Torsdag 12. desember hadde Sør -Norge den høyeste kraftprisen siden 2009. For strømintensive bedrifter som trykkerier blir det ekstra merkbart. Sign & Print har snakket med noen i bransjen om dette hete temaet.
De norske vannmagasinene er fulle, men strømprisene skyter likevel i været. At Norge er knyttet til det europeiske kraftnettet, betyr at de dyre prisene «smitter». Noe som skaper sinne og frustrasjon.
Ålgård Offset er et av Norges største trykkerier og har en stor maskinpark i lokalene i Rogaland. Daglig leder Gaute Jakobsen sukker høyt når Sign & Print ringer:
– Det er helt krise for oss. Hoppet i kraftprisen som var på torsdag betydde en ekstra kostnad på 50 000 kroner for oss. På bare en dag!
Da har de enda en fast prisavtale på halve forbruket, og hadde ikke det hatt, ville det ha vært dobbelt så dyrt.
Private husholdninger mottar støtte fra staten hvis strømprisen overstiger 91,25 øre inkl. mva per time. Staten dekker da 90 prosent av beløpet som overstiger dette. Men den ordningen gjelder ikke for bedrifter. Gaute Jakobsen etterlyser en støtteordning også for bedrifter.
– Historisk sett har vi hatt en stabil kraftpris på 50 øre, det er ikke mulig å drive et firma når prisen hopper som den gjør nå. Det blir aldeles for uforutsigbart. Og vi kan ikke ta det ut på kundene heller. Vi må prøve å påvirke gjennom kanalene vi kan gjennom for eksempel næringslivsorganisasjoner, sier han.
Det er heller ikke så mye de kan gjøre seg selv for å forbedre situasjonen. Lokalene blir oppvarmet med restvarme fra maskinene, og all belysning er byttet ut med mer energieffektiv LED-belysning. Ålgård Offset har også sett på å sette opp solcellepaneler, men beregningene viste at det bare ville generere noen få prosent av strømmen de bruker. Det som drar mest er maskinene, og det er ikke mye å gjøre noe med, de må rulle.
Fastpris og dieselvarmer
Imidlertid har alle ikke blitt rammet så hardt denne gangen. Tønsbergtrykkeriet Cicero digital og Grafisk gjorde kraftige tiltak allerede ved den forrige energikrisen vinteren 2022. Daglig leder Arne Bülow-Bernntzen dro til Clas Ohlson for å kjøpe lavenergilamper for hele trykkeriet.
– Vi byttet ut rundt 100 lampesystemer. Men vi har tatt flere tiltak, og det viktigste er at vi bandt strømavtalen vår på 80 øre for et år siden, og den avtalen er gyldig i to år til. Det gjør det absolutt dyrere om sommeren, men gir en forutsigbar pris hver måned, sier han og fortsetter:
– I tillegg har vi erstattet det gamle ventilasjonsanlegget på taket og satt inn en varmepumpe i stedet. Det sparer mye, og når vi har det virkelig beinkaldt, har vi en dieselvarmer som vi kan ha innendørs.
Etterlyser støtte for solceller
Helge Gabriel Lundeby i Aksell Logistikk sier at energispørsmålet betyr mye for grafiske bedrifter.
– Det har vært vondt i flere år. Vi har blitt lovet av regjeringen at næringslivet skal få et system med rimelige fastprisavtaler, men det har ikke fungert. Jeg synes det er ille at det hopper og spretter så mye, og at vi er avhengige av om det blåser eller er sol i Tyskland, sier han.
For sin egen del har Aksell Logistikk klart å sikre en god avtale gjennom en kraftmegler som omfatter 90 prosent av forbruket.
– Det er fordi vi er store at vi kan gjøre det, men for et lite trykkeri er det mye vanskeligere å få en slik avtale.
Ifølge Helge Gabriel Lundeby hadde en løsning på problemet vært å dele energimarkedet i to. Et nasjonalt marked for behovet i landet, og et europeisk marked der overskuddsenergi kan selges ved behov. Men veien der går gjennom EU og er byråkratisk og vanskelig.
Støtte for å investere i solcelleanlegg er en annen mer konkret løsning her hjemme.
– Det er noe jeg har ventet på, det er ikke økonomisk forsvarlig å investere i solceller slik det er nå. Det er mye snakk om at industrien skal elektrifiseres, men da må vi ha tilgang til kraft også, og strømproduksjonen må øke, sier Helge Gabriel Lundeby.
Problemer med høye topper
Merkur Grafisk skal flytte til nye lokaler på Langhus neste år, som blant annet vil gjenbruke varmen fra maskinene og installere et solcelleanlegg som vil generere omtrent 900 000 kWh årlig, omtrent halvparten av det forventede forbruket. De har også klart seg bra til tross for høye pristopper.
– Som det er i dag, har vi klart å sikre fordelaktige langtidskontrakter, så vi er ikke så berørt. Men generelt er det en stor belastning for bransjen at energimarkedet er så ustabilt. Det er det ingen som tjener på, og det er et problem for Norge og hele Europa, sier Kjetil Sjøeng, daglig leder i Merkur Grafisk og styreleder i Grafisk Bransjeforening.
«En nasjonal hodepine»
De høye strømprisene er også et problem som diskuteres flittig i Norsk Industri, som Grafisk Bransjeforening er en del av. Ikke minst forskjellene som er i ulike deler av landet. Torsdag 12. desember kostet strømmen 18 øre i Nordland og over 13 kroner i Sør-Norge.
– Vi har en situasjon ingen er fornøyd med og til og med energiministeren har gått ut og bannet på TV og uttrykt en oppgitthet. På toppen av det er det en konkurransevridning internt i Norge fordi prisene er så forskjellige i landet. Jeg vil si at det har blitt en nasjonal hodepine, sier Robert Wright, Bransjesjef i Grafisk Bransjeforening.
På et politisk plan har blant annet Arbeiderpartiet gått ut med at kraftlinjene som går til Danmark ikke skal fornyes. Imidlertid handler det om langsiktige løsninger. På et kortsiktig plan har NHO og Norsk Industri forhandlet frem avtaler som skal være mer fordelaktig for medlemmene.
– Det som anbefales er en fastprisavtale. Jeg vet at det har blitt diskutert om disse er tilstrekkelig gode, men det er det som er aktuelt i den nåværende situasjonen i alle fall, sier Robert Wright.
