På syv år har Vince Bang bygget opp et av Sveits’ største trykkerikonsern, Mattenbach, ved å konsolidere trykkerivirksomheten i et svært konkurransepreget marked. Det viktigste ved ethvert oppkjøp er å skape verdi: å finne kostnadsbesparelser, beholde kunder og sørge for at selskapet bidrar positivt til helheten. Men det første oppkjøpet holdt virkelig på å gå i vasken. Han snakket om sin reise på Print Matters-konferansen i Zürich.
For åtte år siden begynte han å kjøpe opp trykkerier i Sveits uten å ha hatt noen tidligere tilknytning til bransjen. Han hadde tidligere jobbet innen finans, hovedsakelig med risikovurdering og investeringsbankvirksomhet.
– På den tiden var det rundt 1200 trykkerier i landet. Nå er det 650–700. Det er et svært konkurransepreget marked. Men for å oppnå en virkelig god fortjeneste må antallet trykkerier reduseres til 250–300. Så det vil sannsynligvis ta tre til fem år, sier han under Print Matters-konferansen i Zürich.
Noen få av landets trykkerier hadde et overskudd på 20–30 prosent. Noen lå på 5–10 prosent.
– Men mange bare går rundt og fortsetter. Mange selskaper, både store og små, taper penger. Flere forventes å gå konkurs og legge ned driften i løpet av de neste årene.
Til dags dato har konsernet gjennomført 25 oppkjøp og fusjoner av trykkerivirksomheter.
«De lo av meg. Hvorfor gikk du inn i denne bransjen? Det er en drittbransje.»
Startet katastrofalt
Grunnen til at Vince Bang begynte å kjøpe og fusjonere virksomheter var fordi han leste en bok om hvordan markedet for madrasselskaper var overmettet i USA på 70- og 80-tallet. Et investeringsselskap kjøpte opp de ulønnsomme selskapene, fusjonerte dem og solgte dem videre med stor fortjeneste.
– Jeg tenkte på å gjøre det samme i Sveits. Noen hadde gjort det i vaskeribransjen og bygget et av landets største selskaper på den måten.
Men det startet ikke bra. Vince Bang kjøpte et lite trykkeri, men ganske snart forsvant to av de største kundene.
– Selv investeringen min holdt på å gå opp i røyk. Jeg kontaktet alle leverandørene mine – maskinselgeren, blekkleverandøren og papirleverandøren – og spurte hva de ville gjort i min situasjon. De lo av meg. Hvorfor gikk du inn i denne bransjen? Det er en elendig bransje.
Til slutt sa en av dem at Vince Bang hadde to alternativer. Enten kjøper du opp andre selskaper og slår dem sammen. Eller så går du over til digital produksjon og automatiserer.
– Til slutt bestemte jeg meg for å satse på dette. De siste årene har jeg gjort 25 oppkjøp. Men vi taper fortsatt penger i år. Men i løpet av de første fem eller seks månedene har vi sannsynligvis tjent mer penger enn i fjor. Vi konsoliderer og omstrukturerer. Det er et veldig tøft marked.
Slik resonnerer de
Når Bangs gruppe kjøper selskaper, har de en tydelig modell de følger. De undersøker selskapene og kundene og prøver å forstå hvorfor de vil selge.
– Ikke alle selskaper som taper penger er dårlige investeringer. For hvis du kjøper et selskap som taper penger fordi eieren ikke hadde en struktur og et grafisk produksjonssystem, eller bare ett ben å stå på – så er det ikke alltid dårlig, sier Vince Bang.
Det er bare en god idé å kjøpe et selskap hvis du kan integrere det i en større struktur der du kan spare kostnader.
– Du kjøper ikke bare et selskap – du kjøper kunder og du kjøper folk. Det er mange flinke folk i disse selskapene. I dag er det vanskelig å finne slik ekspertise fordi den yngre generasjonen ikke lenger ser til den bransjen. Så vi prøver å beholde de erfarne ansatte når vi kjøper et selskap.
De gjør også en økonomisk, juridisk og organisatorisk due diligence.
Det er viktigst
Før de kjøper et selskap, lager de en nøye plan for hva som skal skje i løpet av de første 100 dagene. Rask integrasjon er avgjørende, fordi forsinkelser koster penger. Alt planlegges på forhånd slik at de kan handle umiddelbart ved overtakelse.
Det viktigste ved ethvert oppkjøp er å skape verdi: å finne kostnadsbesparelser, beholde kunder og sørge for at selskapet bidrar positivt til helheten.
De vet også av erfaring at det er viktig å ikke beholde det andre selskapets toppleder i virksomheten. Etter et oppkjøp la han merke til at tilstedeværelsen av den forrige lederen, som ble værende i virksomheten i en overgangsperiode, førte til at de ansatte ikke lyttet til ham.
– Til slutt ble jeg så sint en dag. Jeg samlet alle ned i produksjonen og stilte meg på en krakk for å se mer autoritær ut. Da sa jeg at hvis dere vil ha lønnsøkning, er det jeg som bestemmer, og dere må lytte til meg. Alle som vil jobbe med meg, blir her. De som ikke vil gå til noen andre. Heldigvis holdt alle seg på min side.
Så gikk han bort til den gamle sjefen.
– Jeg sa, pakk sakene dine og dra. Han spurte hvorfor, og jeg sa at folk er redde for deg. Tankegangen deres har ikke endret seg. De tror du fortsatt har makt i kulissene.
