
Intergraf arrangerte sin første europeiske emballasjekonferanse i Brüssel, denne lokket til seg et hundretalls deltakere.
E-handel, flyttingen till digitaltrykk og kravene til bioplast er de tre fremste endringsfaktorene i Europas emballasjeindustri. Det kom frem da drøyt 100 personer var samlet på Europas første emballasjekonferanse, arrangert av Intergraf.
Til tross for at konferansen var kostnadsfri og at Grafiska Företagen og Sweflex var med og støttet den, så hadde ingen svenske foretak og kun ett norsk valgt å delta.

Kestutis Sadauskas fra EU-kommisjonen sa at det er umulig å si noe generelt om emballasjer.
– Om noen rydder regnskog og utrydder arter for å dyrke sukkerrør og lage bioplast, så er det en dårligere løsning enn om plasten lages av olje, sier Kestutis Sadauskas og uttrykker samtidig skepsis om muligheten for islenderne å gjennomføre det totalforbudet mot plast som de har besluttet.
Smithers Pira har gjort en kartlegging av hvordan den europeiske emballasjebransjen kommer til å utvikle seg de nærmeste fem årene. De konstaterer at bransjen vokser med drøyt to prosent i året og at plastbruken stort sett kommer til å øke proporsjonalt med dette.
– Til tross for den enorme debatten om overgang til fiberbasert råvare, så kommer plasten til å forsvare sin stilling innen fleksible, konstaterer Anna Krolak fra Smithers Pira. Hun påpeker videre at problemet med gjenvinning fortsatt finnes når beskyttelse skal løsnes fra en papirbærer.
Forbrenner plast
Men her hadde professor Peter Ragaert fra universitetet i Ghent noen tanker rundt gjenvinningen. I Norden, hvor vi gjerne forbrenner plasten og benytter den som fjernvarme, synes han at vi har gjort det enkelt for oss.
– Det finnes flere andre muligheter. Plasten består av flere sjikt med ulike egenskaper, for å holde oksygen ute og beskytte næringsmiddelet. Gjennom å benytte et lim som lett oppløses mellom disse sjiktene kan de separeres og gjenvinnes. Eller også varmer man opp plasten til 400-500 grader slik at den fordampes. Den gassen kan ivaretas og benyttes som energi.

Peter Ragaert minner også om at det absolutt viktigste er å velge en emballasjeform som bevarer matvaren. Kokt skinke holder bare i fire dager om den ikke emballeres med flersjiktsfilm og med en oksygenfri gass i emballasjen. Med denne emballasjen holder den til gjengjeld i fire uker.
– Her har vi testet både med bioplaster og vanlig plast. Bioplasten slipper igjennom 1,2 prosent sammenliknet med plastens 0,5 prosent på en ukes tid, men det er fortsatt under grenseverdien på to prosent, så det er ikke et problem.
Analyse av karbondioksyd
Bernd Brandt fra tyske Denkstatt har analysert CO2-belastningen (karbondioksyd) fra næringsmiddelproduksjon kontra produksjonen av emballasje. Han viser til at svinnet i form av CO2 blir sju ganger så høyt når man unnlater å emballere matvarer optimalt, sammenliknet med når man sparer inn på emballasjen.
– Om alt av næringsmiddelet forbrukes på en gang, er det selvsagt mest optimalt å ikke emballere i det hele tatt. Men det er meget uvanlig at virkeligheten ser slik ut. I stedet har vi flere faktorer som stiller økte krav til emballasjen.
– Vi ønsker å ha ned mengden salt og sukker og minske konserveringsstoffene. Alt det er ellers slikt som bidrar til å konservere næringsmiddelet. Færre personer i hver husholdning gjør også at vi vil ha mindre emballasjer for å redusere matsvinnet. Men dette øker jo mengden emballeringsmaterialer per person.
Vekst innen digitaltrykk
Digitaltrykk var med i mange presentasjoner. Veksten i prosent er høy – spesielt hva angår trykk direkte på bølgepapp, uten å benytte liner. Her snakker vi om 40 prosents årlig volumøkning – dog fra meget lave nivåer. Om fem år regner Smithers Pira med at seks prosent av all emballasje er digitaltrykt. Ettersom markedet hele tiden vokser, ser de ikke noen egentlig minskning for noen av de andre trykkemetodene. Samtidig påpeker de at emballasjemarkedet er meget tilpasset de enkelte landene. Derfor er det store forskjeller fra land til land, både når det gjelder valg av emballeringsmaterialer og hvem man handler fra.

Heidi Graff, RR Print
RR Print er stadig ute og spaner for å finne produkter som passer svenske og danske emballasjefirmaer. Deres administrerende direktør Heidi Graff hadde også tatt turen til Brüssel.
– Jeg reiste hit for å få vite om nye trender og se om vårt foretak er på rett spor. Jeg var redd for at vi kanskje har gått glipp av noe.
– Det er nyttig å lytte til mange og få bekreftet de anelsene man selv har. Noe som derimot frustrerer meg, er at følelser og religion virker å ha tatt over i emballeringsbransjen. Hvordan skal et foretak kunne legge en langsiktig plan for sitt økologiske arbeid når beslutningene kastes hit og dit, avhengig av hvem som roper høyest denne uken?
– Emballasjekritikerne skulle bare vite hvor villige tilvirkerne er til å gå inn i dialog omkring hvordan bransjen skal utvikles.

Frank Sørensen fra Emballagegruppen
– Næringsmidler, kontakt og material (LKM) og kompostering er slikt som Intergraf fokuserer på – og det er også det som interesserer oss. Derfor er en slik dag veldig nyttig. Noe som likevel frustrerer oss er at man ikke lykkes med å innføre enhetlige regler for emballasje i alle EU-land. Bare vi skal eksportere mellom Danmark og Sverige, så må vi tilpasse oss særlover.
– Noe som har overrasket meg under dagen, er de høye veksttallene for digitaltrykk på bølgepapp, der man hopper over lineren og trykker direkte på kartongen.