Har Drupa svarene på bransjens utfordringer?

Etter åtte års pause kan vi igjen ta turen til Drupa for å se hva leverandørene mener vi trenger.

Pandemien satte en stopper for Drupa 2020 og hadde også nesten tatt livet av Drupa-organisasjonen, som lever av å gjennomføre denne ene grafiske messen en gang hvert fjerde år. De gjennomførte en minimalistisk digital messe i 2021, noe ingen siden har etterspurt. Deretter dro de rundt og holdt en rekke lokale konferanser, som var med på å gjenskape dem som organisasjon, sier direktør i Drupa, Sabine Geldermann. Dette har ifølge Sabine Geldermann gjort at de nå har fått en enda bedre føling med bedriftene og markedet og kan derfor arrangere et arrangement som reflekterer markedets behov.

Messen ser ut til å være litt mindre enn forrige gang jeg var på Drupa i 2016. 18 haller er i bruk, men det kan ikke utelukkes at ombygginger og sammenslåinger spiller en rolle.
Det er litt over 1500 utstillere fra 49 land. Kina er representert med de aller fleste utstillerne – mer enn 380. Seks utstillere er fra Danmark, 10 fra Sverige og 1 fra Norge.

De seks største trendene

For sjette gang siden 2000 hadde Drupa innkalt pressen til en Pre-Drupa Press Briefing, hvor 18 av de største utstillerne hadde valgt å fortelle om deres opplegg for Drupa. De fleste gjorde et poeng av å fortelle hva de så i markedet og forklarte dermed også innsatsen. Og det er ganske stor enighet om trender eller utfordringer bransjen står overfor, selv om de vektlegger dem litt annerledes.

1. Bærekraft

Direktør i Koenig & Bauer og leder av styringsgruppen Drupa Committee, dr. Andreas Plesske, nevnte bærekraft som den første og største globale trenden. Han sier:

– Bærekraft er overalt. Det er ikke bare lover og regler. Den er i stor grad drevet av de store varemerkene og sildrer så stille og rolig ned gjennom markedet. Vi kan like godt venne oss til det. Den er kommet for å bli. Den gode nyheten er at det ikke kommer i konflikt med våre egne ønsker om å drive virksomhet. Kostnadene til energi og råvarer har eksplodert og ved å jobbe målrettet for å redusere disse hjelper vi både verden og oss selv.

Men bærekraft er mye mer enn å redusere avfall og energiforbruk. EU jobber med et prosjekt for å rydde opp i den skogen av sertifiseringer som finnes, noe som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å ta bærekraftige valg om f.eks. materialer. Men det er i hvert fall klart at en stor del av tilbyderne har budskap om at de har lavere energiforbruk eller bruker nye teknikker som reduserer svinn.

2. Digitalisering

Alle tilbydere, uten unntak, nevner digitalisering som en av de største og mest relevante trendene. Med dette mener de først og fremst at digitale teknologier vil stå for den største veksten de neste årene, akkurat som de har gjort de siste årene. Man skulle tro, med alt snakket om toner- og inkjetbaserte trykkpresser, at de allerede sto for størstedelen av produksjonen i dag, men det er langt fra tilfelle. Det er flere grunner til at de ikke gjør det (f.eks. hastigheter og priser), men det betyr også omvendt; at potensialet forblir enormt ettersom både priser og hastigheter blir stadig mer fordelaktige.

Det andre som digitaliseringen dekker over er at alle prosesser i økende grad blir digitale. Det bringer oss over til integreringen, som også vil være et av Drupas store buzzwords.

3. Integrasjon

Integreringen av prosesser, både internt i selskapet, men også mot underleverandører og kunder, står overfor noe som kan minne om en revolusjon. En fremtid hvor det meste skjer automatisk og bare skal godkjennes. For kun på denne måten kan du få en effektiv og mindre feilbeheftet flyt av data og produkter.

Mange integrasjonsløsninger har vokst ut av ulike programvarepakker, som har hatt spesifikke mål for en effektiv produksjonsflyt. Derfor tilbys det totale integrasjonsløsninger fra selskaper som ESKO, Hybrid Systems, HP, Canon, Heidelberg og Müller Martini, for å nevne noen.

4. Automatisering

Integrasjonen fører også til automatisering. For når data flyter fritt, kan handlinger gjøres uten at en person trenger å beslutte det. Derfor kan man også sette inn automatiske programvarehandlinger på for eksempel e-postforespørsler, produksjon kan startes hvis dokumentet er klart og maskinen er ledig og roboter kan settes inn for å ta seg av det mekaniske, tunge og tidkrevende oppgaver som å flytte rundt på råvarer og ferdige produkter.

Det er ingen tvil om at vi vil se mange automatiseringsløsninger hos Drupa. Flere av dem ble til og med båret av tidens store beist i åpenbaringen – KI.

5. Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Automatisering blir også sett på som en del av svaret på en av tidens store utfordringer – mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke bare i Norden at gjennomsnittsalderen er uvanlig høy i grafiske bedrifter. På grunn av effektivisering og konsolideringer har det i mange år ikke vært den store etterspørselen etter nye folk, men nå går det opp for de fleste at forsyningskjeden er brutt. Derfor finner bransjen dels opp jobber som kan tiltrekke seg unge, dyktige folk, og dels innfinner seg med at mer skal automatiseres, fordi ingen lenger gidder å flytte rundt på paller eller legge papir og plater i printeren.

Mye tyder på at vi kommer til å se ganske mange løsninger rettet mot akkurat dette problemet. Canon, Komori (MBO), Zünd og Horizon har demonstrert robotdrevne løsninger ved tidligere anledninger, og denne gangen vil enda flere tilby dette, bl.a. ECO3 og HP.

6. Økende etterspørsel etter emballasje og etiketter

På globalt nivå får vi en stadig større middelklasse. Folk har mer penger mellom hendene og etterspør flere varer. Dette kan avleses direkte i etterspørselen etter emballasje og etiketter, som fortsetter å vokse. Dette viser seg også ved at stadig flere leverandører av spesielt printere kommer med løsninger rettet spesielt mot etikett- eller emballasjeproduksjon. Det vil neppe være en printerleverandør som ikke tilbyr en eller annen type utstyr i dette segmentet. Så her blir det mye å se på.