Etikettindustrien er samlet sett en robust og stabil bransje med mange år med global vekst. Koronapandemien ga enda mer vekst, ettersom folk ikke kunne gå ut og bruke pengene sine, men i stedet økte forbruket av varer.
Så led vi mangel på etikettmateriale på grunn av streiker i Finland og etter korona falt forbruket tilbake til et mer normalt mønster. Så der den årlige veksten var tosifret under pandemien, er den tilbake på et mer normalt ensifret nivå, sier Haim Levit, senior visepresident i HP i en kommentar på Drupa.
Etikettbransjen regnes også for å være den bransjen innen den grafiske verden som har omfavnet digital teknologi i størst grad. Selv om flexo fortsatt er den dominerende teknologien, forventer Haim Levit og flere andre at digitaltrykk vil bli den dominerende teknologien i etikettindustrien innen maks 20 år.
Derfor ser vi mange leverandører som tilbyr digitale etikettmaskiner. Noen har vært i bransjen lenge og er svært dominerende (for eksempel HP med mer enn 2300 etikettmaskiner over hele verden). Men på Drupa var det tydelig at mange andre vil ha en del av kaka. Den digitale varianten spenner fra tørre og våte toner til nesten alle varianter av inkjet. Vi har benyttet anledningen til å se nærmere på de nyeste løsningene fra HP, Canon, Epson, Gallus (Heidelberg), Konica Minolta, Durst og Xeikon, men det er selvfølgelig mange flere.
HP
På etiketter var HP Indigo 6K-serien og den helt nye HP Indigo V2 spesielt i søkelyset. Begge maskinene bruker såkalt Liquid Toner. 6K-serien er HPs bestselger, som stadig kommer i nye varianter. Men en av utfordringene med denne maskinen er at for hver farge som trykkes må det være en rotasjon av trykksylinderen før fargen kan overføres fra trykksylinderen til mediet.
Denne utfordringen er løst i den nye V12 ved å ha et veldig langt belte langs de seks trykkestasjonene i stedet for en trykksylinder. Så i stedet for å ha en sylinder som kan holde et trykk, har du et kontinuerlig belte som holder samme hastighet enten du skriver ut en eller seks farger. Går du opp til sju eller tolv farger, må beltet gå rundt en gang til før fargen overføres.
Denne teknologien kaller HP LEPx i motsetning til den tradisjonelle LEP. Haim Levit sa på en pressekonferanse i Drupa at han ser for seg at LEPx vil migrere til de andre HP-maskinene som for tiden bruker LEP-teknologi og bli tilgjengelige både for vanlig og emballasjeutskrift.
Xeikon
Xeikon, i likhet med HP, bruker elektrostatisk teknologi i de fleste av sine etikettskrivere. Unntaket er den nye Panther PX3300HD. Det er en inkjetprinter utviklet for å beskytte Xeikons posisjon som etikettleverandør, fordi de etter eget utsagn føler at mange kunder ønsker forskjellige teknologier tilgjengelig, på grunn av at de har ulike fordeler.
Per Larsson fra Xeikon Scandinavia forteller at den splitter nye TX500 er Xeikons første etikettskriver som bruker den nye Titon-tonerteknologien. Toneren er utviklet for å kunne skrive ut på varmefølsomme materialer som f.eks. tynn film og papirbasert fleksibel emballasje. Dette åpner for et helt nytt bruksområde for elektrostatisk utskrift i næringsmiddelindustrien, da toneren er matkompatibel, motstandsdyktig mot varme, kjemikalier og slitasje og ikke trenger ekstra lakk eller laminering.
På Drupa ble TX500 også vist med en folieringsenhet fra Kurz, som gjorde det mulig å påføre gull, sølv eller holografisk film på emballasjen i en enkelt operasjon. Teknologien som brukes her kalles sleeking, hvor en sort varmefølsom toner trykkes på mediet og deretter dras filmen av folien. Når det kan gjøres uten at filmen fester seg til resten av motivet, er det nettopp på grunn av Titon-toneren, som ikke lenger er varmefølsom etter påføring.
Canon
Canon viste en etikettskriver på Drupa for første gang. Med vannbasert blekk er Canon klar til å ta opp kampen om matvaresegmentet. Den nye LabelStream 2000 er en inkjetprinter, som med sin ColorGrip-teknologi og lave tørketemperaturer kan skrive ut på de fleste medier, inkludert PE, PP og PET.
Hans Dalmeijer fra Canon forteller at den har et meget beskjedent vedlikeholds- og servicebehov. De fleste servicefunksjoner er automatiske og blekktankene er på tre liter og kan skiftes mens produksjonen pågår.
Gallus (Heidelberg)
Gallus viste sin Gallus One Inkjet som ble lansert i 2022, da som en ren digital maskin. Den har siden blitt oppgradert til seks farger pluss hvit, og på Drupa viste Heidelberg den i en ny hybridvariant, der den kan kjøres med inline flexo og stans, takket være modulkonstruksjonen.
Epson
Epson viste sine to Surepress L-6534 VW og L-4733 AW samt en ny konseptmodell som øker både hastighet og kvalitet sammenlignet med førstnevnte. Den nye modellen har ennå ikke fått navn, men ble vist på utstillingen. Den bruker et litt annerledes utskriftsprinsipp enn konkurrentene ved at den kjører en film fremover, som deretter holdes på plass mens et skrivehode beveger seg frem og tilbake over mediet. Så teknologien minner om den du kjenner fra storformat. Hastigheten er 13 m/min i en oppløsning på 1200 dpi.
Både harpiksblekket og skrivehodene er utviklet av Epson selv og gjør det mulig å skrive ut på både filmmateriale og papir, selv om blekket er vannbasert. Den skriver ut med CMYK + oransje og grønt. White er under utvikling og forventes å være klar før lansering.
Konica Minolta
Konica Minolta hadde ingen store nyheter på etikettområdet, men kan sies å ri på en god bølge med sin tonerbaserte AccurioLabel-serie, som etter HPs 6K trolig er den mest solgte digitale etikettskriverserien.
Toppmodellen er AccurioLabel som ble vist igjen på Drupa. AccurioLabel 400 håndterer papirbredder på opptil 330 mm. Den er tilgjengelig i fire eller fem farger med ny hvit toner. Hastigheten er opptil 39,9 m/min, mens oppløsningen er 1200 dpi.
Durst
Durst Group viste på Drupa sin nye hybride digitale etikettskriver KJet. Etter XJet er dette det andre felles utviklingsprosjektet med OMET, en italiensk spesialist på konverteringsmaskiner. KJet er en ende-til-ende-løsning som kombinerer OMETs doble servo flexo utskriftsenheter med Dursts inkjetteknologi.
På utstillingen viste de KJet i en full konfigurasjon med en un-winder og deretter i rekkefølge to flexo-enheter og en kaldfolieenhet, deretter den digitale inkjetenheten med CMYK pluss oransje, fiolett og grønn og dobbel hvit, før de kjørte den inn i ytterligere to flexo-enheter for ulike typer lakk, stansing (rota) og slitter før materialet returneres.
Den har en modulær oppbygning, så den kan skreddersys til hver enkelt kundes behov, sier Martin Leitner fra Durst.
Hybridteknologier
Som med elbilen ser det ut til å være et visst marked for hybridmaskiner. Det vil si digitale printere som tar i bruk elementer fra tradisjonell etikettproduksjon. Gallus og Durst har inkorporert flexo- og stanseteknologi i sine teknologier. Mark Andy, som vi ellers ikke har nevnt her, har noe lignende. Alle er maskiner som kan konfigureres modulært med det du trenger. Som nevnt viste Xeikon en inline folieringsteknologi fra Kurz.
Akkurat disse løsningene viser at etikettproduksjon er litt av en «vrien» øvelse, siden utskrift bare er en del av å lage en etikett, og markedet etterspør helt klart ende-til-ende-løsninger der man kan bruke de digitale fordelene i samspill med andre teknologier etter hva prosessen krever.
Utviklingen vil garantert fortsette med stor entusiasme, ettersom det fortsatt forventes et marked.
