I midten av juni flyttet Merkur Grafisk inn i det de kaller «Norges grønneste, mest komplette og effektive produksjonshus». Det samler fem selskaper som tilbyr hele verdikjeden innen trykk av bøker, magasiner, retail, interiør og dekor.
Sign&Print fikk en omvisning av daglig leder Kjetil Sjøeng i de 11 500 kvadratmeter store lokalene på Langhus sør for Oslo. Veien dit er et resultat av en nøye gjennomtenkt strategi som startet i 2018, året etter at Kjetil Sjøeng tok over som leder.
– Da vi utviklet strategien, i årene 2018–2021, jobbet vi mye med følelser. Målet var å diskutere hvor vi ønsket å være i 2030 og hvordan det ville se ut mot 2050. Vi tok inn mye informasjon, deltok på arrangementer og delte det i styrerommet, forteller Kjetil Sjøeng.
Det de fant var tre tydelige trender å forholde seg til: en generell nedgang i opplag, et marked med færre leverandører og økt fokus på bærekraft og miljø. Basert på dette problematiserte de sin situasjon og hvilke muligheter som fantes. Dette inkluderte hvilken lokasjon de skulle ha og hvordan konkurransesituasjonen var.
Den kanskje største utfordringen var å løse lokaleproblemet, siden Merkur Grafisk holdt til i flere etasjer på Stanseveien i Oslo. Så førsteprioritet var å ha produksjonslokalene på én flate. Det neste spørsmålstegnet var hvor de skulle flytte og om de skulle gjøre det sammen med noen andre, og i så fall hvem? Kort sagt, det var mange spørsmål som trengte svar.
– Det ble en veldig interessant diskusjon om hvilke verdikjeder vi skulle eie. Hvis alle går bort fra offset og satser på storformat, må vi tenke annerledes. For oss var det naturlig å se på bøker og magasin. Vi hadde allerede en stor produksjon, men på boksiden var vi mer en ad hoc-leverandør som forlagene brukte om høsten når det begynte å bli travelt i utlandet, sier Kjetil.
Ta hjem bokproduksjon
Den situasjonen var også kjent for Bokbinderiet Johnsen i Skien, som var det siste gjenværende komplette bokbinderiet i Norge. Det medførte også vanskeligheter med å oppnå lønnsomhet i virksomheten.
– Det ble da naturlig å snakke med dem og begynne å tenke i baner av å bli en bokprodusent i Norge som kunne konkurrere med utlandet. Vi syntes det virket fornuftig og undersøkte om det var mulig å oppnå lønnsomhet i det. Det viste seg at det gikk, og konklusjonen var at hvis vi kunne klare det hver for seg, kan vi definitivt klare det hvis vi samler flere selskaper, sier Kjetil Sjøeng og fortsetter:
– Vi ønsker å være en god leverandør av bøker til Norge – og potensielt Sverige – siden vi har all produksjon samlet, stålkontroll på kapasitet og fleksibilitet.
For å nå det målet ble det også naturlig å snakke med flere bokprodusenter for å hente inn kompetansen og komplementære selskaper. Dette resulterte i at Julius Ørenberg Bokbinderi kom inn i bildet med sin kunnskap om håndverket innen bokbinderi, og også AIT Grafisk, som har satset innen digitaltrykk og bokproduksjon i mindre volum.
– Med disse oppkjøpene kunne vi være sikre på å være en solid bokleverandør i Norge – og det er vi også i ferd med å vise at vi er.
Øke volumene – til tross for at de faller
På denne måten kan Merkur Grafisk nå tilby hele verdikjeden innen bokproduksjon, fra mindre volum med digitaltrykte bøker til større volum som er trykt med offset. Men også bøker som er laget for hånd med gamle håndverksmetoder.
– Parallelt ønsket vi å vokse i storformat og startet den reisen i 2019. Da vi bestemte oss for å flytte, spurte vi oss selv om det var noen aktør vi kunne få med oss inn. Og svaret var at Printing ville være den foretrukne aktøren. Dette betyr at vi nå kan levere både innvendig og utvendig dekor samt bilfoliering.
De fire oppkjøpene skal innebære bredde og en vei for fremtidig vekst.
– Så lenge volumene generelt faller, spesielt på papirsiden, har vi komplettert verdikjeden slik at vi kan øke volumene totalt sett. Vi vil også bringe flere jobber hjem. Totalt sett har Norge et marked innen grafisk industri som omfatter 8,5 milliarder kroner, hvorav litt over 4 milliarder kroner forsvinner til utlandet. Det er en urolig omverden, og vi tror derfor at mange ønsker å bringe produksjonen hjem til Norge og også investere i miljø og bærekraft.
Dette har allerede begynt å bli lagt merke til, og Kjetil Sjøeng sier at innkjøpere tenker «nærmere», men også at de gjerne vil samarbeide med en stor aktør som Merkur.
– Vi får mange henvendelser fra selskaper som ser verdien i satsingen vi gjør. Jeg har faktisk blitt litt overrasket over hvor stor interessen har vært. Nå handler det om å balansere oss og ikke gaper over for mye og få voksesmerter. Vi jobber hardt med det nå, for å få en felles kultur og en god arbeidsflyt.
Solen gir energi
Nybygget på Langhus er BREEAM-sertifisert og utstyrt med 10 000 kvadratmeter solceller på tak og vegger som tas i bruk for fullt i oktober. Funksjoner for kjøleanlegg, ventilasjon og belysning er optimalisert for bruk i lokalene. Et avansert avfallssystem fra Presona tar seg av mindre avfall og støv som suges ut, sorteres og filtreres.
Internlogistikken har også blitt effektivisert med et smart maskinoppsett med såkalt lean production som skal effektivisere flyter og gjøre det mulig for én operatør å betjene flere maskiner.
Kjetil Sjøeng forteller at de begynte å skissere planløsningen i 2022 og året etter startet byggeprosessen med all planleggingen. Spaden ble satt i jorda i august 2024 og litt over ti måneder senere kunne innflyttingen begynne. 16. juni i år gikk flyttelasset.
Alt dreier seg om å redusere CO2-avtrykket, hovedsakelig ved å redusere energiforbruket.
– Da vi var på fem steder, hadde vi et energiforbruk på 3,8 millioner kWh per år. Nå forventer vi at det ender opp på 1,8 millioner kWh, og at solcellene vil generere omtrent halvparten av det, 900 000 kWh.
Tallene fra juli og august i år viser at forbruket på Langhus er lavere enn det var bare hos Merkur Grafisk i Stanseveien året før.
En grønn ledestjerne
Transportene vil også bli færre og kortere på grunn av beliggenheten langs E6 og de store varestrømmene som kommer sørfra. Bare et steinkast unna ligger Forlagssentralen, som distribuerer en stor del av de bøkene Merkur trykker.
– Vi har et så lavt CO2-avtrykk per produsert enhet som det overhodet er mulig å få. Vi er så eplekjekke at vi sier at vi har Norges grønneste, mest komplette og effektive produksjonshus og at vi ønsker å være en ledestjerne for bærekraft i den grafiske bransjen.
For mange kunder blir det stadig viktigere at trykkerier ikke bare kommer med grønne påstander, men kan bevise at de kan levere bærekraftige produkter. Derfor har det vært viktig for Merkur å innhente dokumentasjon som støtter opp om påstander om miljøvennlig produksjon, som Miljøfyrtårn, Trefadder, FSC, Svanemerket, Climate Calc og Grønt Punkt.
Superrask offsetpresse
Flyttingen har medført flere nye maskininvesteringer. Ikke minst i en Heidelberg Speedmaster XL 106-8P, som produsenten selv kaller «verdens raskeste offsetpresse». Den ble vist på Drupa i fjor og kan kjøres nesten operatørfritt gjennom en pall-til-pall-flyt. Maskinen har miljøvennlige farger uten UV-LED.
– Vi kjørte et opplag på 1000 eksemplarer med 12 innlegg på 58 minutter, det er helt vanvittig!
– Den nye maskinen sluker det de to gamle offsetpressene produserte og har fortsatt 30–40 prosent ledig kapasitet.
To CTP-linjer fra Fujifilm produserer plater helt prosessfritt uten kjemikalier og kan produsere 140 plater i timen. Det meste håndteres helt automatisk, og de ferdige platene plasseres i kassetter som deretter går videre til pressen.
Det er også gjort en oppdatering innen digitaltrykk med tre nye Ricoh Pro C9500 produksjonspresser som erstatter tidligere modeller fra Ricoh. En Canon varioPRINT arkskriver for svart-hvitt-utskrift styrker også småformatvirksomheten.
I fjor høst ble en Canon varioPRINT iX3200 installert hos AIT Grafisk, og siden den gang har de ansatte fått opplæring og instruksjon i inkjet-teknologien. Den skriver ut med vannbasert blekk og kan levere hastigheter på opptil 320 A4-sider per minutt (>9000 SRA3 per time).
Innenfor storformat finnes det maskiner for både rull- og platematerialer, som rullprintere fra HP Latex og planskrivere fra SwissQprint, samt skjære- og fresebord fra både Zünd og Kongsberg.
– Nå er alle trykketeknologier representert på samme gulv. Produksjonen er virkelig komplett, og vi har samlet det beste fra forskjellige produsenter og kan levere topp kvalitet uavhengig av volum, sier Kjetil Sjøeng.
Rom for å vokse videre
Innen etterbehandling finnes det maskiner for såvel digital ferdiggjøring som mer manuelle maskiner. Falsemaskiner i lange rekker, flere limfresere, stiftelinjer og utstyr for trådhefting, spiralbinding og hardcover-produksjon. Alt under ett og samme tak.
Robotisering og automatisering er en viktig hjørnestein i satsingen til Merkur. Ved falsemaskinene er det en stor robot, en mindre avlastningsrobot og en mindre mobil cobot.
– De fjerner de statiske bevegelsene og det betyr bedre effektivitet. Vi ser også på roboter for å flytte paller mellom maskinene, fra pall til pålegger. Veien videre er mer robotisering, rett og slett.
Det er også et helt komplett verksted for bokbinding på gamlemåten.
– Det er noe vi er veldig stolte av. I det verkstedet har det blitt laget bøker for den norske kongefamilien og for Nobels fredsprisutdeling. Det er spesielt gøy at vi har en lærling i det også som får lære de gamle teknikkene.
Totalt er det gjort investeringer i forbindelse med flyttingen på totalt 80 millioner kroner.
De mindre seriers bokprodusent
Merkur Grafisk har nå totalt 106 ansatte og vokser innen flere områder som design, produksjon, salg og administrasjon.
– Det er mange som søker seg til oss og enkelte som kommer tilbake, det er utrolig gøy. Jeg tror mange yngre synes det er viktig å ha en moderne arbeidsplass der det skjer spennende ting som robotisering og digitalisering. I tillegg til gode fasiliteter er det viktig å ha en personalpolitikk der folk både blir sett og hørt.
Det er fortsatt 2500 kvadratmeter vekstareal. Der står for tiden utstyr som enten skal selges, doneres eller destrueres.
– Hvis vi lykkes med vår ambisjon, vil det arealet snart bli tatt i bruk. Planen er å vokse pent videre, primært mot 300 millioner, som vi forhåpentligvis kan nå allerede i 2026.
– Veien videre for oss er at vi nå har etablert oss som en stor aktør i bransjen. Det vi skal jobbe mot er å bli en stor bokprodusent i Norge.
Du virker å ha stor tro på boken?
– Ja, og vi så også et oppsving under pandemien. Innenfor skolene har det vært en rask digitalisering, og nå er det etterspørsel etter flere trykte skolebøker. Jeg tror også at det er en fremtid for skjønnlitteratur, sakprosa og spesialbøker.
– Vi har investert for stadige opplagsskift og kortere serier. Vi skal ikke produsere de store titlene som går i 70 000 eksemplarer. Vi skal være de mindre seriers produsent. Vi har også tro på fagblader som vi har fulgt i noen år, og som har en stabil utvikling. Der skal vi kunne levere både den digitale og trykte versjonen, hvor den trykte versjonen kan bli mer en bestillingsvare enn den digitale med variert innhold. Generelt kommer vi til å se flere ordre i årene som kommer, men innholdet og verdien vil være mindre, sier Kjetil Sjøeng om fremtiden.
