Forbrukerombudet har akkurat offentliggjort sin oversikt over mottatte klager i 2011. Det samlede antall skriftlige henvendelser til Forbrukerombudet i fjor var 8835, noe som er 386 flere enn året før. Klarest er økningen når det gjelder levering av uadressert reklame og gratisaviser. FO mottok 602 klager på uadressert reklame og 422 klager på gratisaviser. Dette er nesten en fordobling i klagetallet sammenlignet med 2010, noe FO gjør et stort nummer av i sin pressemelding. ”Fordobling” høres unektelig voldsomt ut, men se litt nærmere på tallene!
I overkant av 1000 klager fra en befolkning som runder 5 millioner neste uke, er ingen bombe. Men bruker man tallene kreativt, får motstanderne av papirbasert reklame vann på mølla. ”Fordobling” er ille. ”500 flere klager” gir liksom ikke samme snerten. Gratisaviser som distribueres til samtlige norske husstander har et opplag på rundt 1,9 millioner. Av disse har sikkert noen hundre tusen reservert seg. Jeg har ikke klart å finne det nøyaktige tallet, men det spiller ingen rolle for resonnementet. La oss si at 300.000 har reservert seg i Brønnøysund. 1000 av disse mottar likevel reklame eller gratisaviser, hvilket er uheldig. Men det er tross alt bare 0,33 prosent, noe jeg vil kalle et ubetydelig problem i den store sammenhengen.
Myten om at nordmenn flest hater kundeaviser og reklamesendinger er seiglivet. Publiseringstall både fra norske og danske kjeder som aktivt bruker postkassedistribuert reklame, forteller en annen historie. Deres kunder bruker tilbudsavisene planmessig for å orientere seg i markedet og sjekke de beste prisene. Flere kjeder har i ulike sammenhenger uttalt at hvis de hopper over tilbudsavisene en uke, så kan det umiddelbart og direkte avleses i butikkenes omsetningstall. De nettbaserte kundeavisene har ikke på langt nær den samme gjennomslagskraften.
Forbrukerombudets beskrivelse av fjorårets klagesaker virker noe indignert på vegne av en håndfull misfornøyde forbrukere. ”Alle” hater reklameaviser, men faktum er altså at flere hundre tusen nordmenn bruker dem til å bli bedre forbrukere. Det er vel også fornuftig forbrukerpolitikk?
Lasse Andreassen
Redaktør
