Stibo Complete har investert i en ny høyhastighetsrobot i Katrineholm fra ECO3 for lasting av plater. Den sparer både tid og penger og avlaster de ansatte for 55 tonn plateløfting per år.
Det er formiddag på trykkeriet i Sörmland i Sverige. Bruksanvisninger fra Ikea og bladet «Vi lärare» trykkes samtidig som et turistmagasin om Skåne stiftes på offsettrykkeriet.
«Vi kjører veldig mange aviser og blader. Men også mange reklamejobber, sier Palle Jacobsen, administrerende direktør for Stibos svenske avdeling med anlegg i Katrineholm og Vimmerby.
«Arbeidsstyrken blir kanskje ikke yngre, men den blir kanskje eldre.»
Samtidig er mange av de ansatte på plass for å beskue den nye seksaksede kompakte høyhastighets Yaskawa GP180-roboten for platelasting som ECO3 har sørget for å få på plass. Det er den første installasjonen av denne roboten i Sverige.
Bak et sikkerhetsgjerde jobber den nye blå ansatte utrettelig. Paller med plater er kjørt inn, og maskinens pneumatikk, trykkluft, suger inn platene mens roboten løfter plate etter plate, rister av beskyttelsespapiret og plasserer platene for videre transport til CTP-maskinene hvor de eksponeres og produseres. Platene ruller deretter videre for å bli bearbeidet og videre ut i trykkeriet for å bli lastet inn i trykkpressene.
– Alt er nytt og erstattet. Det er laserprintere, transportbånd, sortering av platene og hvordan de kommer ut til forskjellige trykkpresser. Alt gjøres automatisk nå, sier Niels Henrik Nielsen, gruppeleder for prepress hos Stibo.
Eliminerer tunge løft
Investeringen beløper seg til ni millioner kroner.
– Bakgrunnen er å forbedre effektiviteten og at driftskostnadene øker. Vi ser på modernisering ved å installere nye maskiner, men også fjerne teknologi. Med det gamle oppsettet måtte en person manuelt laste 50 plater om gangen med tunge løft, sier Niels Henrik Nielsen.
Nå ruller man bare en pall inn i roboten, som deretter kan plukke opp 450 plater om gangen.
– Dette betyr at de som jobber i CTP-området ikke trenger å løfte 55 000 kilo per år. Nå gjør roboten det. Det sparer også tid fordi plater ikke trenger å lastes manuelt hele tiden, sier Niels Henrik Nielsen.
Er dette mest en tidsbesparelse eller en kostnadsbesparelse?
– Begge deler, sier Palle Jacobsen og Niels Henrik Nielsen i kor.
Det blir også mindre svinn med det nye oppsettet.
– Vi må fornye teknologien, og derfor bruker vi roboten for å hjelpe de ansatte og beskytte miljøet. Det er motivasjonen for dette, sier Niels Henrik Nielsen.
Installasjonen betyr også et lavere bemanningsbehov. To personer på vakt ved plateproduksjonen blir én. Men én av dem vil i stedet jobbe med prepress.
– I stedet for å gå dit og løfte plater manuelt, kan han håndtere filer og snakke med kunder. Vi har også en fyr som går av med pensjon neste år. Da trenger vi ikke å erstatte ham. I grafisk bransje er det ikke så ofte at nye unge folk kommer inn. Ved å unngå det tunge arbeidet kan de håndtere arbeidet lenger, sier Niels Henrik Nielsen.
«Den drikker ikke kaffe»
Roboten kan jobbe døgnet rundt om nødvendig. Den kan håndtere forskjellige platestørrelser. Roboten kan laste opptil 80 plater i timen, men det er ikke maskinen som begrenser mengden man at platene rekker å bli produsert.
Servicekostnadene for roboten beskrives som lave. Samtidig er den veldig stabil.
– Den drikker ikke kaffe og den spiser ingenting. Den gjør det du vil. Den bare står der og jobber, sier Niels Henrik Nielsen.
I Katrineholm er det ingen nattskift for CTP, men i teorien kunne en jobb ha stoppet tidligere fordi det var behov for noen til å gjøre det manuelle arbeidet. Nå kunne plateproduksjonen for en stor jobb fortsette utover natten uten behov for personell på stedet.
Tidligere måtte plateproduksjonen også settes på pause når magasinet med 50 plater var fullt og rullet videre til trykkpressene. Nå gjøres dette mens plateproduksjonen fortsetter.
«En drøm»
Én person som er fornøyd med den nye løsningen er Johan Dal, som jobber med prepress.
– Dette er perfekt. Vi har hatt maskiner som har vært feil i lang tid. Tanken er at det skal være en flyt der gutta i trykkeriet kan hente tingene sine. Det er en drøm å ha maskiner som fungerer. For meg gjør det ting enklere. Jeg vil kunne gjøre mer som er kunderelatert.
Meningen er at alt bare skal flyte, sier han.
– Så må vi se på det. Det skal være klart på vognene slik at trykkerne bare kan gå inn og hente dem. Jeg trenger ikke å ha alle teknikerne her for å fikse det fordi de hadde klippekort her med de gamle maskinene. Dette er suverent. Det kan ikke bli bedre.
Tidligere lastet han og kollegene 80 plater for hånd inn i magasinet, fire ganger om dagen.
– De største pallene rommer 650 plater, så det vil ta en uke før vi trenger å bytte, og da trenger vi bare å sette en pall på gulvet, sier Johan Dal.
Stibo Complete er veldig sterke
Stibo overtok driften i Katrineholm i 2016 etter at Sörmlands Grafiska gikk konkurs. Mange av områdene utenfor produksjonen står tomme og vitner om at mange flere en gang jobbet her enn de 85 personene som gjør det i dag.
I dag går driften utmerket. Det siste regnskapet viste en omsetning på 445 millioner SEK og et overskudd på 46,5 millioner SEK. I Sverige eier Stibo også Gigantprint i Norrköping og anlegget i Vimmerby, som ble kjøpt opp i forbindelse med V-tabs konkurs.
Mange roboter i Norden
ECO3 har også installert fire roboter i Danmark. Stibo har én i Horsens, og det er tre til ved andre danske trykkerier. Stibo skal også installere én ved trykkeriet sitt i Meldorf i Tyskland.
– Vi er den regionen hos ECO3 som har flest roboter. Det er omtrent ti på verdensbasis. Vi har kunder som har sett muligheten, sier Kenneth Rasmussen, salgssjef hos ECO3 for Norden og Baltikum.
– Det er mye fokus på at de nordiske trykkeriene skal være konkurransedyktige mot lavkostland og Baltikum, Tyskland og Polen, sier Michael Boeriis, salgssjef hos ECO3 for Danmark.
Det var han som solgte den første roboten av denne typen i verden.
– Trykkeriene må effektivisere, kutte ned på faste kostnader og bemanning. Vi er innovatører i Norden når det gjelder automatisering, effektivitet, arbeidsmiljø og så videre, sier han.
Med færre personer i produksjonen kombinert med et bedre arbeidsmiljø og mindre tunge løft, desto mer effektivt blir det, sier Michael Boeriis.
– Jeg tror at vi i Norden er mer fokusert på å hjelpe ansatte og lære oss noe som ikke krever bemanning døgnet rundt. Hvis trykkerne trenger plater klokken ett om morgenen, kan de trykke på systemet selv og kjøre nye plater uten å måtte få tak i ansatte, sier Michael Boeriis.
Roboten kan håndtere forskjellige formater på platene.
– Da vi installerte den første roboten hos Stibo i Danmark, hadde de seks forskjellige plateformater. Det fantes ikke noe system den gangen man kunne legge platene i som kunne håndtere så mange formater. Men roboten kan gjøre det fordi man kan legge pallene rundt på gulvet. Da tar den bare de størrelsene den trenger, sier Kenneth Rasmusen.
Mange offsettrykkerier har det tøft, og det er ikke så mange igjen av dem. Kan dere hjelpe de eksisterende med å tjene mer penger?
– Stibo hadde et team som løftet plater og tok seg av dem i produksjonen. Det har de ikke lenger fordi roboten har overtatt den funksjonen. På den ene siden kan man si at disse menneskene ikke har jobb. Men det har de, for nå jobber de med prepress ved en skjerm. De blir heller ikke slitt ut på samme måte av de fysiske kravene som var en del av det å være prepress-ansatt. Arbeidsstyrken blir kanskje ikke yngre, men den blir kanskje eldre. Vi må ta vare på de som blir igjen. Det blir færre trykkerier, men de blir større. Derfor må de håndtere flere plater for å kunne konkurrere i markedet, sier Michael Boeriis.
Samtidig trenger det ikke å være en stor operasjon for å dra nytte av fordelene med en robot.
– Vi har klart å gjøre dette i «vanlige» trykkerier som ikke trenger å være spesielt store, sier Michael Boeriis.
Lokal service
Det er mye som kan automatiseres i offsetproduksjon. ECO3-programvareløsninger kan for eksempel la kunden laste opp en PDF av et magasin, og ferdige plater kan produseres uten involvering av prepress-personell.
– Fordi vi er lokale, har vi service, vi har maskinvareingeniører, vi har programvareingeniører, og vi hjelper hverandre på tvers av landegrensene i den skandinaviske regionen. Vi skal være stolte av at vi har en organisasjon som raskt kan nå ut til kunder, sier Kenneth Rasmussen.
