Vi har akkurat fått resultatene fra det som vel må være tidenes mest kontroversielle valg. Terrorhendelsene i sommer førte til en dempet valgkamp uten store sverdslag – noen mener sågar at debatten var litt for dempet og rolig. Valgets store overraskelse var likevel ikke at enkelte partier gikk svært mye fram eller tilsvarende tilbake i oppslutning. Den lave valgdeltakelsen forundret derimot både valgforskerne og de fleste av oss andre. Det var ventet rekordoppslutning, men oppmøtet var helt ordinært – mange steder til og med lavere enn tidligere.
Stadig flere lar være å stemme i kommune- og fylkestingvalg fordi de mener at lokalpolitikken ikke har særlig innflytelse på deres livs- og arbeidssituasjon. Det er en feilslutning. Lokale, politiske beslutninger har i stor grad innvirkning også på vår grafiske hverdag.
Lokalpolitikerne er i disse dager i full vigør med å hestehandle om ordfører- og varaordførerposisjoner og om innflytelsesrike plasser i formannskap, komiteer og utvalg. De fleste av oss er ikke videre opptatt av hvordan disse forhandlingene ender, men det bør vi faktisk være. Også vi som driver grafiske virksomheter bør følge med og følge opp våre nye folkevalgte og forsikre oss om at de fatter vedtak som er i vår interesse – og i hvert fall ikke det motsatte.
Kommunestyret kan ikke gjøre mye med skattetrykk, avgifter og overordnede lover og forskrifter. Men det er det enkelte kommunestyre som for eksempel bestemmer over eiendomsskatten. Den varierer kolossalt fra kommune til kommune, og er et evig tema i alle valgkamper. De folkevalgte kan også bidra sterkt til at kommunen legger godt til rette for et sunt næringsliv, for eksempel gjennom etablering av næringshager, gründeropplæring og – støtte, tilgang på gode lokaler og tomter, god lokal infrastruktur, regulering av næringsarealer, nok boliger til dine ansatte osv. Ikke minst bør vi argumentere for at våre kommuner er ”ja”-administrasjoner som ikke sier nei til noe dersom det ikke fins veldig gode grunner til det.
Kommunen kan også gjøre sitt til at lærlingordningen kan fungere etter intensjonene. Per i dag er det stor mangel på slike plasser, noe som fører til at mange elever ikke får fullført sin videregående opplæring – noe de faktisk har lovbestemt rett til. Kommunen har liten innflytelse på betingelsene næringslivet tilbys, utover at de kan øve press for å forbedre dem oppover i systemet. Derimot kan kommunen selv ta inn flere lærlinger i sine virksomheter og forbedre sin inforasjon og støtte til bedrifter – for eksempel trykkerier – som kan tenke seg å bidra. Et vanlig kvantitetsmål rundtom i landet, er 1 lærling per 1000 innbyggere. Det er langt dit.
Så vær så god, lokalpolitikere! Nå er det deres tur. Vi har gjort vårt – i alle fall vi som stemte.
Lasse Andreassen
Redaktør
