremtidens emballasje i en tid med strenge krav til en grønn omstilling
Innovasjons- og innsiktssjef, Maigen Wilki fra Smurfit Westrock fortalte om deres interne utviklingsarbeid, som blant annet inkluderer utvikling av tertiæremballasje til varehandelen. Her er en av tidens store utfordringer å redusere luftmengden, både fordi det er mer rasjonelt, men også på grunn av lovkrav. Hun forklarte, med en rekke interessante eksempler, hvor mye som kan oppnås ved å tenke nytt på emballasjen og samtidig bidra til et grønnere miljøregnskap.
Lovkravene gjør også at det er ting vi ser i dag som trolig vil forsvinne. Dette gjelder for eksempel bunting av enkeltprodukter (f.eks. brus og øl) med sikte på å få oss til å kjøpe mer. Hun nevnte at det vil være restriksjoner som nevnt ovenfor i den kommende PPWR-forskriften.
