I Norge kaster vi mat for 20 milliarder kroner hvert eneste år. Det tilsvarer 355 000 tonn mat. På verdensbasis er verdien av matsvinnet opp mot 400 milliarder dollar. Disse dystre tallene er bakgrunnen for BAMA-initiativet Riktig emballasje for redusert matsvinn.
Ved å utvikle emballasje som er tilpasset forskjellige typer matvarer, som både forbedrer kvaliteten og holdbarheten, skal man få forbrukerne til å kaste mindre mat.
BAMA har definert matsvinn som sitt viktigste miljømål, og ønsker å væI følge en bransjeundersøkelse blant matindustribedrifter, foretatt av Matvett i 2014, svarer 7 av 10 bedrifter at arbeidet med matsvinn er forankret i bedriftens overordnede strategi. Derimot svarer kun 3 av 10 at arbeidet er inkludert i bedriftens miljø- og kvalitetsarbeide en foregangsbedrift for bærekraftig utvikling innenfor sine produktområder.
Emballasjen spiller en viktig rolle for å sikre produktkvalitet og redusert matsvinn. BAMA arbeider med å videreutvikle riktig emballasje til sine produkter. Et eksempel er steinfrie druer. Etter at disse druene ble pakket i egnet emballasje direkte etter innhøsting, ble svinnet fra høsting til forbruker redusert med 75 %. Tidligere lå svinnet på druer solgt i løs vekt på 15 – 20 prosent.
Det siste året har BAMA kartlagt fotavtrykket for i underkant av 100 produkter. Målet er å optimere emballasjen og hindre matsvinn i verdikjeden. I noen tilfeller vil det bety økt emballasje for å sikre høy kvalitet og redusert svinn. –Det er viktig for oss å synliggjøre hvilket fotavtrykk (CO2) de ulike emballasjeløsningene har samtidig som vi kommuniserer emballasjens rolle mot forbruker, forteller Sylvia Lofthus, miljøansvarlig hos BAMA
Annett Malmo på Lexit Group, som blant annet produserer etiketter og forskjellige løsninger for produktmerking, deltar i prosjektet Riktig emballasje for redusert matsvinn.
Etiketten viktig
– Etiketten er utviklet fra å være en enkel informasjonsbærer til en viktig kanal for markedsføring. Samtidig som etiketten vekker kundens oppmerksomhet, er det fortsatt en viktig informasjonsbærer. Etiketten viser innhold, hvordan produktet skal brukes, holdbarhet, lagring og serveringstips osv. Det er viktig med informasjon om best før, emn også at den kan spises etter denne dato. Best før er ikke det samme som dårlig etter, sier Annett Malmo som også viser at etiketten kan benyttes til å forsegle forpakningen. Det blir ikke 1200 prosent tett, men gjør at innholdet holder seg på plass og man slipper å pakke om. Holdbarheten forbedres ved at produktet blir liggende i den opprinnelige emballasjen.
