Med mål om at norske elever igjen skal bli blant de beste leserne i verden, planlegger regjeringen et leseløft fra 2026. Statsbudsjettet foreslår derfor en bevilgning på 206 millioner kroner for å øke barn og unges leseferdigheter og leselyst.
Regjeringen skriver i en pressemelding at planen er å bruke minst én milliard kroner ekstra på kampanjen de neste fire årene.
– Å kunne lese godt er avgjørende for forståelse og læring i alle fag, for videre utdanning og for arbeid. Regjeringen ønsker å sørge for at elevene leser hver dag, har tilgang til flere bøker og får hjelp til å bli bedre lesere. Målet vårt er klart: Norske barn og unge skal igjen bli blant verdens beste lesere, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Færre skjermer – flere trykte bøker
Den nye lesekampanjen inneholder fem hovedtiltak som skal bidra til å styrke både leseferdigheter og leseglede:
- Flere bøker, både i barnehagen og på skolen.
- Mindre skjermtid for de yngste.
- En lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst, og gi anbefalinger om hva som gir best leseundervisning.
- Intensiv leseopplæring for elever på alle nivåer.
- Daglig lesing på alle trinn – minst 15 minutter i strekk hver dag.
Leseløftet bygger på «Sammen om lesing – Lesestrategien 2024–2030» og det regjeringen allerede har gjort de siste årene, som omfatter betydelig større bevilgninger til trykte lærebøker, en styrket satsing på skolebiblioteker og en videreføring av den nasjonale satsingen «Tid for lesing».
– I 2021 overtok vi en skole med historisk dårlige læringsresultater. Skolehverdagen hadde blitt for skjermbasert, for teoritung og for stillesittende. Vi må også ta vår del av det historiske ansvaret for det. Løsningen er imidlertid ikke å gi elevene enda mer av det samme. Derfor tar vi kraftige grep for å snu den negative trenden slik at elevene lærer mer og bedre, sier Kari Nessa Nordtun.
Et løft også for grafisk bransje
Regjeringens leseløft, som i praksis betyr flere trykte lærebøker, ønskes velkommen av den grafiske bransjen. Robert Wright, bransjesjef i Grafisk Bransjeforening, kommenterer forslaget i en uttalelse slik:
– Vi er selvsagt glade for dette initiativet. At unge lærer å lese er avgjørende for fremtiden til det trykte ord! Lesing er en grunnleggende ferdighet som legger grunnlaget for læring, sosial deltakelse og personlig utvikling, så det er positivt å se at regjeringen nå foreslår en kraftig styrking av leseopplæringen, sier Robert Wright.
Han håper også at midlene som bevilges til fysiske lærebøker vil bli trykket i Norge, noe som kan gi fordeler for både miljøet og lokalsamfunnet.
– Altfor mange bøker og trykte materialer produseres i utlandet, og det er synd av mange grunner. Å kjøpe grafiske tjenester og produkter fra norske produsenter er et viktig bidrag til norsk arbeidsliv, noe som bidrar til å bevare lokale arbeidsplasser og viktig kompetanse. I tillegg er det kortreist og bærekraftig, sier Robert Wright.
Fakta: Fordeling av midler 2026
Tilskudd til kommuner for innkjøp av fysiske lærebøker: 120 millioner kr
Styrket tilskudd til skolebibliotekene slik at tilskuddet også kan brukes til bokinnkjøp, en dobling fra dagens nivå: 51,3 millioner kr
Midler til en lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst og utvikle støttemateriell i form av innholdslister til læreplanen for lærere: 15 millioner kr
Bøker i førskolen: 10 millioner kr
Støtte til elever med lesevansker/dysleksi: 10 millioner kr
Totalt nye midler til lesetiltak i 2026: 206,3 millioner kr
