NSBs godsselskap, CargoNet, finner det i disse dager påkrevet å alarmere regjeringen og alle brukere av skinnebasert transport i Norge. Selskapet varsler nedlegging av en rekke godsterminaler og togstrekninger, på grunn av manglende punktlighet – som igjen skyldes manglende utbygging og vedlikehold fra Jernbaneverkets side.
Regjeringens løfte om en fordobling av godskapasiteten på bane, virker nå som en heller dårlig vits. Det motsatte skjer. En direkte følge kan bli at veinettet belastes med rundt 100 000 ekstra vogntog, noe som både er en trussel mot miljøet og en skikkelig utfordring for de som står for veivedlikeholdet.
God samferdsel er en nøkkelfaktor for alle som driver butikk i Norge. I den grafiske bransjen er punktlighet en kritisk faktor, og alle deler av bransjen rammes når transporten svikter. Tømmer skal til papirfabrikker, papir skal til grossistlagre og trykkerier, ferdige trykksaker skal til kunder og distributører. Kan vi ikke stole på toget, velger vi bilen, som er langt mer forutsigbar. Toget kan ikke svinge utenom et ras eller ta en omvei for å passere en ulykke. Og så lenge vi har én banestrekning som går fra sør til nord, er toget fortapt hvis banen må stenges. Hadde vi hatt en Solørbane med strøm, kunne denne vært redningen i situasjoner som de vi nylig har opplevd med flom og ras i Gudbrandsdalen. Men det har vi ikke.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa skal slippe å få skylda for all elendigheten i tog-Norge. Det vi ser nå, er resultatet av 50 års unnfallenhet i samferdselspolitikken fra mange regjeringer. Utrolig nok har ingen sett behovet for vedlikehold og utbygging av skinner, tuneller, bruer og kjøreledninger. Ingen har reagert på tall som viser at Norge har Europas tregeste tog. Vi er litt raskere enn Albania og Tyrkia, men for øvrig går alle europeiske togselskaper oss en høy gang. Da NSB og Jernbaneverket skilte lag i 1996, var intensjonen at NSB skulle kjøre tog mens Jernbaneverket skulle eie og drifte jernbanenettet. Fra 1996 til 2008 ble vedlikeholdsbudsjettet halvert.
Fornyelsesraten er et tall som sier noe om vedlikehold. Tallet forteller hvor stor del av et anlegg som erstattes av nye komponenter. Hvis fornyelsesraten er på fem prosent, så er hele anlegget fornyet i løpet av 20 år. I Jernbaneverket har fornyelsesraten de siste årene sunket til 0,5 prosent. Det vil si at det tar 200 år før alt er fornyet. Så det blir nok gode tider for trailersjåførene i årene som kommer. Og litt flere samvittighetskvaler for de av oss som er Miljøfyrtårn, Svanemerket osv. Distribusjon er en vesentlig faktor for det aktive miljøarbeidet i den grafiske industrien.
De tillitsvalgte i Jernbaneverket mener at en effektiv opprustning krever penger, planlegging og dyktige medarbeidere. Det fins blant annet i dag ingen jernbanefaglig utdanning på masternivå i Norge. Hvis det er en viktig del av løsningen, bør den snarest komme på plass.
Før toget går for alvor. Vi er farlig nær.
Lasse Andreassen
Redaktør
