Partiell eller hel foliering og lakkering med matt, høyglans eller noe der i mellom. Det var hva Komfi viste på Drupa. Besøkere hevet betraktelig på øyenbrynene over hvor langt det tsjekkiske firmaet hadde kommet siden forrige Drupa. Det som startet som ett lavprisalternativ har blitt til en viktig aktør i bransjen for å skape merverdi på trykk. Man kan dele opp foredlingen i to hovedgrupper. Den ene er å legge på laminat eller folier og den andre er å påføre en flytende lakk.
– Vi har mulighet til å kjøre på mange lag med flytende lakk og dermed skape spesialeffekter i trykket. Du påfører kanskje tre lag lakk, deretter ny uv-herding, fulgt av åtte lag og ytterligere en eksponering med uv-lys. Så lenge du ikke når opp til skrivehodene kan du legge på så tykt du vil, sier Bo Heiwe som driver Komfis kontor i Norden.
Han tenker på Komfis maskin Spotmatic 54. Den tar også hensyn til at digitaltrykk iblant ligger ujevnt på arket. For hvert ark begynner den med å sjekke passmerkene, slik at den partielle lakkeringen havner på nøyaktig riktig sted.
På spørsmål om hvorfor Komfi har så stor suksess nå svarer Bo Heiwe at det dels kommer av at opplagene går ned samtidig som kravene til avanserte effekter øker, dels at Komfi har et veldig attraktivt utviklingsmiljø i et land med sterke ingeniørtradisjoner, kombinert med et relativt lavt kostnadsbilde.
Den mest avanserte maskinen som ble vist på Drupa er Komfi Amiga 76. Den koster 75 000 euro og arbeider helautomatisk. Jeg laster inn mine trykkark i ene enden og kan siden hente den ferdigbehandlede pallen ved avleggeren. Maskinen er konstruert for å kunne være i gang døgnet rundt.
– Denne maskinen kan både arbeide kaldt og varmt med å legge på laminat. På vinyl og etiketter vil du sikkert legge på laminatet kaldt. På papir vill du varme sylinderen til 110 grader og sikre at laminatet fester ordentlig på papiret. Eller så velger du en mellomting, for å gi mindre støttevarme om du har et litt ujevnt, men varmefølsomt materiale som du skal applisere på, sier Bo Heiwe.
– Vi stiller inn formatet automatisk og overlappingen gjøres elektronisk. Det viktige er at maskinen aldri stopper men hele tiden fører materialet fremover. Derfor har vi en flyvende kniv og en dancer, hvilket gjør at laminerings-appliseringen alltid gjøres i samme hastighet.
– Etterpå har vi tre sider der laminatet er innenfor arkkanten for å kunne jevnstøte og skjære arkene buntvis, sier Bo Heiwe og viser et ferdig ark.
Toneren i tonertrykk består for det meste av voks eller plastgranulat og en mindre del er pigment. Plasten gjør att toneren smeltes fast på substratet.
– Dette kan du utnytte for å gjøre en partiell lakkering av tonertrykk, om du for eksempel skriver mottakerens navn og vil at akkurat det skal være glattet, sier Bo Heiwe og tar frem et kort som Billes har produsert. Der trykket de først vanlig og la deretter på et seglaminat. Så la de trykket i sin Indigo og trykket et unikt budskap oppå laminatet. Deretter ladet de lamineringsmaskinen med en gullfolie istedet for laminatet. Når de så kjørte det igjennom med varme, så festet folien kun på de digitaltrykte overflatene.
