Utvikling er innviklet

De siste to årene har jeg vært vikarlærer i den videregående skolen, og det på den meget populære studieretningen Medier og kommunikasjon. Jeg skulle ønske jeg kunne si at akkurat denne fagkombinasjonen er blitt populær på grunn av meg og min strålende pedagogikk, men dessverre må jeg nok innse at den i hovedsak trekker elever fordi en hvit eller sølvgrå Mac er arbeidsredskapet man får utlevert her. De andre får bare en stakkarslig, grå PC som kollapser bare noen sier ”Adobe Photoshop” i naborommet.

Jeg har brukt litt tid på å fortelle mine elever at veldig mye av det fantastiske man kan gjøre med Mac´en inntil for meget kort tid siden var forbeholdt fagfolk med mange års utdanning og læretid.  Men det sitter et godt stykke inne å forstå at alt det de ”skaper” på nettet bare er maler som andre har lagd. Når skriften er forhåndsvalgt av en designer eller en typograf, blir det ofte ganske ok. Når elevene slippes løs i InDesign og Illustrator er historien en helt annen. Da er Comic Sans og andre vederstyggeligheter helt OK. Jeg har lært dem at ”bruker du Comic Sans, mangler du Kritisk Sans”. Håper det gleder dere typografer der ute.

Den store aha-opplevelsen kom imidlertid i forelesningen som etter alle solemerker var dømt til å bli årets kjedeligste, ”Typografi – en grunnleggende innføring”. Takket være Gutenberg ble den ikke det. I løpet av noen timer ble vi ganske mye klokere, både elevene og jeg. Og det gjaldt ikke bare typografi og boktrykkerkunst. Det ble en ettertenksom samtale om selve utviklingen.

Det er mulig at du har tenkt gjennom dette tidligere, men jeg hadde ikke det, til tross for at jeg har deltatt siden settekassene fremdeles var i bruk: Gutenbergs oppfinnelser var praktisk talt uforandret i et halvt millennium. Blysatsen og vinkelhaken rådet så å si grunnen i nesten 500 år, uten at det skjedde mye annet med boktrykkerkunsten enn noen metalljusteringer her og ligaturer der. Det var på dette tidspunktet i forelesningen jeg kunne glede mine lærevillige elever med å si at ”så skjedde alt på en gang. Fort. Ukontrollert. Eksplosivt”. Dette likte de.

Og dette har jeg vært med på. Utviklingen, altså. Maskinsats i hele linjer hadde dukket opp da jeg startet i bransjen. Men det som deretter skjedde var både kjempespennende og et mareritt. Filmsats. Fotosats. Paste-up. Lysbord. Mørkerom. Letrasetgnuggis. Klebevoks. Reprokamera. Reproanstalter. Hurtigtrykkerier. Engangsplater. Plastklisjeer. Millimeterpapir.

Vi ofret fingertuppene på skalpellens alter til ingen nytte. For nå kom PCen. Ikke veldig enkelt til å begynne med, men hva gjør man ikke for framskrittet: <C:*BOLD*ITALIC*>. Så kom Macen og ordnet opp det hele, og resten er historie.

Er det?

I går leste jeg at Facebook taper terreng i USA, og i Norge er 2,5 millioner innbyggere på fjesboka. Da sier naturlovene at noe må skje. Alle som har sett den Gausske normalfordelingskurven brukt i markedsføringssammenheng, skjønner hva jeg mener: Når innovatørene og ”the fast adapters” har fått tilfredsstilt sin nysgjerrighet og sitt markeringsbehov, er moroa over for dem. Når alle er med, er det ikke moro mer. Facebook er i ferd med å bli kjedelig, for mora mi er der. Exit Facebook. Jeg tror ikke det skjer i morgen, men jeg tror fullt og fast på at selv Facer´n vil bli erstattet av noe annet. Gud vet hva. Twitter? Nei, herreminhatt, hvem gidder å lese 144 tegn om at Statsministeren er på vei til Grefsen i limousine? Twitter er snart historie. Gi meg noe jeg kan være alene om, sammen med noen hundre millioner andre nyskapende, unike mennesker.

Trykksaker? Ja, hvorfor ikke. Gutenbergs idé var faktisk sehr gut. Den holdt i 500 år, og gjør det i prinsippet fremdeles. Mens drittungen Facebook rister i grunnmuren etter noen få, hektiske år og en prisbelønt spillefilm.

Reklamebransjens interne magasin Kreativt Forum legges i disse dager ned, som du kan lese om under her. Det gjør litt vondt, for jeg bidro der en gang for lenge siden, da jeg jobbet i den pulserende reklamebransjen. Et trykkeri vil beklageligvis merke nedleggelsen på pungen. Vi andre merker vel ikke stort annet enn at det går fortere og fortere i svingene.

Det kan vi like eller mislike. Jeg syns personlig det går vel fort, og er ikke helt villig til å oppgi tanken på at papir og trykksaker vil få sin uunngåelige renessanse.

Klikk ”Liker” hvis du liker dette.

God lesning!

Lasse Andreassen

Redaktør

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *